Annonse

Byutvikling: – Vi får ikke vekst ved å bygge boligmaskiner

Han kaller seg en gallionsfigur for foreningen Positiv Byutvikling, men for Paul Larsson handler byutvikling om så mye mer enn en foreningen han var med å etablere for tre år siden.

For ham handler utvikling om tilhørighet, stedlighet og de lange linjene. Han har vokst opp i historiske Kongsvinger, og har vært bevisst på kvaliteter som ligger i byen gjennom mange tiår.

– Jeg føler meg som verdens eldste 50-åring når det gjelder å se byens kvaliteter og utvikling, sier han med glimt i øyet og fortsetter:

– Jeg liker å se helheter og fargevalg, og for meg handler utvikling om å vokse ut av det som finnes fra før. En stilfull og helhetlig by skaper trivsel og god mental helse. En by som er velholdt tiltrekker seg innbyggere og besøkende, og vi blir stolte.

Og at Paul er en person med pondus som man lytter til, er hevet over enhver tvil. I tillegg til at han ruver rundt 2 meter over bakken, er han blant annet professor ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen i Norge, samt tidligere gjesteprofessor i Politivitenskap ved Linnéuniversitetet i Växjö. Med hovedfelt som politivitenskap, organisert og økonomisk kriminalitet og rusmidler, har han stor tyngde innen sitt fagfelt.

Paul har også en solid og myndig bass-stemme, og den bruker han både musikalsk – og til å si sine meninger om blant annet byutvikling i Kongsvinger.

kongsvinger
– Vi må ha en helhetlig tanke når byen skal utvikles. Det er mulig å fortette og samtidig ta utgangspunkt i det vi har, sier Paul Larsson.

Etablerte foreningen Positiv Byutvikling

Hans interesse for stedlig utvikling har i følge ham selv vært der hele tiden, men da det var snakk om å rive to hus for å bygge midlertidig parkeringsplass i Midtbyen for tre år siden, valgte han å ta en mer aktiv rolle og få en tydelig stemme i arbeidet med utvikling av bydelen.

– Jeg så at dersom man begynte å rive disse husene for å anlegge parkeringsplass nå, så ville det være over og ut med hele bydelen. Det var til slutt fylkesantikvaren som satte en stopper for det, og Kongsvinger kommune ville ha brutt sitt eget planverk, sier han.

Noen måtte gjøre noe for å stanse planene som lå for riving.  Han inviterte til et møte på biblioteket våren 2014 for å dra i gang en forening med mål om å verne Midtbyen.

– Det var kun jeg og et par til som kom til det første møtet, men etter hvert som flere ønsket å være med og vi fikk videreutviklet ideen til å omfatte hele byen, teller vi nå snart 100 medlemmer, sier han og ler hjertelig.

Og det er her han mener hans rolle som gallionsfigur for foreningen kommer inn.

– Brainpower ligger hos flere andre i foreningen. Øystein Nordfjeld gjør en formidabel innsats med å grave i kommunale planverk, han sjekker opp juridiske vurderinger og har et stort kontaktnett. Sammen med Mona Holm bidrar han enormt mye til engasjementet i foreningen Positiv Byutvikling, forteller Paul.

I tillegg har foreningen knyttet seg til Fortidsminneforeningen, og de har et nettverk av historikere og fagfolk som jobber med arkitektur og verning.

paullarsson
Paul Larsson mener det å være mulig å utvikle og fortette bysentrum og samtidig ta vare på historien og de lange linjene. Foto: Irén Carlstrøm.

– Hvorfor mener du det er så viktig å bevare disse husene i Midtbyen? Flere av de forskjønner ikke akkurat byen?

– Jeg opplever at det er en genuin frustrasjon over å se hvordan en del ting skjer i Kongsvinger. Stedspreget blir mindre og mindre, og de særegne lommene i byen holder på å forsvinne. Jeg mener at dersom vi bevarer Kongsvingers sjel og egenart blir vi en mer attraktiv by for andre, vi skiller oss ut, og vi kan bevare noe av småbysjarmen, sier han bestemt.

– Folk vil ha det unike

Han mener at politikere og administrasjon i kommunen tar feil når de mener at det blir mer interessant å bo i Kongsvinger ved å bygge opp nye blokkområder i sentrum.

-Politikerne ønsker gjerne at Kongsvinger skal være en større by, at vi skal være en mer dynamisk by, og noen tror at vi da må se ut som alle andre byer i landet. Det er feil måte å tiltrekke seg folk på, sier han og utdyper:

– Når kommunen sier at de ønsker å tiltrekke seg ressurssterke folk på rundt 30 år for å få til vekst, så vil jo ikke de at Kongsvinger skal se ut som Smestad i Oslo. Nå reiser folk til steder over hele verden, og når vi besøker andre småbyer er det jo den unike arkitekturen og historien vil etterspør.

– Skal Kongsvinger se ut som hvilket som helst by ? spør han retorisk.

Han trekker frem flere eksempler på bygninger og bydeler som nesten har måttet vike for det man mente var verdiløst i sin tid.

_Z9R3587
– Folk skammet seg over Rolighed også, som i dag rommer Norges eneste kvinnemuseum. Det samme med Øvrebyen og Lunderbye Nor. Tenk så viktige disse bygningene og områdene er i dag, sier Paul Larsson.

– Vi har skammet oss over Øvrebyen og Lunderbye Nor. Vi har skammet oss over Rolighed, som nå huser landets eneste Kvinnemuseum. Rolighed var ikke langt unna å bli jevnet med jorda med en fyrstikk. Dette er Norges kulturhistorie som vi må ta vare på for framtida, sier han oppgitt. 

Paul Larsson er imidlertid tydelig på at han ikke er i mot moderne bebyggelse, og at fortetting av sentrum kan gjøres på ulike måter.

