Biblioteket deler sine beste tips til påskekrim

Krim er en svært populær sjanger blant Kongsvingers befolkning og lånes mye gjennom hele året. Kanskje vil du benytte påsken til å utforske bibliotekets krimavdeling, som består av alt fra nordisk til japansk krim.

Oversikten over bøkene som Kongsvinger-befolkningen lånte i 2020, viste at krim er populært både blant barn og voksne. Nå står påsken for tur, noen hadde kanskje planlagt å legge turen innom biblioteket for å låne seg en god bok til å fylle dagene med.

Forrige uke kom Kongsvinger kommune med nye anbefalinger, hvor blant annet biblioteket må holde stengt inntil videre. Biblioteksjef Stine Raaden sier at de forholder seg til stenging frem til påske i første omgang, og avventer utviklingen lokalt. Nedstengingen kom brått, men Stine minner om bibliotekets tilbud om «takeaway», som flere har benyttet seg av også tidligere.

— Befolkningen kan henvende seg til biblioteket, be om tips til bøker som vi finner frem til dem, eller kanskje har de sett seg ut bøker de kunne tenke seg å låne denne påsken. Biblioteket legger ut bøkene i pakker som kan hentes til avtalt tidspunkt, sier Stine.

Sammen med Karin Teigum Arnesen og Marte Østmoen deler hun sine beste tips til påskekrimmen. De snakker om hvordan begrepet «påskekrim» oppsto, som er blitt et begrep som har satt seg og et samlebegrep for litteratur, radio- og TV-serier.

Hvordan begrepet oppsto knyttes ofte til romanen «Bergenstoget plyndret i natt» fra 1923. Den er skrevet av Jonathan Jerv, som er et pseudonym for Nordahl Grieg og Nils Lie. Handlingen er lagt til første påskedag som samtidig er 1. april, og foregår på påskefjellet ved Haugastøl. Forlaget markedsførte boka med en annonse som fikk det til å se ut som toget virkelig var plyndret.

Blodig alvor eller psykologisk thriller?

På biblioteket i Kongsvinger er de tre enige om at det er store forskjeller innen krimsjangeren.

— Noen krimbøker er blodige, groteske og med mange detaljer. Andre er mer klassiske detektivhistorier. Biblioteket har hele spekteret, sier Stine.

Hun viser til en personlig favoritt med klassisk krim, «Mørke dager» av Belinda Bauer. Handlingen er satt til en liten engelsk landsby og den fiktive, lokale politikonstabelen Jonas Holly blir satt på prøve når en eldre kvinne blir funnet drept.

Karin påpeker at også sterke kvinnelige hovedpersoner har gjort sitt inntog i krimlitteraturen. Forfatterne Anne Holt og Hanne Rohde skriver begge om kvinnelige politibetjenter (henholdsvis karakterene Hanne Wilhelmsen og Wilma Lind). Svenske Camilla Läckberg har skrevet kriminalromaner hvor handlingen er lagt til Fjällbacka og følger livet til forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström.

— Kanskje er man litt ferdig med den alkoholiserte mannen som hovedperson, men det lånes ut mye bøker av Jo Nesbø. Særlig nåt han kommer med en ny bok, merker vi at mange vil starte på Harry Hole-serien. Nordisk krim står veldig sterkt, sier Karin.

Det er ofte venteliste på biblioteket på de nyeste krimbøkene, men biblioteket ønsker å vise frem hele sitt utvalg. Og det er mye å velge mellom i sjangeren som biblioteket kaller for krim- og spenningsbøker.

For eksempel har biblioteket japansk krim, Hideo Yokoyama har skrevet thrilleren «64», om en kidnappingssak i Tokyo. Til utlån erogså krimbøker for barn, påskemysterier som «Hvor er påskeegget?». Stine drar også frem «Sannheten om Harry Quebert-saken» av Joël Dicker. Selv om forfatteren Harry Quebert er fiktiv, er nettopp dette aspektet med sannhet blitt stort innenfor krim-sjangeren.

Karin viser til bølgen med «True Crime», og da særlig på TV. Men også bokversjonen av Baneheia-drapene og Birgitte Tengs-saken har vært etterspurt på biblioteket. Innen litteraturen beveger man seg også innenfor det samme, det som faktisk har skjedd eller kan ha skjedd. Psykologisk krim er populært, blant annet har «Den tause pasienten» av Alex Michaelides vært mye utlånt i år.

Men hva er det egentlig med krim som fenger oss?

— Det må nok være at det blir en total utkobling. Det kan virke helt fjernt, samtidig er det nok spenningen som driver mange. Man har en helt konkret handling, for eksempel i bøkene til Agatha Christie, hvor man kan tydelig se handlingen for seg og samtidig tenke litt selv. Så lar vi oss nok fascinere og, i stor grad, tror Karin.