– Et unikt sted i Norge

Abborhøgda er et fantastisk sted et stykke inne i skogen fra E16 på Austmarka. Under Kulturminnedagene benyttet Finnskogen Natur- og Kulturpark, Norsk Skogfinsk Museum og Fortidsminneforeningen sjansen til å vise det fram.

Finneinnvandringa til distriktet på 16- og 1700 tallet har satt et stort preg på kommunen vår – både dens natur og kultur. Heldigvis finnes det fortsatt perler rundt om i skogen der man kan få oppleve dette. Et av disse er fantastiske Abborhøgda som er et sted det er vel verdt å besøke. Torpet som ligger på Varaldskogen ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og var bebodd fram til 1985 da lokalhistoriker og fotograf Rudolf Bråten, en av de siste i Norge med husmannskontrakt, flyttet bort.

Etter dette har det blitt gjort en del helt nødvendig arbeid for å redde bygningene på tunet. Det viktigste var kanskje det Gruetunet Museum gjorde på 1980-tallet. Det har imidlertid ikke vært mulig å få til en helhetlig plan for bevaringa. Tidligere eier Statskog har nå overdratt hele eiendommen til Fortidsminneforeningen, som nå jobber sammen med andre lokale aktører for å lage en plan for utviklinga og bruken. Lørdag inviterte to av disse, Finnskogen Natur- og Miljøpark og Norsk Skogfinsk Museum, til Kulturminnedag.

Gjev pris

De daglige lederne for Finnskogen Natur- og Miljøpark i henholdsvis Norge og Sverige Irén Carlström og Suzanne Palmquist var tydelig stolte over å kunne ønske velkommen til skogs og hadde satt sammen et meget interessant program med historiefortellinger, musikk og presentasjon av Abborhøgda. Foreningen ble selv hyllet da de mottok årets Kulturminnepris av Kulturvernforbundets leder Jørn Holme, tidligere riksantikvar.

– Arrangementet «Møte med en fremmed kultur» har satt fokus på dialog, integrering og mangfold og har i tillegg til å sette fokus på helheten i natur- og kulturmiljøer også jobbet for å motvirke rasisme og fremmedfrykt, fortalte Holme før han overrakte Carlström og Palmquist prisen på 50 000 kroner.

Miljøparken hadde også invitert ordfører Margrethe Haarr til å dele ut en egen pris. I vår utlyste de en skrivekonkurranse blant ungdom i distriktet, og førstepremien her, et stipend på 20 000 kroner gikk til Kongsvinger-jenta Maria Kvernemo. Hennes tekst ble også lest opp av Eva Vermundsberget.

Entusiastisk eier

Fortidsminneforeningen er kanskje mest kjent for å redde og eie stavkirker og andre monumentale byggverk, men var definitivt stolte over å kunne invitere til gards.

– Fortidsminneforeningen har tradisjon for å redde bygninger som samfunnet vil rive. Etter en grundig vurdering kom vi fram til at Abborhøgda passer for oss, spesielt på grunn av historien den har knyttet til en nasjonal minoritet. For oss er dette kjempespennende. Vi kan bidra med vår historie og kompetanse og hjelpe til med å bevare truet kulturarv. Det er ikke bare bygningene her som er viktig. Vi er helt på linje med ideene i kulturmeldinga i at bevaring av kulturlandskap har en meget høy verdi, fortalte Cathrine Lillo-Stenberg, rådgiver for eiendomsutvikling i foreningen.

Hun kunne videre fortelle om planene framover:

– Vi ønsker at plassen skal bli brukt og dermed er det nødvendig for oss å fremme aktivitet. Det første som kommer til å skje, med byggestart allerede i høst, er at vi skal gjenoppbygge to påbygg på låven her. Det ene kommer til å bli driftet som ei selvbetjent turisthytte i regi av Den Norske Turistforening. Den andre nye delen skal være åpent for mer variert bruk som kurs og foredrag, fortsetter hun.

Tømmeret ligger allerede klart. Det er kjøpt fra naboeiendommen der man kom over virke som passet perfekt.

Selve restaureringsarbeidet og rekonstruksjonen skal delvis skje som en del av kurs som Fortidsminneforeningen arrangerer. I oktober blir det opplæring i tørrsteinsmuring og det er et håp om å øke kompetansen til lokal håndverkere i tradisjonelle byggeteknikker.

Lokal forankring

Leder for Fortidsminneforeningens lokallag i Solør, Paul Larsson, klarer ikke å skjule sin begeistring.

– På slåttemarkene rundt her er det aldri blitt brukt kunstgjødsel, og de har vært holdt i stand i 250 år. Det gjør at det har utviklet seg en helt spesielt biologi her. Man har registrert 174 arter i enga, og da har man ikke tatt med lav og moser. Denne helheten med kultur og natur som er vevd inn i hverandre er helt unik, og bygningene ville ha hatt en mye mindre verdi hvis de ikke hadde vært her i sitt originale miljø, sier han.

Bygningsmassen på tunet er variert. Alle enkeltbygningene er ikke sikkert tidfestet ennå, men det er helt tydelig ut fra byggestil og tilstand at ikke alt er blitt bygd samtidig. Våningshuset er nyest, bygget på 1920-tallet.

– Tidligere var både Fortidsminneforeningen og andre mer opptatt av å vise hvordan ting var da det var nytt og sette alt tilbake i opprinnelig stil. Her på Abborghøgda synes jeg tvert i mot at dynamikken i historien kan sees på en flott måte. Stedet viser en historie med 200 års utvikling siden aldersspennet på bygningene er så stort. Min drøm er at stedet tas i bruk og blir en levende del av noe som ivaretar regionens historie. Stedet innbyr til å tenke utradisjonelt og både håndverkere, biologer, etnografer og historikere har helt sikkert mye å leve. Kanskje kan noen bo her igjen en gang? Et sted som brukes blir tatt vare på for framtida, avslutter Larsson.