Annonse

– Vi er så utrolig stolte av deg, Gudny!

Det var en lydhør gjeng som var samlet på Bedehuset fredag for å tilbringe en magisk «blå time» sammen med Gudny Hagen. De rundt 50 fremmøtte fikk være med på den spennende reisen fra Kongsvinger til Blåfjell, og fikk også med seg en sunn og god porsjon nissologi og nissosofi på veien.

– Blått har blitt en spesiell farge. Blåtimen kommer som en gave, som en trøst og forsoning over dagen like før det lysner, og som et mykt fløyelsteppe i ettermiddagstimen før mørket kommer, sa Gudny innledningsvis. 

Før hun tok hun salen med på sin reise fra oppveksten i Lia i Kongsvinger, via barnehagejobb i Oslo, og til det som har blitt ett av de største fenomenene innen barnekultur i Norge, benyttet hun anledningen til skape en referanse mellom historien om blånissene og det som skjer i USA i disse dager.

gudny hagen
Rødnissene har kortlue og langlue. Mens de har kortlua skal de gjøre nissestreker og nissegleder, og når tiden er inne tar de langlueprøven. Da er det på tide å tenke lange tanker. Foto: Irén Carlstrøm.

Blånissene er redde

– Trump er den største blånissen av alle. Blånissene stenger seg inne for konservere seg selv. De er redde for andre, og vil slippe å se, lukte og høre de som er annerledes. Men vi må ha håp for blånissen i USA. Samme hvor farlig og skummelt det kan virke, skal vi alltid ha et håp, sa Gudny. 

Dette er alvor pakket inn i rammer og beskrivelser som både barn og voksne forstår. Og det er det Blåfjell handler om. Historien ble skrevet for barn for 20 år siden, og har vært et fenomen siden den ble vist som julekalender på NRK for 17 år siden.

«Voksen» jente i liten kropp

Gudny Hagen ble født i Oslo, og bodde på Sander inntil familien bygde hus i Lia i Kongsvinger i 1957. Da var hun 3 år, og husker godt at alle i nabolaget hadde gode, gammeldagse dugnader, og hjalp hverandre med å bygge hus.

– Selv om jeg flyttet fra Kongsvinger da jeg var 20 år, har jeg vært i Kongsvinger hver uke i 40 år, inntil faren min gikk bort i høst, 95 år gammel. Nå har jeg ingen familie her, og det føles litt blått – som også er vemodets farge, forteller Gudny.

Hun forteller om en liten og spe, stille og beskjeden jente, som pleide å gå på besøk til nabodamene da det var misjonsmøter.

– Jeg spurte om jeg fikk lov til å være med, og da jeg var rundt 4-5 år fikk jeg sitte med damene og lukte på kaffe og kaker. Jeg likte å sitte å høre på praten og strikkepinnene som gikk. Jeg fikk strikkepinner selv, men kunne ikke strikke, så jeg flyttet bare maskene over på den andre pinnen, minnes hun.

Ellers var det mye skigåing. Tidlig om morgenen gikk hun og faren turer fra Lia via Bjønnmyra og Bæreia og opp til Bråtan på Speismark.

– Det var viktig å stå opp tidlig for å brøyte djupsnøen. Jeg konkurrerte jo mot karene, og da måtte jeg være først i løypa, sier hun.

Og at hun var en «liten voksen» som likte å få nye erfaringer viste seg også da hun som lita jente meldte seg inn i trekkspillklubben, sammen med bare godt voksne mannfolk. Ellers minnes hun godt både skolemusikken og etter hvert bymusikken der hun spilte klarinett, og ikke minst turen bymusikken hadde til Nord-Dakota i USA.

– Det har alltid vært så fint å komme tilbake til Kongsvinger, når jeg møter folk som lurer på åssen det er med a’ Gudny – som om jeg fortsatt skulle være ei lita jente, forteller hun med smil om munnen.