– Hvordan mener dere at det skal gjøres?

– Fylkesantikvar Lahn trekker frem i sin gjennomgang at vi må fremheve helheten av det som er igjen. Vi kan ta vare på det som er igjen og bli kvitt de store, stygge hullene, Det er fullt mulig å bygge rundt eksisterende bygningsmasse i stedet for å spise seg inn i den. Det kan gjerne være i andre materialer for å fremheve helheten, og det kan skapes en grønn lunge midt i sentrum der det kan være både næring og private boliger, sier han.

Han kan fortelle at det foreningen sammen med arkitekter har laget utkast og skisser som de mener passer sammen med eksisterende bebyggelse.

– Hvordan samarbeider dere med eiendomsutviklerne i byen? Har dere dialog med dem?

– Øystein har vært i mange møter og er involvert i prosessene som foregår i Midtbyen. Foreningen Positiv Byutvikling er invitert med inn som medaktør i reguleringsplanene som nå skal utvikles for Midtbyen.

Må tenke helhetlig og langsiktig

Han trekker igjen frem utfordringene han ser med de politiske prosessene i utbyggingssaker.

– Du vet, politikerne har mye å vinne på at det skjer noe, at det er byggekraner i byen. Det kan lett bli kortsiktige løsninger som i ettertid kan vise seg å være dårlige løsninger, og det har vi flere eksempler på i byen. Det er viktig med politisk styring og at alliansene mellom politikere og utbyggere ikke blir for tette. Dette gjelder overalt, mener Paul. 

– Mener du de er for tette her?

– Nei, men vi trenger noe dynamikk med både teknisk forvaltning og andre som jobber med byutvikling, sier han.

– Hvordan skal vi få til utvikling dersom alle demonstrerer og protesterer når det skal skje utvikling i byen?

– Er det ikke fint at folk engasjerer seg i lokalsamfunnet da? parerer han og fortsetter:

– Jeg opplever at flere føler de begynner å miste byen. Engasjementet går på tvers av byen, og slik skal det være i et lokaldemokrati.  Det er fint om man bygger nytt i Midtbyen, men man må tenke helhet og gjøre det skikkelig. 

– Hva mener du med helhetlig?

– Ta et eksempel her vi sitter nå, i biblioteket og med den gamle Sentralskolen i bakgrunnen. Det viser at det er mulig å forbedre, ta vare på og fornye på en helhetlig måte, selv om jeg gjerne skulle sett at man ikke hadde forhøyet bakkenivået, og beholdt trappene ned til underetasjen, sier Larsson.

Han er bevisst på sine meninger, og uttrykker det gjerne.

– Ofte protesterer folk lenge etter vedtak er fattet, og da er det jo for sent. Hva tenker du om det?

– La meg ta Midtbyen som eksempel. Det har vært et stridseple i mer enn 40 år. Allerede i 1972 skulle man rive bydelen. Når det nok en gang kom opp at man skulle rive to hus for å bygge midlertidig parkeringsplass, økte engasjementet igjen. Men vi kan ikke drive byutviklingsarbeid med aksjoner. Vi må ha kontinuitet og langsiktighet, og være med i prosessene, forklarer Paul.

– Vi får ikke vekst med kjøpsentre og boligmaskiner

Han er også opptatt av at vi må slutte å snakke om et bygg er stygt eller pent, og fokusere på helheter og langsiktig utvikling, og understreker at alt er lange prosesser som går over tiår.

– Klarer du å sette deg inn i utbyggernes ståsted?

10574432_323263847871664_8541860260619835014_n
Det gamle Larsson-bygget ved Kongsvinger bru huset tilhørte Paul Larssons familie, der fotograf Larsson holdt til. I dag står det der helt alene etter resten av bygningsmassen ble revet.

– Ja, jeg forstår deres fokus, men poenget er at Kongsvingers problemer er mye større. Den økonomiske veksten har stoppet opp for lenge siden, men vi har fortsatt vekstsentertanken fra 60- og 70-tallet. Alt har forandret seg siden tiden med industri og primærnæring, og nå må vi innse at det er innen utdanning, underholdning, IT og servicenæringer vi må jobbe. Vi kan trekke folk hit ved å ha gode utdannings- og kunnskapsinstitusjoner, men ikke ved å bygge kjøpesentre og boligmaskiner, mener han.

Han mener at alt handler om identitet og stolthet, og refererer gjerne til sitt eget yrke når det gjelder stedlig utvikling.

– Vi er noen svin når det gjelder offentlige rom. Vi pusler gjerne med våre egne hus, mens offentlige rom kan se ut akkurat som det vil. Situasjonen er at vi blir påvirket av hvordan det ser ut rundt oss. Vi vet at stedsmessig forfall påvirker kriminalitet. Det skulle ikke være lov å la hus forfalle med knuste vinduer, hull i taket og rekkverk som detter ned. Dette må vi gjøre noe med, sier han, som en aldri som liten tordentale til alle. 

Han mener at situasjonen i Midtbyen de siste årene har skapt store utfordringer og usikkerhet for de som bor der.

– Folk blir redde for å bli boende, fordi de lurer på hva som skal skje med nabolaget deres. Jeg husker godt da mine foreldre solgte eiendommen ved brua. De var usikre på hva som skulle skje med området, og var glade for å få solgt det. Jeg vil gjerne se både fortetting og videreutvikling i Kongsvinger. Samtidig mener jeg at det må gjøres på en slik måte at vi tar vare på identiteten og historien vår, og ikke minst gjør det helhetlig og på en måte som bygger opp om stilen i området, slik at folk får lyst til å komme hit og bli her, avslutter Paul Larsson.

 

Facebook Comments