La grendeskolene leve

Det som så ut til å være starten på en lokal skolenedleggelse var bare en falsk alarm. Debatten varte noen timer og forsvant. Det finnes ikke noen politisk vilje til å ta denne diskusjonen nå, og bra er det.

Rådmannen gjorde det politikerflertallet ba om, og kom med forslag på innsparingen det ble bedt om i siste budsjettomgang. Men da posisjonen fikk se prisen på kuttene ville de ikke ha noe kutt likevel. Så noen nedleggelse av barnetrinn for Brandval, Roverud og Austmarka blir det uansett ikke de to kommende årene. Det understreket også Arbeiderpartiet som bidro til å lukke skolesaken ved å vise til sine egne lovnader. Nedleggelser av grendeskoler er uten unntak et lokalt helvete uansett hvor det diskuteres. Det vil det også bli herover om nye forslag dukker opp.

De kommer nok dessverre, men kanskje denne kommunen kunne starte et annet sted enn å lage nye regnestykker for anslåtte innsparingsbeløp? Kunne vi ikke heller diskutere hva slags kommune vi i framtida ønsker at dette skal være? Er det ikke nettopp levende bygdesentra som de som finnes i dag på Brandval, Austmarka og Roverud som kan bidra til at denne kommunen vil kunne være et attraktivt sted å bo?

I skoledebatten på sosiale medier leste jeg: «Det har alltid vært lenger fra Kongsvinger til Brandval enn fra Brandval til Kongsvinger.» Egentlig et glitrende bilde på mye av det denne diskusjonen burde handle om i stedet for rammetilskudd og elevprognoser. Det behøves ingen utredninger for å vite at nedleggelser av lokalskolen er det samme som å utarme bygdesenteret innenfra. Unge barnefamilier på jakt etter nytt bosted etablerer seg sjelden på et sted der småungene settes på en buss flere mil unna for å komme seg til skolen. Ett alternativ blir fort en ny privatskole som erstatning.

Slik det ble for Lundersæters del. Noen burde regne ut hva denne kommunen egentlig sparte på nedleggelsen der. Beløpet vil neppe skaffe mange sykehjemsplasser. Det er selvsagt mulig å påvise at å slå sammen skoler i større enheter gir noen innsparinger, men til hvilken pris og hvilke andre konsekvenser får det?

Innimellom deles det ut offentlige utviklingsmidler som skal styrke levekår og mulighetene også ute i kommunedistriktet. Å legge ned skolen ene dagen og sende en sjekk på bygdeutvikling i retur dagen etter blir nesten ironisk.

Det er ikke mange månedene siden dagens finansminister, Vedum, satt på bygdesenteret på Brandval under valgkampen og forbannet skolenedleggelser. Da mente han at kommunene holdt på med slikt fordi tilskuddsordningene er feilslått og at lønnsomheten kommunene oppnår burde endres. Nå har Vedum muligheter til å gjøre noe med det, og behjelpe at kommunens beregningsgrunnlag gjør det mindre lønnsomt å telle skolehoder på regnearkene. Visst har også denne kommunen utfordringer å møte i framtida. Det vil ikke mangle på behov for penger på mange områder, spesielt i eldreomsorgen. Men i stedet for å krangle om hvor det gjør minst vondt å spare burde vi kanskje satse litt mer på å investere i den samme framtida?

Å legge ned grendeskoler er for meg den sikreste måten å spare seg til fant på.

Hva er egentlig spart på nedleggelsen av Lundersæter?