Ønsket noe mer vesentlig

Gudny fikk selv erfaring med utenforskap i oppveksten. Hun hadde en bror med en hjerneskade, og visste tidlig hvilke utfordringer det innebar. Da hun flyttet til Oslo som 20 åring, startet hun som praktikant i en barnehage, og etter å ha vært som førskolelærer i noen år, begynte hun å jobbe med hørselshemmede barn.

– Jeg utviklet metoder slik at de kunne se, oppleve, danse, leke og lære drama. NRK fikk nyss om det, og ville vite hvordan jeg underviste. Det var slik jeg fikk min første jobb i NRK, kan Gudny fortelle.

Hun ble forfatter til Portveien 2, og fire dager i uka spilte de inn programmene med Eli Rygg, Jarl Goli og sjiraffen, som alle barn av den tiden husker så godt.

– Vi spilte gjerne inn programmene på formiddagen, og de ble vist samme ettermiddag, så det var en annen tid enn barne-TV nå, ler hun.

Gudny var involvert i mange prosjekter i barn- og kulturavdelingen i NRK i Ada Haugs team, men begynte etter hvert å tenke på at hun ville skrive noe som var litt mer vesentlig enn de tidligere programmene.

– I barne-TV var det gjerne en konflikt, så skulle man skulle trøste, og så var alt bra. Jeg ville lage et større verk der konfliktene skulle gå over lengre tid, men der det likevel skulle være trygt og rituelt, slik at barn ikke skal legge seg og være redde, forklarer hun.

Barns behov for trygge rammer og ritualer

gudnyogsverre
Sverre Wold stilte sporty opp, og Dagny kledde på ham hele blånisseantrekket. Foto: Irén Carlstrøm.

Og slik er det i Blåfjell. Turte er en tenkenisse som sier hva hun tenker på. Ritualene for barna går igjen hver kveld. Vi husker alle  «Her kommer en gåte på en måte» og «I dag er i dag – i morgen er i morgen. I dag skal vi ikke tenke mer på det, men i morgen skal vi tenke på det». Dette er ritualer Gudny er opptatt av, slik at barn skal føle trygge før de legger seg.

Før Blåfjell hadde Gudny laget par julekalendre, blant annet Amalies jul og en julekalender på tegnspråk. Ideene til Blåfjell er veldig gjennomtenkte, og det ligger et sterkt verdibasert tankesett bak historien om blånissene og rødnissene.

– Amalies jul handlet om en liten rødnissefamilie, og jeg tenkte på hva som var motsatt av rødt. Jeg tenkte også mye på norsk natur, og så kom ideen opp om at jeg skulle lage en historie om de røde og de blå nissene som var redde for hverandre. Fra naturen hentet jeg inspirasjon fra den blå himmelen, den blå timen, de blå bærene, fjellene og alt jeg kunne finne av naturmystikk, forteller Gudny.

Utenforskap og hemmeligheter

Referansene fra Blåfjell er alltid dagsaktuelle. Rødnissene på gården må ha kortlue lenge før de får langlua. Når de har kortlua kan de tenke korte tanker, og de skal gjøre nissegleder og nissestreker og gjøre mange feil før de kan ta langlueprøven.

Rødnissen som skal til Månetoppen for å få langlue går seg bort, og ligger ute og fryser i Blåfjell. Blånissene er redde for rødnisser, for den som tar en rødnisse inn i Blåfjell må selv forlate hulen. Og alle blånisser vet at dersom man er ute etter blåtimen er over forsvinner og blir til en stjerne på julenatthimmelen.

– Det er Erke som finner rødnissen og gir henne asyl. Han tar henne med i den varmeste hulen, og Turte finner henne, og de blir venner. Men Turte skjønner at hun bærer på en altfor stor hemmelighet. Og mange barn bærer dessverre på litt for mange store hemmeligheter, sier Gudny ettertenksomt.

Hun sier at hun har utfordret sine egne fordommer i historiene sine, og mener at barns opplevelse av både utenforskap og det å måtte bære på tunge hemmeligheter er vanskelig, men at det er et håp.

