Julepraten: Stian Fossum
Mitt Kongsvinger spør lokale profiler om deres jul. Dagens profil er Stian Fossum.
– Hvordan feirer du og familien jula?
– Den store dagen blir 3. januar, første arbeidsdag etter jul. Neida, så ille er det ikke. Vi feirer litt på rundgang. Noen ganger har vi storfamilien hjemme hos oss på Kongsvinger, noen ganger hos mine foreldre, eller svigers, eller som i år, hos min svoger og svigerinne. Jula er temmelig standard, men plasseringen varierer. Det er litt tegnefilmer, lukten av ribbe, et nisseoppdrag eller to (ok, kanskje mest standard for meg akkurat det), middag, pakkeåpning, fjernsynskos og relativt tidlig kveld. Så er det rundt til familien i romjula, forhåpentligvis avbrutt av én dag jeg kan gå på pub og se fotball eller konsert. Før hadde vi jo romjulskonserter, så hadde vi boxing day med engelsk fotball på pub, men nå i disse merkelige tider får en vel nøye seg med en dag med kosebukser og fotball på skjermen heime.
– Hva er den viktigste juletradisjonen for deg?
– Ribbe, uten tvil. Hadde jeg ikke fått ribbe på julaften, hadde nok siste rest av julestemning vært en saga blott. Før var Disney viktig, og det var jo en tradisjon man ønsket å videreføre. Men en må bare innse at ungene lager sine egne tradisjoner, og for de er nok min Disney like spennende som Tante Pose var for meg som barn. Men sånn er slekters gang. Å tvinge sine sedvaner på andre er jo helt tullete, så jeg sniker meg til litt tegnefilmer selv mellom slaga i stedet.
– Hva står på menyen hos deg julaften?
– Som nevnt så er det eneste som er virkelig viktig for meg, ribbe. Med poteter, og gjerne lefse attåt. Til dessert er jeg vant til krem og fruktkompott (mener jeg det heter), selv om jeg bare liker halvparten av ingrediensene. Men det er sånn man har gjort så mange ganger at det hører gjerne med. I glasset blir det brus. Jeg har ikke noe mot en øl og en akevitt som sådan, men jeg tenker det at man kan la alkoholen stå akkurat på julaften. Vi voksne dikterer og styrer og sjefer hele året, og barna har jo egentlig bare julaften og 17. mai som høytider. Det kunne de få lov til å beholde, uten å se foreldre og slektninger som endrer seg, oppfører seg ufint, lukter vondt, etc. Om jeg skulle meg ønske meg EN ting til jul ville det vært at det var alkoholfrie julaftener ethvert sted hvor det er barn til stede. Men vi vet jo at det ikke skjer. Om du ramser opp de ti, hundre eller tusen minst ålreite menneskene kommer du bare til å finne én ting de har felles: De er voksne. Du har hele året å ruse deg på, la unga føle seg trygge på julaften.
