Dømt to ganger for mishandling av samboer: Pågrepet og siktet for nye voldshandlinger
To ganger tidligere er Kongsvinger-mannen dømt til lange fengselsstraffer for mishandling av sin samboer gjennom 30 år. Torsdag, bare to uker etter at den siste dommen falt, ble han pågrepet på nytt. Også denne gang for vold mot samme kvinne.
Fredag ble Kongsvinger-mannen i 60-årene varetektsfengslet i inntil fire uker.
Kjennelsen i kjølvannet av fengslingsmøtet viser at tingretten er redd for at mannen på nytt skal mishandle kvinnen som han har bodd sammen med gjennom 30 år.
Det er nemlig ikke første gang han er i søkelyset for å ha mishandlet og/eller utsatt kvinnen for vold:
I 2015 ble han dømt til fengsel i fire år og tre måneder for mishandling i nære relasjoner overfor samboeren.
I 2021, så seint som 26. februar, ble han dømt til fengsel i to år, også det for mishandling av den samme kvinnen.
Sterk grad av sannsynlighet
Mishandlingen som er grunnlaget for den ferske dommen fra februar, pågikk fra han flyttet hjem etter endt soning av den første dommen – og frem pågripelsen et halvt år senere.
Det han er siktet for nå, skal ha skjedd i de to ukene som er gått etter siste rettssak.
– Forholdene i siktelsen er av samme karakter som de han nylig ble domfelt for. Siktede og fornærmede bor fortsatt sammen, og det foreligger opplysninger om at de har et utpreget alkoholforbruk. Når disse forholdene ses samlet, mener retten at det foreligger sterk grad av sannsynlighet for at siktede vil begå nye forhold av samme karakter som han er siktet for, heter det i kjennelsen.
Tingretten slår også fast at varetektsfengsling i fire uker, slik påtalemyndigheten ba om, ikke er noe uforholdsmessig inngrep.
– Det er ved denne vurderingen blant annet lagt vekt på handlingens karakter, og at det er viktig å avverge ytterligere forhold av hensyn til den som kan bli rammet, heter det i kjennelsen.
Det påpekes at siktelsen foreløpig gjelder kroppskrenkelse:
– Retten mener ikke at det er fare for oversoning. Det vises igjen til handlingens karakter og at siktede tidligere er straffet for vold mot fornærmede.
Kongsvinger-mannens forsvarer, advokat Ove Herman Frang, sier at siktede ikke har tatt stilling til om fengslingskjennelsen skal ankes.
– Det er imidlertid ingen tvil om at siktede stiller seg helt uforståelig til siktelsen. Han nekter all skyld, sier Frang til Mitt Kongsvinger.
Mishandling i lovens forstand
Når det gjelder dommen fra februar, så ble denne anket samme dag som Kongsvinger-mannen ble pågrepet sist uke. Den er derfor ikke å betrakte som rettskraftig. I dommen karakteriserer Glåmdal tingrett mannens behandling av samboeren slik:
– Tiltaltes handlingsmønster og voldsutøvelse hadde et slikt omfang og alvor at dette utgjør mishandling i lovens forstand, og bar preg av å være et «regime» hvor fornærmede stadig fryktet neste voldsepisode. Det vises særlig til karakteren av handlingen og at tiltalte etter rettens vurdering har vært, og fortsatt er, fysisk og psykisk overlegen sammenlignet med fornærmede. Fornærmede er beskrevet å være ved dårlig fysisk helse, og hjelpetrengende til enkle oppgaver som å gå på toalettet.
Bakgrunnen for at politiet startet etterforskning av forholdene han ble dømt for i februar, var hovedsakelig bekymringsmeldinger fra familiemedlemmer. Det kom frem at kvinnen i edru tilstand benekter at mannen er voldelig. I påvirket tilstand har hun imidlertid betrodd seg til både slekt, venner og politiet. Da hun vitnet i tingretten, tilbakeviste hun alle påstander om vold.
– Jeg er ustødig og faller veldig lett, og må på grunn av dårlig helse ha hjelp til det meste. Han er hjelpsom og snill. Stiller opp for meg døgnet rundt. En suveren person. Jeg kunne ikke hatt en bedre samboer, forklarte hun i februar.
Også i saken som nå er under etterforskning, består bevismaterialet blant annet av innhold fra samtaler mellom kvinnen og polititjenestemenn. Opptak av disse skal, etter det Mitt Kongsvinger erfarer, stamme fra politiets besøk hos paret i forbindelse med pågripelsen. Dette er noe av det retten har lagt særlig vekt på i fengslingsspørsmålet.
Advokat Siri Brænden bisto kvinnen i forbindelse med de to første rettssakene. I den første la hun ned påstand om erstatning både til kvinnen og involverte barn – og vant frem. I den andre rettssaken var det ikke grunnlag for erstatningskrav fordi kvinnen nektet for å ha blitt utsatt for vold og mishandling. Av samme grunn var det heller ikke mulig for påtalemyndigheten å be om at mannen ble ilagt forbud mot å ha kontakt med kvinnen.




