Ambulanser i Kongsvinger har færrest medikamenter – Thomas vil ha ny standard

De 18 ambulanseforetakene er utstyrt med forskjellige typer medisiner. Hovedtillitsvalgt Thomas Renngård etterlyser mer likhet. Vårt helseforetak har minst av alle.

Blant de 18 forskjellige helseforetakene innen ambulanse, er Kongsvinger sykehus tilknyttet Oslo og Akershus.

Dette er helseforetaket som er utstyrt med minst medikamenter og smertelindrende i landet. Til sammenligning har Sykehuset Innlandet mest av alle. Dette var helseforetaket som Kongsvinger brukte å være en del av før A-Hus.

Se full oversikt nederst i saken.

Minst i landet

Thomas Renngård er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, også på vegne av ansatte i Kongsvinger. Han mener at det er behov for en nasjonal standard for hva ambulansene rundt om i landene er utstyrt med.

– Nå vet jeg ikke hvorvidt det er et mål i seg selv å ha mest mulig medikamenter, men heller at pasienter får et like godt tilbud uavhengig av kommunegrenser.

I oversikten over hva hvert enkelt foretak er utstyrt med, viser det seg at ambulansepersonellet er utstyrt med mer i Nord-Norge. Dette har en naturlig sammenheng med geografiske avstander.

– Der hvor det er lange avstander mellom sykehusene, tilbys det gjerne en annen type behandling. Om det er fire timer til nærmeste sykehus kontra et kvarter, kan det være behov for å starte opp med en behandling det ikke er det samme behovet for i tettbebygde strøk.

Etterlyser likhet

Renngård nevner imidlertid som et eksempel at det gjør like vondt å brekke beinet ett sted som et annet sted.

«Oslo universitetssykehus og Sykehuset Østfold har tre smertelindrende medikamenter: Paracetamol, morfin og diazepam, men bruker kun paracetamol og morfin til smertelindring», skriver fagbladet Ambulanseforum i deres første utgave fra 2020.

– Sett bort ifra de geografiske argumentene, er jeg veldig klar på at det er behov for en standardisering. Samme om man enten bor i Kongsvinger eller Oslo, forventer pasienten en samme type behandling når det kommer en gul ambulanse. Slik er det ikke per i dag. Det tror jeg verken vi eller befolkningen har så veldig mye forståelse for.

– Vi har etterlyst likhet lenge. Vi ønsker å gjøre en så god jobb som mulig når vi er ute hos pasienten. Uten at jeg vil si at behandlingstilbudet er dårligere, er det rart at vi ikke er enige på tvers av fylke- og kommunegrenser om behandlingen som gis i akutt ambulanse, mener Renngård.

18 forskjellige meninger

Medisinskansvarlig overlege for ambulanse er den som sitter på avgjørelseskompetansen. Disse er det 18 forskjellige av i de forskjellige 18 helseforetakene. For Oslo og Akershus er dette Anne-Cathrine Braarud.

– Vi leger har nok forskjellige meninger om hva som er best, og hvis det ikke er kjørt en studie, vet vi ikke alltid hva som er best og dårligst. Det viktigste er at pasienten får hjelp og behandling, sier hun.

Forskjellig type forbehandling beror seg også på hva pasienten kan vente seg på det aktuelle sykehuset.

Hvis ambulansepersonellet gir en form for behandling først, kan dette komme på kollisjonskurs med den behandlingen som ville vært den mest effektive på sykehuset, forklarer Braarud.

– I Norge er det ikke sykehus overalt. I vårt område ligger sykehusene veldig tett. I for eksempel andre deler av Norge jobber ambulansetjenesten mye tettere opp mot distriktsmedisinske sentre. Det vil si at det er primærhelsetjenesten som jobber der, og da utstyres ambulansen ofte med flere legemidler. Men alle midlene er ikke til bruk, med mindre en lege er med eller gir tillatelse over telefon eller video.

– I vårt område har vi flere tusen leger bare i Oslo og nærområdet. Om vi er åtte minutter eller en time fra sykehuset, vil det kanskje for vår del lønne seg å behandle med det som er våre retningslinjer, og så få stabilisert pasienten på nærmeste sykehus, sier Braarud.

Forskjellig praksis

Like muligheter er ikke alltid det samme som å gjøre det samme underveis, er Braaruds poeng.

– Jeg er enig i at alle skal få god smertestillende behandling, men den må organiseres litt forskjellig avhengig av hvor vi er i Norge, når de ressursene vi har er forskjellige. I vår tjeneste kjører vi nesten 500 oppdrag om dagen, 180.000 i året. Ingen har flere.

– Vi dekker en relativt liten del av landet, men det er her folk bor tett. Det betyr at vi ikke kan ringe en lege hele tiden og spørre om noe. Da måtte vi ha ansatt leger som bare satt til rådgivning til ambulansepersonell. Vårt personell driver veldig selvstendig i forhold til mange andre tjenester. Hos et annet foretak, hvor det ikke skjer like mye hver dag, vil støtte fra en lege underveis være mer fornuftig.