Mitt Kongsvinger
3 minutter lesetid

Domfelt for NAV-bedrageri: – Hadde manglende inntekt, høy gjeld og store utgifter

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

En Kongsvinger-kvinne må sone 36 dager i fengsel etter å ha lurt til seg nærmere 200.000 kroner i urettmessig ledighetstrygd. Det gikk nesten to år fra svindelen ble oppdaget til den endte i retten.

Kvinnen erkjente grovt trygdebedrageri da hun for noen dager siden møtte i Glåmdal tingrett. Beregninger gjort av NAV, viser at det ble trikset med meldekortene slik at hun fikk utbetalt 186.649 kroner for mye i dagpenger.

Hun innrømmer at det var hun selv som fylte ut meldekortene med færre timer enn hun faktisk jobbet. Ut fra hennes egen forklaring, slår Glåmdal tingrett fast at bedrageriet ble gjort i hensikt å skaffe seg selv en uberettiget vinning. Motivet skal ha vært manglende inntekt, høy gjeld og store månedlige utgifter.

Til tingretten fortalte kvinnen om skammen hun opplevde da hun til slutt gikk til NAV for å rette opp i situasjonen. I dag har hun betalt tilbake såpass mye at det kun gjenstår cirka 80.000 kroner.

Saken fortsetter etter annonsen

Det går frem av rettsboka at kvinnen har dårlig samvittighet for at hun har gjort noe ulovlig, samt at hun isolerer seg og unngår folk. Hun er usikker på hvordan hun vil tåle en fengselsstraff, og anser ikke seg selv som en kriminell.

I tillegg til at straffen på 36 dager er en reaksjon for selve bedrageriet, inkluderer den også reaksjon for hennes uriktige forklaring ved å oppgi feil antall timer. Dette er i tråd med påtalemyndighetens påstand.

– Forholdene i siktelsen har blitt gamle. Det skal tillegges vekt i formildende retning ved straffutmålingen, skriver tingretten – og fortsetter:

– NAV oppdaget forholdet i mai 2019, mens saken først ble anmeldt i mars 2020. Det er videre opplyst at saken var ferdig etterforsket hos politiet i mai 2020, mens siktelsen først ble tatt ut i januar 2021. Perioden på rundt åtte måneder hos politiet vurderes som ren liggetid. Samlet må den lange saksbehandlingstiden kompenseres ved at det gjøres en reduksjon i straffen. Det vises i formidlende retning også til at siktede har tilstått og at dette gir prosessøkonomiske besparelser.