Det er lov å bruke sunn fornuft
Lokalpolitikere og kommunens lokale administrasjon har ofte, og det med god grunn, blitt utskjelt for sendrektighet og uvilje til å finne løsninger. Derfor skal de også klappes for når det skjer noe positivt. Noen timer med planutvalgets behandling av byggesaker tirsdag kveld ble en opplevelse av at bruken av sunn fornuft fortsatt faktisk eksisterer i vår kommunal saksbehandling.
Det startet med en søknad om å bygge en ny enebolig øverst i Lia. En byggesak som har gått på en ørkesløs vandring i det kommunale postsystemet i månedsvis. Uten å gå inn i en haug av detaljer så handler dette strengt talt om å få bygge en ny enebolig der det i dag står en låve på et nedlagt småbruk. To lokale brødre vil bo på eiendommen de har kjøpt der og det er oppført en tomannsbolig fra før.
Utfordringene for kommunale saksbehandlere syntes uoverkommelig mange. Mest fordi det finnes en formulering i tidligere vedtatt planverk som i sin tid hadde som formål at byggingen i denne byen skulle være fra sentrum og utover. Dermed vil enhver saksbehandler kunne dunke en regel om 70 prosent utbygging i bordet. Det betyr i så fall at 70 prosent av tiltenkte boligområder må til før eksempelvis det skulle tillates bygging på området det her var søkt om.
Men det er her alt for mange prosesser stopper og byråkratiet bråbremser utviklingen. Det er å minne om at denne byen lider av akutt mangel på byggeklare sentrumsnære eneboliger. En regulering med ulike eiere og aktører tar ofte år å gjennomføre. Rundt denne tomten i Lia har kommunen selv lenge forsøkt å få regulert og samkjørt et nytt boligområde. Så langt har forsøket endt med ingenting. I tillegg finnes det andre eiendomsbesittere som ikke ønsker å bygge ut nå. Dette skulle i så fall nybyggerne litt lenger opp måtte sitte i evigheter å vente på. Det finnes selvsagt behov for og argumenter for å utarbeide planer som er helhetlige og tar hensyn til ulike framtidige behov, men det er faktisk fortsatt også lov å bruke sunn fornuft.
Det så jeg lite til i det kommunale byråkratiets saksbehandling i denne boligsaken. Det oste av paragrafryttere og lite vilje til å hente fram noe sunn fornuft.
Derfor var det befriende å høre den ene lokalpolitikeren etter den andre rekke opp hånda og snakke om behov for dispensasjon i dette tilfellet. På noen minutter var byråkratenes lange utredninger om kommunale regler byttet ut med et enstemmig ja-vedtak på bygging. Det gjenstår fortsatt noen byråkratiske rundturer også her, men skulle en eller annen fylkesbyråkrat overprøve lokaldemokratiet så har fylkeskommunen misforstått sin egen rolle.
Kan dette kanskje være starten på en friskmelding av kommunal boligtenking?
Så langt har mye gått alt for tregt og lite framtidsrettet boligbygging i denne kommunen. Derfor er det rett og slett ikke sentrumsnære tomter som er regulert i takt med behovet. Det er ikke nok å hoste opp noen få tomter på Roverud eller få frigjort et areal på Langerudberget.
Et poeng må det også være at pandemien har ført til endring i folks planlegging og behov. Nå er det utflytting fra hovedstaden. Over ett år på hjemmekontor har avdekket at mange nå ser helt andre muligheter enn å bo og jobbe i en kostnadsskremmende hovedstad. Mange ser seg om etter alternative løsninger og det er disse vi vil så gjerne skal flytte hit. Men da må det også legges til rette for at vi har tilbud på attraktive boligtomter. Så langt har det skjedd alt for lite og går altfor sent.
Da det samme planutvalget sammen med den samme administrasjonen også banket igjennom dispensasjon for bygging av hytter og en ny paddel tennis-hall, følte det som korona var byttet ut med en god dose sunn fornuft i det kommunale møterommet denne kvelden.
Mer av den fornuftsvaksinen takk!
Kan dette være start på en friskmelding i kommunal boligtenking?
