Slik blir en prekestol videre og bredere

Elisabeth Eriksen er ikke som prester flest. Riktignok er Elisabeth Prest presten for Austmarka og Kongsvinger, men hun har allerede sørget for at hennes prekestol er blitt både videre og bredere enn den hun er utpekt for inne på skogen. Om du ikke har lest Mitt Kongsvingers intervju med henne bør du gjøre det. Her har vi alle mye å lære.

Litt for ofte føles avstanden for lang mellom kirke og folk. Det blir noe forhøyet og for allmektig over de kirkelige ritualer og oss vanlig dødelige. Prester gjør så godt de kan og skal ha for sin iherdighet. Men sannheten er dessverre ofte at de snakker over hode på de fleste av oss. Oppmøtet til kirkens mange tilbud er ofte labert. Det er langt mellom trengselen i norske kirkerom uavhengig av koronaregler. Den norske Kirke har lenge slitt med å nå fram med sine budskap.

Derfor er det så befriende å lese Elisabeth Eriksens utlevering av sin egen situasjon som i intervjuet hun har gitt Mitt Kongsvinger. Hun er imponerende ærlig og personlig i sin historie. Hun setter enkle ord på sin egen traumatiske situasjon på beundringsverdig måte. Ikke fordi hun søker oppmerksomhet, men fordi hun håper hennes åpenhet om egen mentale helseutfordring kan være til hjelp for andre. Hun tror, og jeg føler hun treffer noe, at andre kan lære noe av den mentale rundreisen hun har vært igjennom.

Det presten på Austmarka forteller er at også prester kan få psykiske problemer og trenger hjelp. Det er ikke slik at de som har valgt å være våre sjelesørgere ikke selv kan havne i et mentalt uføre og faktisk må søke profesjonell hjelp for å komme seg ut av mørket. Det er beundringsverdig og viktig at Elisabet Prest velger å dele dette med offentligheten. Hun håper at det kan være et bidrag for andre til å innse at de også behøver hjelp for å komme seg ut av vonde tanker og depresjon.

Jeg er ikke i tvil om at Elisabeths valg er viktig og riktig. Det finnes mange der ute som kanskje sliter med de samme mørke tankene som hun har slitt med. Ved å lese og dele hennes erfaringer kan det kanskje være et lite skritt for andre til også å innse at de behøver hjelp og støtte for å komme seg videre og ut av dette mørket.

Elisabeth er ikke alene om slikt. Det er ikke så lenge siden landets Statsminister valgte den samme veien. Statsminister Kjell Magne Bondevik er også utdannet prest, men det var som Statsminister livet bukket for ham. Den gang ble det skrevet mye om at Bondevik traff veggen. Det vi alle lærte av hans prisverdige åpenhet var at selv landets øverste politiske leder kunne gå på en mental smell. Det var en åpenhet som ble hyllet av mange.

Den samme hyllesten fortjener Elisabeth Eriksen akkurat nå. Det er stort og personlig det hun har valgt å gjøre ved å fortelle hvorfor hun har vært sykemeldt og deler sine personlige opplevelser av å treffe veggen. Elisabeth Prest har lenge vist oss at hun ikke er en helt A4-prest og med det både vært modig og et friskt pust.

Kirken bør vise at de setter pris på prester som gjør en prekestol så vid og bred som den hun gjør.

Det er viktig at hun deler dette