E t kommunalt stadion-selvmål

Kongsvinger kommune mangler ikke utfordringer og uløste problemer. Ett av dem heter Gjemselund stadion, som med jevne mellomrom dukker opp i offentligheten som en kommunal langtidsskade. Langvarig mangel på plan og vedlikehold setter stadig vekk den kommunale stadion-eieren i offside.

Før helga kunne det også noteres et gedigent selvmål prestert av den kommunale forsvarsrekka. I et dårlig forsøk på å unndra seg sannheten omkring et utslitt kunstgress-problem, var det spesielt å lese at lederen av kommunens eiendomsseksjon, Uno Frivoll, uttale seg. Når Frivoll forteller at han ikke er kjent med kommunens samarbeidsavtale med KIL Toppfotball, er det grunn til å spørre hvilken divisjon kommunen faktisk spiller i.

Det er fotballspilleres ansvar å kunne reglene når de spiller en fotballkamp. Det er også et minimum å kreve at kommunelederen med vedlikeholdsansvaret faktisk har gjort seg kjent med de avtalene kommunen har inngått for eiendommene han bestyrer.

Noe burde vært gjort med forholdene på Gjemselund for lenge siden. Anlegget er på mange måter en kommunal skamplett som alt for tydelig har alle tegn på forfall, mangel på helhet og tanke på framtida. Dessverre er det ofte slik med kommunale idrettsanlegg når vedlikeholdsbehovet dukker opp. Det er bare å se inn i Tråstadhallen eller Holthallen for de som lurer.

Problemene med Gjemselund er flere. Rent juridisk er det ingen tvil om at Gjemselund er et kommunalt ansvar. Et ansvar som i en skriftlig samarbeidsavtale gjør at kommunen skal besørge og holde seg med en fotballbane i tråd med de krav som stilles for de kampene KIL-fotballen er kvalifisert for.

Norges Fotballforbund stiller mange krav for de som skal være med i fotballens to øverste divisjoner. Kommunen kan mislike kravene så mye de vil, men dette handler om et valg om å være med og delta på de premisser som kreves. Slik situasjonen nå er vil ikke Gjemselund godkjennes som arena for å spille verken cupkamp mot Viking i mars eller for KILs gjeninntreden i den nest øverste divisjonen neste sesong.

Kunstgresset er utslitt og i sin elendige forfatning en skade trussel. Flomlyset har heller ikke den effekten det stilles krav om for de fotballklubbene som skal vises på TV-skjermen. Om KIL tvinges til å spille sin cupkamp mot Viking på Briskeby eller en annen leid bane, vil det være et kommunalt selvmål denne byen ikke fortjener.

Ingen av problemene på Gjemselund er nyheter for noen involverte. Selv ikke kommunale ledere med liten innsikt i kommunale avtaler kan ha unngått å få med seg at framtidas Gjemselund lenge har vært feid under gressteppet.

Lenge har det pågått en dialog om å finne en privat investeringsløsning for å få bygd ut den fotballstadion en by som vår kan være bekjent av. Så langt har det kun endt med mye prat og lite handling. De siste dagers historier med kommunale selvmål og ingen forslag til løsning, må Gjemselund-planene nå settes på den politiske dagsorden igjen. Byens fotballag har faktisk rykket opp til nivå to i Norge. Da kan heller ikke kommunens ledere fortsette å spille reservelagsfotball.

(Artikkelforfatteren er tidligere styremedlem i KIL Toppfotball)

Gjemselund har lenge blitt feid under gressteppet