Vår egen kjendisstylist

Når kjendisene svinger seg rundt på parketten i Skal vi danse, har Cårejånni Enderud en stor del av æren for at deltakerne skinner om kapp med paljettene.
Foto: Hermann Dahl

Det er ingen drøy påstand å hevde at gutten som vokste opp i Øvrebyen er på fornavn med de største stjernene innen showbiz i Norge – for det er nemlig slik det er. 54-åringen beskrives som en institusjon innen showbiz i vårt langstrakte land. Cårejånni er elsket av kjendisene og ettertraktet av produksjonsselskapene.

– Huff, nå koker det skikkelig. Det går nesten døgnet rundt. Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som nå. Men jeg klager ikke, altså, understreker han, og legger raskt til i karakteristisk stil for dem som kjenner han:

– Det er tut og kjør!

Mange husker sikkert Cårejånni – ja, han heter faktisk det, men det kommer vi tilbake til – fra tiden han var en del av Great Garlic Girls. Han var også på TV-ruta som den ene halvdelen av Ruth & Vigdis, som hadde suksess med sitt eget talkshow. Nå har han imidlertid lagt egen artistkarriere bak seg. Riktignok uten å ha lukket og låst døra helt.

– Likevel har jeg ingen planer eller tanker om å gjøre noe eget igjen. Til det har jeg det for travelt og stortrives med å jobbe i kulissene. Og så er jeg en person som lever i nuet. Jeg er ikke så flink til å planlegge lang tid i forveien, sier han.

Og når Cårejånni sier han har det travelt, så er det en påstand det kan settes to streker under. Kjendisstylistens travle hverdag gjenspeiler seg når han prater. Ordene renner ut av munnen som en mitraljøse. En kan nesten spørre seg hvor mange timer i døgnet den mannen har.

­– Joda, du er inne på noe der. Det går stup i ett fra klokka ringer om morran, til jeg nærmest besvimer i sofaen på kvelden.

– Når ringer vekkeklokka?

– Nå om dagen ringer den kvart over fire. Jeg er gift med verdens mest tålmodige mann, og for meg er det viktig at vi skal få litt tid sammen. Derfor må jeg stå opp så tidlig. Da jobber jeg et par timer og syr kostymer, før vi spiser frokost sammen og dagen starter for alvor. Jeg er blitt avhengig av den tiden vi deler rundt frokostbordet. Den er blitt hellig for meg. Før var det slik at jeg kunne klare meg med to røyk, én kaffe og sjokolade, og så var det tut og kjør. Jeg er blitt litt flinkere til å ta vare på meg selv, sier han og smiler litt selvironisk.

Skal han rekke over dagens gjøremål, så må han opp av senga før hanen galer. Oppdragene står i kø. De som tror at den usedvanlig sympatiske karen kun er opphengt med Skal vi danse, må tro om igjen. Det er bokstavelig talt tut og kjøre hele dagen, for å bruke hans egne ord.

­– På Skal vi danse har jeg bare ansvar for håret til deltakerne. Nja, det er jo ikke helt riktig, egentlig. Det hender jeg hjelper til litt med kostymer også, som for eksempel da det var Twist-kostymer i åpningsnummeret sist lørdag. Der sydde jeg noen av kostymene. Det er faktisk 15. sesongen jeg er med på Skal vi danse. Det er kun en sesong jeg har gått glipp av, forteller han.

Han svinger seg bokstavelig talt fra den ene kjendisen til den andre. Cårejånni er nemlig også kostymeansvarlig for det nye showet til Kevin Vågnes, som i neste uke har premiere på Latter. Og det er mannen fra Øvrebyen som sørger for at Fredrik Skavlan tar seg ut i klesveien når talkshowverten er på TV i sitt eget program Skavlan. Cårejånni er rett og slett en kreativ tusenkunstner innen styling. Det stopper ikke med hår, sminke og jobben som stylist. 4. november er det premiere på musikalklassikeren West Side Story på ærverdige Chateau Neuf. Der er han maskedesigner.

