Værsågod – da er det servert
For bare noen måneder siden satt Trygve Slagsvold Vedum og Emilie Enger Mehl en lørdags formiddag og spiste wienerbrød på Joker´n på Brandval. Ingen kunne da vite at vi i retur skulle få servert noen riktig politiske godsaker for dette distriktet.
Den regjeringskabalen som ble presentert torsdag kan faktisk bli en ren lykkepille for oss herover. Etter at vi i årevis har levd langt inne i den politiske skyggedalen, endret forutsetningene seg for Innlandet seg vesentlig torsdag formiddag. Tre statsråder fra Hedmark er i seg selv forfriskende nyheter. Men kabalen åpnet også for en sammensetning på Stortinget som kan gi uventede muligheter framover.
En av regjeringens største overraskelser var jo at Åsnes-juristen Emilie Enger Mehl med sine 28 år kastes inn som historiens yngste justisminister. Mange snakket i går om at hun for mange er ukjent og ubeskrevet. Når TV 2 i høst setter i gang en ny runde med Kompani Lauritzen-episoder, vil garantert litt flere oppdage at vi har fått en tøff ny justisminister. Dessuten vet Mehl mer om politihøgskolens muligheter i de oppgraderte og eksisterende øvingslokalene på Sæter enn de fleste nasjonale politikere. Med Mehl i statsrådstolen er det all grunn til å hente fram politihøgskole-saken her igjen.
Selv om han ikke er noen lokal representant, tror jeg mange lokalt også ble veldig fornøyde da Jan Christian Vestre (35) ble satt på som ny næringsminister. Han har trålet dette distriktet lenge på jakt etter plassering av sin nye møbelfabrikk som er under bygging på Magnor. Det er neppe noen i etableringsselskapet Klosser i byen, som i går angret på at de har brukt mye tid og krefter på å støtte den nye næringsministeren på veien i den etableringen. Klosser vil kunne få stor glede av at veien til statsråden nå blir veldig mye kortere enn før.
Fra før skulle Nord-Odals friske ordfører Lise Selnes bære det meste av lokale behov og dragkamper i sin stortingsbagasje. Nå blir Selnes heldigvis langt fra alene. Ordfører Margrethe Haarr trodde lenge hun skulle forbli ordfører i Kongsvinger, men nå blir Haarr som følge av Mehls posisjon i stedet fast møtende på tinget. Det tilsier en sterk lokal forankring også innad i de to regjeringspartiene.
Et helt annerledes utgangspunkt enn den dette distriktet har hatt i siste periode, der nettopp den sporadiske og tilfeldige kontakten oppover i det politiske hierarkiet har vært påfallende. Ingen som kjenner politikk, undervurderer behovet for nær kontakt og gode relasjoner oppover i systemene. Den har rett og slett ikke vært god nok de senere årene, og gir godt håp om noen praktiske endringer og muligheter nå.
Lokalpolitisk innebærer Haarrs forflytning at Kongsvinger får en ny kvinnelig ordfører i Eli Wathne. En endring som kanskje kan være bra halvveis ut i kommunestyret-perioden. Litt risting i den politiske brødposen behøver ikke være negativt. Det er en følelse av at litt for mye har satt seg litt fast i lokalpolitikken, godt hjulpet av mye koronajobb og mye fokus på E16-prosessen.
Nå får vestlands-Eli sjansen til å vise at hun vil bruke den nye ordførerstolen godt og friskt, og at det faktisk fortsatt er slik at det er politikerne og ikke byråkratene i administrasjonen som faktisk holder hendene på rattet.
Klosser fikk en langt kortere vei til næringsministeren
