De som tegnet byen

Få har satt like stort preg på Kongsvinger de siste 50 årene som arkitekt Terje Martinsen, men det han kanskje er mest stolt av er noe han fikk satt en stopper for. MittKongsvinger har tatt bypatrioten med på byggene som preger festningsbyen.

– Det første huset jeg tegnet etter at jeg kom tilbake fra arkitektstudiet i USA, var for Hanestad i Blomsterveien, med langstrakte vinduer og to pulttak. Nå ser jeg det er populært igjen, så stilene kommer og går, forteller Terje Martinsen.

Han reiste ut i verden på 60-tallet for å studere arkitektur ved anerkjente University of California i Berkeley, midt under den kulturelle revolusjonen som endte opp i hippietiden. Derfra gikk turen videre til Seattle for en master i urban design, før han vendte tilbake til Norge i 1972.

– Det første faren min gjorde da jeg kom hjem, var å kjøre meg ned til frisøren. Der stoppet han bare og sa «du vet hva du skal her». Det nyttet ikke med langt hår på gutter i Kongsvinger, syntes han.

Hindret Nedre Linje

Martinsen kom hjem til en småby i rivende utvikling. Først med industri på Langeland og SIVA-anlegg på Stømner, og ikke minst med mange nye boliger i regi av KOBBL. Nå skulle det bygges ny vei gjennom byen, og politikerne hadde valgte Nedre Linje som beste alternativ.

– Jeg engasjerte meg i kampen mot Nedre Linje året etter jeg kom hjem. Den ville jo dele byen i to og bli et voldsomt inngrep langs nordsiden av elva, med en stor bru over jernbanen. At vi klarte å hindre dette er kanskje det jeg er mest stolt av, sier Martinsen.

En splittelse i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe førte til at Nedre Linje ble lagt bort, og på 90-tallet åpnet den nye veien gjennom byen. I dag er det lett å se at en gjennomfartsvei på nordsiden ville ha rasert sentrum, men den gangen handlet det mest om vekst.

– Jeg ønsket jo også at den nye brua skulle ligne den gamle, for å skape noe ikonisk med tvillingbruer, men slik gikk det ikke.

Utallige stilarter

Når du vandrer gjennom Kongsvinger møter du et utall stilarter som setter preg på de ulike bydelene.

– De eldste husene i Øvrebyen er bygget under barokken og klassisismen. Det er særlig sistnevnte stilperiode som har satt sitt preg på noen av de store gårdene som Aamodtgården, Balchengården og Odd Fellow-bygget. Et av husene øverst i Storgata er bygget i klassisk stil, men har balkong i Sveitserstil, forklarer han.

Sveitserstilen er en veldig tydelig del av bybildet, ikke minst på grunn av byggmester Günter Schüssler, som ble borger av Kongsvinger i 1857 og bygget blant annet Rolighed, Lunderby Nor, Nesteby og jernbanestasjonen.

– Sveitserstilen er en europeisk stilart med store takutstikk og gjerne store verandaer med mye utskjæringer. Du ser det på de tre husene langs Eiler Baanrudsvei inn mot fengselet.

Schüssler bygget også Øvrebyen videregående skole, som er tegnet av den kjente arkitekten Jacob Wilhelm Nordan.

Praktbygg på stasjonssiden

Etter sveitserstilen er det flere stilarter som setter sitt preg på byen, som nyrenessanse, jugend og nyklassisisme.

– Sparebanken og Østbanernes Forbruksforening er fine eksempler på flott arkitektur fra perioden, forklarer Martinsen.

Vinger sparebank skulle flytte fra trange lokaler i Storgata, og endte etter en opphetet debatt med en tomt på stasjonssiden. Det var uhørt tidlig på 1900-tallet. Til slutt var det Carl Michalsens forslag «Bare spare» som ble valgt, blant annet på grunn av lavere kostnader enn konkurrentene. Michalsen tegnet en rekke flotte jugend-bygg i Ålesund etter bybrannen i 1904. Han var og ansvarlig for Oslo katedralskole og tilbygget på Oslo Børs, og sammen med sønnen Eystein tegnet han Studentersamfundet i Trondheim og gamle hotell Astoria i Oslo.

Østbanernes Forbruksforening stod ferdig på slutten av 20-tallet. Bygget ble tegnet av arkitekt Ivar Næss i Oslo, som i 1914 tegnet Kongsvinger-Solør Telefonforening i Storgaten og senere tegnet Frogner Kirke.

Funksjonalismen kommer

– Etter andre verdenskrig kommer funksjonalismen, der byggets funksjon skal bestemme utformingen. Byggene blir mer nøkterne og enkle. Det er arkitektonisk en forringelse, men veldig tydelig i bybildet.

