Annonse

Bidrar med kunnskap om barns psykiske helse til hele Norge

 

Hanne Holme fra Kongsvinger er en av redaktørene bak den nylig utgitte fagboka ”Helsestasjonstjenesten”, som handler om barns psykiske helse og utvikling. Vi lever i et samfunn med stadig større tempo, mer stress, og der det forventes mer av barn tidligere. Les om boka og forskningen, og Hanne Holmes refleksjoner om barns behov og oppvekstvilkår i Kongsvinger.

Hanne Holme er oppvokst i Kongsvinger, og etter en lengre periode i Oslo flyttet hun tilbake til byen i 2004, og tok med seg en samboer utenbygds fra. De bor i dag i Lia sammen med sine to barn på 3 og 5 år.

Hvorfor valgte dere å flytte tilbake til Kongsvinger?

– Vi kom tilbake til Kongsvinger for å kunne tilby et trygt og godt lokalmiljø for våre barn, samtidig som vi har nærhet til skog og natur, og ikke minst at vi familien i nærheten, forteller hun.

Hanne Holme begynte å jobbe som helsesøster i Kongsvinger, og var blant annet med å starte gratis samlivskurs for førstegangsfødende. I 2007 begynte hun å jobbe i Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse med et prosjekt i Glåmdalskommunene for å forebygge fødselsdepresjoner, og der er hun i dag seksjonsleder.

Legeforeningen: «En gave til helsestasjonene»

553e7e3647382b6ee749731ca9575a6ae653dde1147a6fdcc09dd830
«En gave til helsestasjonene» sier Legeforeningen om boka.

Boka kom til ved at annen faglitteratur for helsestasjonene i Norge skulle revideres, og Hanne Holme fikk en forespørsel om å komme med innspill. Hun mente at det manglet mye ny forskning om barns psykiske helse og utvikling, og det har blitt til en bok med 41 kapitler.

Med seg på laget har Hanne hatt en rekke fremtredende klinikere og forskere med ulik fagbakgrunn, og hun har selv skrevet og medvirket til flere kapitler i boka, som Barneombudet har skrevet innledningen til.

Hun forteller at alle kapitler og eksempler er skrevet med utgangspunkt for bruk av helsestasjonen, leger, kommunepsykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell.

-Det har vært viktig for oss at innholdet i alle kapitlene skal være godt forankret i forskningen, og vi har med oss mange meget erfarne klinikere og forskere. Vi har jobbet mye med stoffet slik at det ikke fremstår som forskningsrapporter, men at den er enkel å bruke som et rammeverk eller en slags tilnærming til hvorfor og hvordan vi kan møte familiene, sier Holme.

Boka har blitt anmeldt av Tidsskriftet for legeforeningen, som mener at den er ”en gave til helsestasjonene”, og det har allerede blitt besluttet at den skal benyttes som pensumlitteratur i flere utdanninger.

Ny forskning forandrer syn på spedbarnet

barn sover på mors brystHanne Holme er opptatt av å få frem kunnskap om at hvert barn har sitt unike ståsted eller utgangspunkt, og at de også viser dette på ulike måter.

-Hva mener du er viktig når det gjelder oppfølging av barn og barns psykiske helse?

-Det har skjedd enormt mye forskningsarbeid om sped- og småbarn de siste tiårene, og det har ført til et litt annet syn på spedbarnet. Et eksempel er at man tidligere trodde at spedbarns ansiktsrykninger var mageknip. Vi har nå grunnlag for å si at det er en slags sosial handling; et smil, og det er ett av flere viktige områder som viser barns kompetanse helt fra fødselen av, sier Holme.

Helsestasjonens nye rolle

Helsestasjonene må kunne mye om barns utvikling, og derav også forstå mer om det psykologiske svangerskapet, barnets temperament, hvordan tidlig stress kan innvirke på barnets hjerne, og dermed også senere utvikling.

-Boka heter jo «Helsestasjontenesten». Hvordan skal boka brukes i praksis? 

– Helsestasjonene har som en av sine hovedoppgaver å støtte foreldre i å mestre foreldrerollen på en best mulig måte. Samtidig skal barn og familier som trenger ekstra hjelp eller oppfølging få det når de trenger det. Dette er et særdeles viktig ansvar, og krever høy kompetanse, forteller Holme.

Helsestasjonen har i følge Holme gått fra å ha en rådgivende rolle til en mer veilederrolle, og balansen mellom å støtte og fremme gode foreldreskap kan være vanskelig når de samtidig har en slags kontrollfunksjon. Derfor er det viktig at både helsesøstre og andre har et solid teoretisk rammeverk de kan bruke, og ikke minst at det finnes praktiske eksempler for å virkelig forstå hva forskningsresultatene egentlig sier.  På denne måten skal boka skal være en hjelp for helsestasjonene.

Stress hos barn er et økende problem

-Det er mye snakk om stressede barn, og barn og unge blir deprimerte og føler at de ikke strekker til. Hvordan skal vi snu denne utviklingen?screenshot_57

-For det første må vi voksne forstå at barn er barn. De må bli
forstått som fullverdige mennesker som er
barn, og ikke som små voksne. Mange har ikke nok fokus på barndommens egenverdi, og barna kan da lett «puttes inn» inn i voksnes rammer og systemer som er tilpasset utfra et voksenperspektiv mer enn et barneperspektiv, sier Holme.

