Blir lettere å hente inn arbeidskraft fra utlandet – Skarstad kan puste lettet ut

Anette Skarstad, innehaveren av Skarstad Gartneri og gårdsmarked, er glad for at Landbruksdirektoratet nå bistår grensemyndighetene i vurderinger av innreisetillatelser.

Fredag ettermiddag lanserte regjeringen ny, forenklet ordning for å hente inn utenlandsk arbeidskraft til landbruksarbeid. Alle søknader vil nå bli vurdert på forhånd og det blir enklere for grensevaktene å behandle de tilreisende på likt grunnlag. Ordningen ble umiddelbart innført fra og med fredag.

På den samme dagen, bare en time før den nye ordningen ble annonsert og lansert, ankom de to første av Skarstad faste arbeidere fra Litauen.

Skrivebordtjeneste

Hun forteller at hun har måttet jobbe på spreng den siste måneden for å få alle nødvendige godkjenninger på plass uten den nye ordningen. Hun oppsummerer den omfattende, byråkratiske prosessen slik:

– De skal rett i innreisekarantene når de kommer, så vi må først søke om forhåndsgodkjenning av individuelt karantenebolig hos arbeidstilsynet, med individuelle bad og kjøkken. Så må vi dokumentere at vi er en samfunnskritisk næring, og at disse personene er strengt nødvendige for oss. Vi dokumentere at vi ikke kan finne personer i Norge med tilsvarende kunnskaper. Etter det må vi argumenterefor at vi ikke kan sette produksjonen på vent, og at vi ikke kan vente to måneder med å starte, for personen må være her nå for å få gjort jobben. Når de gutta dukket opp på grensen på fredag hadde de en hel bunke papirer med seg, og når de var igjennom måtte de rett i karantene. Så er det jo også stress fordi de må rekke 24-timers regelen for negativ koronatest, og det etter en lang reise.

Hun roser Gartnerforbundet og Gartnerhallen for arbeidet de har gjort opp mot myndighetene og sier rådene og informasjonen hun har fått fra dem har gjort det enklere å følge med på hvilke krav som til enhver tid har vært gjeldene.

Får direktoratet i rygge

– Det er fortsatt sånn at det er grensemyndighetene som skal vurdere om personene får komme inn eller ikke. Da er det opp til oss arbeidsgivere å dokumentere at vi har det behovet og at de er kritiske for at vi skal kunne opprettholde forsvarlig drift, sier Skarstad.

I den nye ordningen er alt samlet i en søknad, som behandles av Landbruksdirektoratet. Direktoratet evaluerer søknaden og dersom behovet for de aktuelle arbeiderne er synlig gis arbeidernes og gårdeiernes opplysninger videre til grensemyndighetene, sammen med en bekreftelse på at arbeiderne trengs og anbefaling om at de bør slippes inn i landet. Arbeiderne trenger da bare oppgi gårdeiers organisasjonsnummer og egen fødselsdato når de ankommer Norge.

– Dokumentasjonskravet for å sannsynliggjøre behovet for unntak fra innreiserestriksjonene vil fortsatt være det samme med den nye ordningen, men med en positiv uttalelse fra landbruksmyndighetene vil det være litt enklere å be de ansatte om å begi seg av gårde. Det er jo veldig ugreit om de kommer til grensen og blir bedt om å snu fordi personen på vakt ikke har fått med seg de siste lovendringene, eller jeg har glemt å sende dem et skjema.

Nye regler

– Regjeringen har heldigvis definert grøntproduksjon som en samfunnskritisk funksjon. Derfor har også utenlandsk arbeidskraft til vår sektor vært definert som kritisk også, og det har vært mulig å få inn den arbeidskraften vi trenger, til en viss grad, sier Skarstad.

I fjor slapp elleve av de faste arbeiderne hun har hatt på gården i mange år inn i Norge. Dette er færre enn det hun vanligvis har. Hun forklarer at det nesten var lettere å få hentet inn arbeidskraft i 2020 enn i år, siden det nå har kommet mange nye og stadig skiftende begrensninger, lover, regler og utfordringer fra regjeringens håndtering av koronapandemien.

– Arbeiderne var omtrent på vei til flyplassen da Norge stengte ned tolvte mars. Så brukte vi noen uker på å få oversikt over situasjonen før vi klarte å få de første inn her i midten av april. Mens vi ventet stilte familie og barn opp og sørget for at sesongen kom i gang til rett tid også i fjor.

Trenger de som kan

Skarstad hentet også inn bekjente og lokale ungdommer til å hjelpe til med innhøstingen. Selv om dette gikk bra, sier hun det ikke er så lett som å bare bytte ut arbeiderne hun har hatt i alle år, med lokal arbeidskraft.

Dersom hun skulle erstattet de utenlandske arbeiderne med bare lokale og tilgjengelige nordmenn nå, ville opplæringen alene nærmeste kostet dem halve sesongen.

– Jeg må uansett ha inn kjernestaben min. Uten deres kompetanse har jeg ingen til å gjøre spesialoppgavene og ingen til å drive opplæring av eventuelle nye ansatte, forteller Skarstad.

Hun sier at så lenge hun får hentet inn minst syv eller åtte av sine faste nøkkelpersoner i år, tror hun nok de skal klare å supplere innhøstingen med norske ungdommer og folk fra distriktet som vil la seg sysselsettes utover høsten. Det er dersom de ikke klarer å få hentet inn hele teamet.

– Da må de lokale være klare for en «treningsøkt» i åkeren og være fleksible nok til å jobbe når vær og vind tilsier det, og ikke minst i det lille vinduet når grønnsakene er klare for innhøsting, smiler hun.