– Og snart står The Voice for tur, hvor jeg skal jobbe med sminke under livesendingene. Jeg løper fra den ene scena til den andre. Det er tut og kjør! Jeg er alltid på tilbudssiden og har vanskelig for å si nei.

– Helt ærlig, hvordan er det å jobbe med kjendiser? Er det mange med primadonnanykker?

– Nei, det finnes ikke nykker i det hele tatt. De er som folk flest. Jeg kommer ikke på noen kjendiser jeg synes det er vanskelig å jobbe med. Men når det nærmer seg en premiere og nervene er i høyspenn, kan det gå en kule varmt hos oss alle. Da hører jeg konstant Cårejånni, hvor er ditt? Cårejånni, hvor er datt? Det synes jeg bare er noe av sjarmen. Det skal være tut og kjør!

Den travle hverdagen er noe av årsaken til at turene til hjembyen blir sjeldnere og sjeldnere. Han var riktignok på Kongsvinger tidligere denne måneden for å få med seg premieren på Til dig, hvor barndomskameraten Johan Osuldsen hadde manus, musikk og regi.

– Der traff jeg et søskenbarn av meg, og vi pratet faktisk om at vi møtes altfor sjeldent. Det er nesten slik at vi kun treffes i begravelser.

Oppveksten i Øvrebyen og Kongsvinger husker han tilbake på med glede. Selv om han bokstavelig talt var en fargeklatt som stakk seg ut, opplevde han aldri mobbing.

­– Nei, vet du hva – jeg fikk faktisk være meg selv. Folk respekterte meg for den jeg var. Men det var sikkert mange som syntes jeg var en raring og som lurte på hvilken farge jeg skulle ha på håret neste dag, sier han og ler.

Ei venninne av lillesøsteren hans husker at det var stor stas å få lov til å komme inn på gutterommet til Cårejånni i Alfs gate. Han begynte tidlig å sy kostymer og var raus med å la søsteren og venninnene få boltre seg i klesskapet hans og prøve kostymene selv om han ikke var hjemme.

– Jeg har alltid likt å kle meg ut, og fikk tidlig interesse for å sy kostymer selv. Jeg har kledd meg ut siden jeg var bitte liten. Jeg husker jeg opplevde pur glede av å få være midtpunkt. Jeg var veldig opptatt av å få oppmerksomhet. Det var nok derfor jeg også fattet interesse for teater og show. Men jeg aner ikke når jeg begynte med det. Men jeg husker vi brukte mye tid på Sceneklubben på Øiset. Spesielt husker jeg vi hadde en Tom Sawyer & Huckleberry Finn-oppsetning på Rådhusteatret. Det er gode minner, beskriver han.

Og så var det dette med navnet hans, da. Noen tror kanskje det bare er et tullenavn fordi han er døpt Kåre Johnny – at Cårejånni er et slags kunstnernavn. Men det er det slettes ikke. For i passet hans står det nå Cårejånni. Han har tatt navnet på ramme alvor.

– Jeg dro hjem til Kongsvinger på valgdagen. Da jeg kom til stemmelokalene fikk jeg ikke stemme. De sa at jeg hadde stemt. Det hjalp ikke at jeg hadde med meg valgkortet og forsøkte å forklare at de hadde krysset av faren min, som het Kåre han også. Jeg forlot valglokalet uten å ha fått avgitt min stemme, og bestemte meg for at det aldri skulle skje igjen. For å være sikker måtte jeg ha et navn ingen andre har! Jeg ringte Folkeregisteret og sa at jeg ville bytte navn. Damen hos Folkeregisteret fortalte at hun forsto godt at jeg ikke ville hete Kåre Johnny, men ble stum og rar da hun hørte at jeg ville hete Cårejånni, sier han og ler.

Folk respekterte meg for den jeg var. Men det var sikkert mange som syntes jeg var en raring og som lurte på hvilken farge jeg skulle ha på håret neste dag

Jeg har kledd meg ut siden jeg var bitte liten. Jeg husker jeg opplevde pur glede av å få være midtpunkt.