Hun forteller at stress hos barn og unge kan gi problemer senere, og at hun savner mer debatt om hva som er det beste for barna og familien ut fra barnas ståsted, og at foreldre tar mer bevisste valg.

-Barna får større plass i fellesskapet nå, så vi går i riktig retning, men vi kan gjerne tørre å snakke mer om hva som er riktige verdier sett med barns øyne. Det kan være vanskelig fordi familiene gjerne skal forsvare sine verdier og valg, sier hun.

Verdivalg er alltid en brannfakkel inn i debatten, og stress hos barn er sammensatt. Forskningen viser i følge Holme at de minste barna stresses mer av å gå i barnehage. Selv om man ikke kan si at små barn ikke skal i barnehage, mener hun at flere barn kanskje bør få hjelp til å regulere sitt stress når de kommer hjem.

-Dersom jenta på fire har lyst til å danse, kan man for eksempel la fireåringen kle på seg et ballerinaskjørt og heller danse sammen med henne på stuegulvet i stedet for å sende henne til organisert dansetime. På den måten får man samtidig gode opplevelser og erfaringer sammen med viktige voksne rundt barnet, og hvem vet – kanskje kan dansen på stuegulvet bidra til humor og latter i hjemmet for øvrig også? spør Holme.

Mer fokus på sosial læring enn bokstaver for fireåringer

Også forventningene fra de voksne både overfor seg selv og sine barn er et voksende problem. Holme trekker frem at ”systemet” flytter grensen hele tiden.

– Vi har flyttet skolestarten frem et år, men likevel gjennomføres mye av den samme pedagogikken overfor sisteårs barna i barnehagen selv om de i realiteten er ett år yngre enn tidligere. Utfra barnets perspektiv kunne de kanskje ha behov for mer støtte til utforsking og mer sosial læring enn å lære bokstaver når de er 4-5 år, sier Holme.

kongsvingerbarnehageHun mener det er et behov for å debattere hva som skal prioriteres. Ønsker vi barn som er empatiske og gode på å fungere i et fellesskap, eller ønsker vi et mer individualistisk samfunn med såkalt flinke barn som presterer godt i våre systemer. Eller kan vi si ja takk, begge deler?

-Barn som er engstelige, urolige og stresset skal ha voksne som hjelper dem til å håndtere disse følelsene. Trygge barn lærer bedre. Barn som behandles med respekt og har opplevd at andre støtter deres følelser utvikler seg ofte til empatiske og velfungerende voksne, forteller Hanne Holme.

– Mange barn i Kongsvinger trenger ekstra oppfølging

-Du kommer fra Kongsvinger og er godt kjent med situasjonen i kommunen. Hvordan er barns oppvekstvilkår her?

-For det første er det bra at man nå styrker helsestasjonstjenesten i kommunen. Helsestasjonen er et viktig virkemiddel for å støtte vordende og nybakte foreldre i sin nye rolle, samtidig som de finner frem til barn og familier som strever eller trenger noe ekstra, sier Holme.

Hun forteller at det er mange enslige, uføretrygdede og lavtlønte i kommunen. Samtidig viser forskning at barns psyskiske helse og fattigdom henger sammen, og at det derfor skaper utfordringer for barn og deres oppvekstvilkår. Det er derfor behov for å jobbe målbevisst for å fange opp og støtte disse familiene og barna tidlig.

Holme mener det er et tankekors at man i Kongsvinger har satset på store basebarnehager, når forskning viser at små grupper i barnehager er best for barna.

– Det kan fungere bra takket være de mange gode menneskene som jobber barnehager generelt, men store barnehagegrupper krever ekstra stor bevissthet på hvilke barn som krever ekstra oppfølging. Sett med mine øyne er en slik satsing mer økonomisk begrunnet enn ut fra barnas behov, sier Hanne Holme.

Og uansett rammer i barnehage og skole mener hun det trengs voksne som er gode på selve samspillet med barna for å få god kvalitet i læringsmiljøet. Dermed blir det viktig med økt kompetanse inn i barnehagene, mer flerfaglighet og også mer oppfølging knyttet til kvaliteten i hver enkelt barnehageavdeling, mener hun.

– Kongsvinger trenger større pedagogisk mangfold

frafallHolme trekker også frem at det mangler flere alternative pedagogiske skoletilbud i Kongsvinger. Mange barn krever ekstra
støtte og oppfølging, og flere skolebarn faller utenfor systemet. Samtidig er frafallet i videregående skole en stor utfordring. Hun mener derfor at mangfold og større valgfrihet for ulike barn og deres familiers må styrkes tidlig for å fange opp ulike behov.

– Mitt fagområde handler jo først og fremst om de minste barna, men jeg synes vi må vi se det hele i en større sammenheng. Kanskje må vi i barnehager og skoler se etter et større mangfold og bygge systemer som baserer seg på barnas behov og forutsetninger i stedet for å tvinge dem inn i eksisterende systemer. Vi må skape rammer som bidrar til å gi hvert enkelt en trygg og god oppvekst, avslutter Hanne Holme.

 

Facebook Comments