Eksempler på dette er Televerkets hus i Jernbanegata, Tømmerås-gården på jernbanetomta og Dannevig-gården lenger opp i Glommengata, alle tegnet av byggmester Asbjørn Kloster Elverhøi. Han bygget også KOBBL-bygget tegnet av arkitekten Ola B. Aasness, samt det nye rådhuset med Rådhusteatret. Osloarkitekt Sverre Narve Ludvigsen tegnet sistnevnte, som er klassifisert som svært bevaringsverdig.

– Rådhuseteateret er stilig med et særegent formspråk. Det er ikke overambisiøst, men har en spennende form med en viss nøkternhet, sier Martinsen.

Arkitekt Ludvigsen var i samarbeid med byggmester Ø. M. Fjeld en viktig bidragsyter til KOBBL sin enorme utbygging fra slutten av 40-tallet fram til han gikk bort i 1971. Mange av dagens rekkehus og blokker har hans signatur.

Lang karriere

Neste år er det 50 år siden Terje Martinsen kom hjem fra USA og det har blitt noen byggverk siden den gang. Finnskogtoppen med utsikt over Røgden ble kåret til tiårets hus på 90-tallet. Sammen med dyktige samarbeidspartnere som Jørgen Motzfeldt, Lars Sjøberg, Ole Stenberg, Anders Hauger, min assistent Heidi Lundquist og resten av Arkitektlaget har han satt et solid preg på Kongsvinger og kommunene rundt. Listen inkluderer svømmehallen, Vennersberg skole, Møbelringen og flerbrukshuset på golfbanen, der han også var prosjektleder for utbyggingen av banen i åtte år. Han har også vært med på utviklingen av skisenteret, svømmehallen og ishall, og la ned mye tid sammen med ei arbeidsgruppe for å få E18 på sydsiden av Glomma.

– Med smått og stort har det blitt mange hundre prosjekter. Tårnhuset og Gyldenborg er to prosjekter jeg er veldig stolt av, mens fasaden mot Storgata på det første Torget-bygget er noe av det jeg er minst fornøyd med.

Prisbelønte Gyldenborg var en lukket konkurranse Arkitektlaget ikke var invitert inn i, men de fikk til slutt lov til å levere et forslag. I en konkurranse der ingen visste hvem som stod bak de ulike forslagene stakk de av med seieren. Skal du få til noe gjelder det å stå på og kjempe

– Jernbanegata 18-20, der Frelsesarmeen nå flytter inn, er ett av de få byggene der jeg har inspirasjon fra USA. Det er tegnet med bay windows, som er vanlig i San Fransisco. Det største bygget jeg prosjekterte var den tekniske fagskolen på Rasta. Den er på 11.000 m2 og hadde Bjørn Rotheim som byggherre. Det var en formidabel oppgave hvor vi tegnet mens det ble bygget. Det minste er antageligvis Herdalsparken med fontenen, som Rolf Grude og jeg gjorde sammen. Utenfor Kongsvinger kan jeg trekker fram Sør-Odal rådhus på Skarnes.

Kampen fortsetter

Terje Martinsen er glødende opptatt av byutvikling, og legger spesielt vekt på tidskoloritt og gjennomføringsevne.

– Folk er generelt konservative når det gjelder arkitektur. Jeg skulle ønske de var litt mer vågale, for eksempel når de tegner eneboliger. Moderne arkitektur har nye kvaliteter som er bedre enn funksjonalismen. Så kan det gå inflasjon i en stil. Alle nye skolebygg i massivtre ligner jo på hverandre i dag.

Dagens arkitekter tenker også i større grad på energiøkonomisering og utemiljøet, hvordan byggene blir plassert og hvordan du skaper sosiale treffpunkter i byene.

– Det ligger mange gode tanker bak «Kongsvinger 2050» og det har skjedd mye positivt i Kongsvinger de siste årene med Strandpromenaden, området rundt Biblioteket og gang- og sykkelstier. Så har det stoppet opp på andre områder, som Festningsavenyen, der det er gjort flere enkelttiltak som rundkjøringen og krysset Øvre Langelandsvei/Storgata som bryter mot den overordnede planen.

En siste kampsak har Martinsen tenkt å ta med seg, nesten 50 år etter at han engasjerte seg mot Nedre Linje.

– Et hotell i byparken er en dårlig idé. Da er det mye bedre å for eksempel bygge det bak rådhuset slik at du får utsikt mot elva og kan fjerne overflateparkering, som er helt i tråd med planene i «Kongsvinger 2050», understreker Terje Martinsen.

Den diskusjonen har vi neppe sett slutten på.