Byparken var ingen gave til befolkningen
Et av hovedargumentene mot å bygge hotell i Byparken har vært at parken ble skjenket som gave til byens befolkning. Nå mener lokalhistoriker Lars Ovlien at han har funnet dokumentasjon som slår hull på den myten.
– Det er en ærlig sak å mene at Byparken er viktig og må bevares, og jeg har en viss forståelse for det. Men vi må ha en debatt på gjeldende fakta. Slik det har vært frem til nå, så er det blitt skapt en forståelse av at kommunen skal gi bort noe som de selv har fått i gave. Og det er ikke riktig, for det finnes ingen holdepunkter – verken fra avisarkiver eller Selskapet for Kongsvinger bys Vel sine arkiver – for det. Tvert i mot. Ikke et eneste sted er det nevnt at Byparken var en gave til kommunen og byens innbyggere. Det ville i det minste vært naturlig at en eventuell gave var omtalt i boken «Selskapet for Kongsvinger Bys vel gjennom 50 år: 1885-1935», slår Ovlien fast.
Under arbeidet med en artikkel om byutvikling i Kongsvinger, som ble publisert i Mitt Kongsvinger lørdag, kom Ovlien over dokumentasjon som viser at det ikke er riktig at Selskapet for Kongsvinger bys Vel har gitt Byparken i gave til kommunens innbyggere, slik blant andre Positiv Byutvikling hevder og har brukt som et tungtveiende argument mot hotellutbygging i Byparken.
– Det var kommunen som sørget for å anlegge en naturpark, en park som over tid utviklet seg til en bypark. Det er verdt å merke seg at parken alltid har vært i endring, men aldri vært eid av Selskapet for Kongsvinger bys Vel, sier Ovlien.
Bidro med 4.000 kroner
Han viser til dokumentasjon på at Byparken ble prosjektert som en naturpark og var en del av utbyggingen av Midtbyen på begynnelsen av 1920-tallet. Velforeningen bidro riktignok med 4.000 kroner til parken, men Bystyret bevilget samtidig byens andel av Vingers sparebank sitt overskudd i fire år, og var med det største bidragsyter. Totalt kostet parken 30.765 kroner.
– Kongsvinger bystyre vedtok å bygge naturparken, hovedsakelig for egne midler og på egen grunn. St. Hans-aften 1926 ble parken overlevert til kommunen av komiteen som hadde holdt i tømmene. Ordfører Ths. Johnsen overtok på byens vegne parken, takket alle som hadde bidratt og overlot parken til Selskapet for Kongsvinger bys vel for videre administrasjon.
En leieavtale fra 1929 viser at velet leide 792 kvadratmeter av parken. Dette var en leieavtale som opprinnelig strakk seg frem til 1. januar 1970, sier Ovlien, som forteller at velet etter krigen ikke hadde økonomi til å vedlikeholde og ta vare på parken. Etter krigen gikk det nedover med velet. Veldig synd, for de var utvilsomt viktige i å forme og forskjønne Kongsvinger.
Byen 100 år
– Dokumenter viser at de i 1953 sleit med oppslutningen og økonomien. I 1954 var det 100 år siden Kongsvinger fikk kjøpstadrettigheter. Byparken, som da var nedslitt, måtte settes i stand til 100-årsjubileet. På årsmøtet til Selskapet for Kongsvinger bys Vel i mars 1953 ble det reist spørsmål om kommunen skulle overta Byparken. I følge referater fra Glåmdalen var det ikke stemning for dette, men i stedet henvendte de seg til kommunen og forespurte dem om å istandsette parken, og så skulle velet drifte parken videre. Dette sa kommunen nei til, og ville selv overta ansvaret for parken om de skulle bruke store beløp på oppgradering, forteller Ovlien, og viser til at velforeningen på et ekstraordinært årsmøte i mai 1953 ga uttrykk for at leieavtalen mellom kommunen og Byens vel var uoppsigelig.
– Men den sterke rådmannen Per Dobloug presiserte i Glåmdalen hva leiekontrakten omfattet. Her ble 792 kvadratmeter leid ut inntil 1. januar 1970. Han viste til at leietaker kunne disponere tomten fritt, men ikke fjerne eller forandre paviljongen som sto der. Området som ble omfattet var tomta for restaurantpaviljongen, serveringsplassen og en mindre del av sørsiden av paviljongen, legger Ovlien til, og viser videre til hva rådmannen skrev:
«Om Byens Vels disposisjonsrett over parken for øvrig har jeg ikke funnet annet enn hva som går fram av Byens Vels 50-årsberetning. Det framgår av denne at Byens Vel, etter at parkanlegget i sin opprinnelige form var fullført, i styremøte 7. juni 1925 – etter anmodning fra formannskapet besluttet å overta vedlikeholdet av parken, og føre kontroll og tilsyn med den. Hvis Byens Vel ikke makter vedlikeholdet er det vel rimelig at kommunen som den som disponerer grunnen med påstående skog, i siste instans, blir ansvarlige for vedlikeholdet, men jeg har ikke funnet noe som tyder på at kommunen har gitt fra seg disposisjonsretten over parken utenom det nevnte arealet som omfattes av forannevnte leiekontrakt.»
Overtok gjelden og forpliktelsene
– Tonen mellom Byens Vel og kommunen ble skarp etter dette. Formann Kjell Herud redegjorde om foreningens virke, og forklarte at parken forfalt under 2. verdenskrig. Han beskrev kommunens oppførsel som «lumpen». Tirsdag 30. juni 1953 bestemte Byens Vel seg for å overdra eiendommene i Byparken til Kongsvinger kommune, og kommunen overtok samtidig foreningens gjeld, forpliktelser og avtaler. Gjelden var godt og vel 30.000 kroner. I oktober samme år rykket Herud inn en annonse i avisen og ber om at regninger til Byens Vel sendes snarest. Jeg synes det var en trist sorti for en forening som betød svært mye for Kongsvinger i en lang periode, sier Ovlien.
– Tror du funnene dine en gang for alle legger død påstanden om at parken var en gave til byens innbyggere?
– Det har jeg ingen illusjon om. De mest hardbarkede motstanderne av et hotell i Byparken vil nok fortsatt påstå at dette. Men jeg tror en del mer fornuftige motstandere vil argumentere annerledes nå, sier Ovlien, som i sine fire første leveår bodde i KOBBL-blokka og hadde utsikt mot Byparken.
De som vil lese mer om historien kan gjøre det her:
Selskapet for Kongsvinger bys vel gjennem 50 år : 1885-1935
Merknad: Roy Holth, som er en av investorene bak det planlagte sentrumshotellet, sitter i styret i Nye Medier Invest AS, som er utgiver av Mitt Kongsvinger. Holth eier også aksjer i selskapet. Mitt Kongsvingers redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette.
