Covid19 og hund i fokus

Det er på mange måter en merkelig tid vi har hatt det siste året. Covid19 har medført en rekke endringer på så mange områder. Ett av disse områdene omfatter hunder, merkelig nok. Det har det siste året vært en «eksplosjon» hos folk som ønsker hund, og det er da bare udelt positivt, er det ikke? Mye hjemmetid, gode muligheter til å gi valpen en rolig og god start på sitt liv, masse kos og glede i hverdagen.

Kan gi utfordringer

Det er ingen tvil om at mye hjemmetid gir gode muligheter til en god start med valp. Men det kan også by på utfordringer.

Med stadig økende etterspørsel, tømmes markedet for valper raskt. Dette baner vei for valpefabrikker og smuglervalper, og folk kjøper ukritisk. Dette er ofte valper som kommer fra foreldredyr som lever under svært kritiske og uverdige forhold, og valpene har ofte med seg et svært forhøyet stressnivå inn i sitt nye liv, på grunn av dette.

Disse valpene leveres ofte uten skikkelig dokumentasjon når det kommer til stamtavle og helse, og i noen tilfeller med forfalskede dokumenter. Det kan derfor bli vanskelig å spore avlslinjer ved et eventuelt arvelig sykdomsbilde.

Valper med forhøyet stressnivå kan være en skikkelig utfordring å hanskes med – «a real pain in the but» for å si det på godt norsk. Får du ikke kontroll over dette på valpestadiet, kan du bare «glede deg» til hunden når unghundstadiet og hundens læringsvindu skrumper inn til et minimum. Da kan jeg love deg at du må smøre deg med masse tålmodighetskrem og gjerne ta et kurs eller to i det å puste med magen.

Kurs, aktivisering og sosialisering

Det er ofte vanlig å ta et valpekurs når man får et nytt familiemedlem, om ikke annet for å få sosialisert valpen.

Mange kursholdere har måttet avbryte kurset de holder, grunnet at det kommer nye restriksjoner i forhold til Covid19. Da blir det vanskelig å holde en kontinuitet, både i sosialisering og læring. Om man i tillegg krydrer med det faktum at norges mest populære hunderaser i 2020 var Border Collie og Staffordshire Bull Terrier, tenker jeg at det finnes mange hundeeiere der ute med masse fritid de neste 15 årene.

Både Border Collie og Staff er hva jeg definerer som høyenergiske hunder, og som krever mye av sine eiere. Jeg tenker at det er svært viktig å finne en god balanse mellom fysisk og mental aktivisering og sosialisere på en god måte. Men hvordan få til dette, når en ikke får møte andre på grunn av restriksjonene som kommer dalende ned i tide og utide? Hva når man kommer i unghundperioden, har en høyenergisk hund som er i overkant høy på seg selv? Når man hverken har fått sosialisert skikkelig eller når man som første gangs hundeeier ikke har fått nok ut av kurset til å kunne hanskes med hunden?

Alle medaljer har en bakside. Jeg tenker det er minst like viktig å være klar over denne – og det helst FØR man går til anskaffelse av en hund.

Når hverdagen kommer tilbake

Hverdagen, ja… Har vi glemt den, oppi dette? Hva når den virkelige hverdagen er tilbake? Ikke den vi har pr i dag, men den hverdagen som er den faktiske når vi om noen måneder er igjennom Covid19-pandemien.

Den er for veldig mange ut døra kl. 07.00 og hjemme igjen kl. 17.00. Middag, leksehjelp, barneidrett og fotball, kanskje ett eller annet møte i en forening, foreldremøte på skole eller barnehage. Oppi alt dette skal vi fortsatt ta oss av en hund som har gått fra å være valp til å bli en unghund i pubertet og med trassalder. Var det noen som nevnte tidsklemma?

Hva med perioden fra 07.00 – 17.00? 10 timer alene for en valp/unghund er lang tid. Mange hunder opplever blant annet separasjonsangst når de plutselig skal være 8-10 timer alene. Deres «vanlige» hverdag er «pandemihverdagen» som for dem har betydd mye kontakt og nærhet med sine eiere. Om litt blir de kastet over i en annen hverdag som kan bety mye alenetid og som er den virkelige hverdagen for eierne.

Hva da, når hunden i ren desperasjon og frykt for å være alene river lister og tapet av veggen, eller gnager seg gjennom døra fra vaskerommet hvor den er tiltenkt å være i perioden mens eiere er på jobb? Er det deres feil at huset eller leiligheten blir ramponert? Hva gjør vi når vi havner i en slik situasjon? Omplasserer den «helvetes drittbikkja» eller avliver den fordi den er så umulig? Er det rettferdig å omplassere eller avlive en hund for en situasjon som vi som eiere har satt den i? Har ikke vi som eiere et ansvar og en plikt for å tilrettelegge hverdagen til hunden slik at dette ikke skjer?

Hunder er for livet

En hund er ingen bruk og kast gjenstand eller et bilde på en «kul image». Når vi tar på oss ansvaret for en hund, gjør vi det for hele hundens levetid, og vi skal stå i det på godt og vondt de neste 8 – 16 årene. Det er ikke slik at hunder kommer og hunder går, vi forplikter oss faktisk til å ivareta dem så lenge de lever. Dette er mitt syn, et syn jeg deler med mange, men dessverre ikke alle.

Med en eksplosjon av folk som ønsker å anskaffe hund i Covid19-perioden, det faktum at både Border Collie og Staffordshire Bull Terrier er de mest populære hunderasene i 2020. Med begrensede muligheter for både kurs, sosialisering og aktivisering er jeg redd for at mange har tatt seg vann over hodet, og at det om ikke alt for lang tid vil bli mange annonser på hunder som skal omplasseres på grunn av «endret livssituasjon» og med en overvekt av nevnte raser.

Ikke noe ville gledet meg mer om det skulle vise seg at jeg tar feil, men Finn.no varsler allerede nå om økning i annonsering av hunder som skal omplasseres.

Med dette innlegget ønsker jeg å belyse viktigheten av å se det helhetlige bildet rundt det å skaffe seg en hund. Ja, det er godt mulig at tiden for å skaffe seg en hund nå er den rette, og mange kommer helt sikkert til å klare dette fint, også overgangen til den vanlige hverdagen.

Men, jeg tror mange har glemt at tiden med hjemmekontor kommer til å gå over. Har du en backup-plan hvis hunden ikke kan være alene hjemme? Har du bygget det nødvendige nettverket rundt deg? Har du økonomien som trengs om det blir behov for å kjøpe tjenester for å komme igjennom hverdagen, enten i form av konsultasjon for å jobbe med separasjonsangsten eller hundelufting/hundebarnehage? Er du villig til å bruke de resursene som kreves av deg?’

Jeg tenker ikke å besvare disse spørsmålene jeg stiller i dette innlegget, men la de henge der slik at du som leser kan stille deg disse spørsmålene og se om du selv kan komme frem til noen gode svar.

Vi må huske på at vi ikke lever i øyeblikket, med en gjenstand som kan settes vekk når vi har fått nok av den og tas frem igjen når vi har lyst til det. Med en hund påtar vi oss et ansvar for hele hundens liv. Det er der fokus må ligge, ikke at vi har tid her og nå på grunn av en pandemi som har gitt oss litt ekstra hjemmetid.

Alle medaljer har en bakside. Jeg tenker det er minst like viktig å være klar over denne – og det helst FØR man går til anskaffelse av en hund.