– Vi må alltid ta opp disse spørsmålene. Det er så mange årsaker til at barn holder på hemmeligheter, og de må få rom til å åpne seg opp. Det skal så utrolig lite til før man faller utenfor, men det skal faktisk også utrolig lite til for å få folk innenfor igjen, mener hun.

Gudny Hagen har selv adoptert et barn fra Sør-Amerika, og trekker referanse til den nye presidenten i USA igjen.

– Det er noen som er så opptatt av at alle skal være like – og ha like luefarger som i Blåfjell. De er redde og murer seg inne. De bygger ikke broer, men murer. Men vi må ha tro og håp om at Grånissen ved havet – megleren – kan hjelpe til, sier Gudny.

Få ned de store spørsmålene på nissenivå

I oppfølgeren, Jul på Månetoppen, er det to hovedlinjer i historien. Den ene linjen handler om kampen om de fruktbare områdene, den andre om adopsjon og gjenforening.

Fil 22.01.2017, 10.20.15
Randi Ekren Erichsen og Sverre Wold i fullt blånisseantrekk. Det tok selvsagt en liten blånissedans til ære for den kunstneren og hele salen. Foto: Irén Carlstrøm.

– På Månetoppen vokser det noen spesielle bær, og hvem har rett til å plukke bærene? Er det de som kom først, eller de som mener de har krav på dem? Referansene til Israel og Palestina og hvem som har rett på landområder er tydelig, sier hun og fortsetter:

– Den andre linjen handler om reisenissene. De føder tvillinger på Blåfjell, men mister det ene barnet, som blir funnet og vokser opp som en annerledes blånisse i Blåfjell, og gjenforeningen mellom Storm og Jentungen.

Et fenomen som lever videre

Gudny lyktes i å selge inn den dyre julekalender-historien sin til NRK-ledelsen under et seminar de var på. Hun ble hjulpet av blåtimen, som plutselig kom gjennom de store vinduene under presentasjonen, og sa at akkurat slik skulle stemningen være på julekalenderen. Resten av historien kjenner vi alle.

– Det ble et fenomen. Plutselig så jeg barn som gikk med blånisseluer i grøftekanter på vei til barnehagen. Historiene, kostymene, skuespillerne, regien og musikken – alt gikk opp i en høyere enhet og ble til noe mer enn vi var vant til, forteller hun.

Historiene om Blåfjell og Månetoppen har også blitt til to filmer, og hun har blitt kontaktet av NRK for å lage en film om Blåfjell igjen, men i en litt annen fasong.

gudnyogbrita
Kongsvingers store kulturpersonlighet Brita Hanssen takker Gudny hjertelig for alt hun har skapt. – Vi er så glade i deg og så stolte av deg, Gudny! sa hun etter foredraget. Foto: Irén Carlstrøm.Skaper nye historier

Skaper nye historier

Hun skaper også nye historier, men får ikke lov å si så mye nå.

– Jeg kan si at det blir et utvidet univers med flere historier, og mer får dere vite om et par år, sier hun hemmelighetsfullt.

Kongsvingers egen store kulturpersonlighet Brita Hanssen takket Gudny Hagen for at hun ville komme tilbake til Kongsvinger og dele historien med byens innbyggere.

– Det er så fantastisk at du ville stille opp, og vi er så glade for at du var så lett å be. Vi er så lykkelige for deg og din suksess, og vi er så glade i deg og veldig stolte av deg! sa Brita Hanssen da hun takket Gudny, og det til stormende jubel fra salen.

Om Gudny Hagen kanskje kan finne inspirasjon til en ny og spennende eventyrhistorie fra Kongsvinger og Finnskogen vites ikke. Men det er lov for oss å håpe. I mellomtiden skal vi jobbe for at flere skal få langluer i regnbuens farger.

Hør og se glimt av Gudny Hagen, blånissedans og Brita Hanssen takk til Gudny her: 

Facebook Comments