En av tre påtalejurister vil slutte

Også i Kongsvinger velger påtalejurister å slutte i politiet til fordel for jobber med høyere lønn og lavere arbeidspress. Tillitsvalgte Julie Dalsveen er bekymret for både rettssikkerhet og godt påtaleskjønn.

Av fire påtalejurister ved Kongsvinger politistasjon har en cirka 12 års erfaring. De øvrige ble ansatt i 2019 og 2020, og er per definisjon fortsatt under opplæring. Utover dette leies en pensjonert politiadvokat inn for å iretteføre saker etter behov.

– Lønn samsvarer ikke med ansvar og arbeidspress. Derfor har vi gjennom mange år mistet svært mange erfarne påtalejurister. Dette går på bekostning av kompetansen ved påtaleavsnittet. Godt påtaleskjønn krever opplæring og erfaring over mange år. Det tar minst halvannet år før man er i flytsonen og kan begynne å bygge erfaring.

Det sier Julie Dalsveen. Hun er politiadvokat og tillitsvalgt for Politijuristene i Innlandet. Utfordringene hun skisserer har vært store gjennom flere år, og hun mener dette kan gå på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet i tunge saker. Dette rammer også erfarne påtalejurister som står i fare for å gjøre feil i en krevende hverdag.

Mange saker i Kongsvinger knyttes til innreise over svenskegrensa. Disse krever ofte varetektsfengsling, og beslaglegger store ressurser hos påtalejuristene i byen. Tunge familievoldssaker som det siste kvartalet er før for retten, er andre eksempler på tunge saker i Kongsvinger. I det ene tilfellet ble tiltalte dømt til fengsel i to år for vold mot samboeren. I det andre tilfellet ble en mann dømt til fengsel i tre år og fire måneder, også det for mishandling av samboeren.

Bedre betalt

En spørreundersøkelse på landsbasis, gjennomført i fjor og gjengitt av nettstedet Rett24, viser at en av tre påtalejurister ønsker seg bort. Det var Hamar Arbeiderblad som først omtalte forholdene i Innlandet politidistrikt.

De to siste årene har halvparten av påtalejuristene i Innlandet politidistrikt sluttet og blitt erstattet av unge, uerfarne påtalejurister.

– Årsaken til at folk slutter er etter vår oppfatning at arbeidspress og ansvar ikke samsvarer med avlønningen. Innlandet politidistrikt har ifølge Politidirektoratets kapasitetsundersøkelse flest saker per jurist i hele landet. Veldig mange av dem er ikke satt i stand til å løse oppgaver, som for eksempel etterforskningsledelse, sier Julie Dalsveen til Mitt Kongsvinger.

Politimester Johan Brekke ser det som naturlig at det er bevegelser, men er enig i at antall utskiftinger blant påtalejuristene er høyere enn ønskelig:

– Vi kunne ønske mer stabilitet. Jeg har forståelse for opplevelsen av manglende samsvar mellom arbeidsmengde og lønn, og at det ønskes høyere avlønning. Jeg er opptatt av at arbeidsmengde skal stå i samsvar med den rolle og ansvar som følger stillingen, formidler han via politidistriktets kommunikasjonsavdeling.

Mindre enn 600.000 i årslønn

Antallet påtalejurister i Innlandet politidistrikt var 43,4 i fjor. Flere enn halvparten av disse har erstattet påtalejurister i avgang de siste to årene. Dalsveen sier at mange av de avtroppende har valgt bedre betalte stillinger i andre politidistrikter, advokatfirmaer, domstolen, Spesialenheten for politisaker eller ulike statsadvokatembeter. Hun viser til at påtalejurister har begynnerlønn på nærmere 600.000 kroner, noe som er cirka halvparten av hva en dommer tjener årlig.

– Dette bidrar til at det blir vanskelig å drive etterforskningsledelse, sikre kvalitet og hindre at saksbunkene vokser. De få påtalejuristene med lang erfaring som er igjen, er ansatt i lederstillinger og må kombinere lederoppgaver med straffesaksarbeid, sier Dalsveen.

– Turnoveren ser ikke ut til å ta slutt. Uroen har vært kontinuerlig i flere år. Personell roteres hele tiden for å tette hull. Det sier seg selv at situasjonen er svært krevende for alle som skal drive opplæring, gå i turnus og som skal håndtere de største og alvorligste straffesakene legger hun til.

– At halvparten av besetningen er byttet ut i løpet av en periode på rundt to år er ikke en ønsket situasjon, sier politimesteren til Hamar Arbeiderblad.

– Gjør ikke nok

Dalsveens beregninger forteller at 160 år med påtaleerfaring har forsvunnet fra Innlandet politidistrikt de siste tre-fire årene.

– I tillegg rammes vi av fravær, som blant annet skyldes konstitusjoner hos statsadvokatembetet. Fagforeningens oppfatning er at politimester Johan Brekke har økende fokus på ressurssituasjonen og at han ønsker flere påtalejurister. Likevel er det vår oppfatning at politidistriktet ikke har gjort, og ikke gjør nok, for å stanse eller begrense antallet som slutter og går til andre stillinger – det være seg som tidligere nevnt i domstolen, i statsadvokatembetene og ved advokatkontorer, men også i andre offentlige stillinger i samme by, sier Julie Dalsveen.

Politimesteren sier at påtalejuristene har gode resultater på tross av stor arbeidsbelastning, og at politidistriktets påtalejurister er svært dyktige.

Gjennom politidistriktets kommunikasjonsavdeling formidler han blant annet at budsjettet er svært trangt, og at det over tid er arbeidet kontinuerlig for å forbedre påtaleenhetens ressurssituasjon. Dette har blant annet resultert i et ønske om å tilsette tre påtalejurister for midler som i utgangspunktet er tildelt etterforskning. Denne saken er til behandling i Politidirektoratet. Det ses også på muligheter for forbedring av arbeidsrutiner og organisering i påtaleenheten.

– Vi er opptatte av å ha et godt arbeidsmiljø og en tett dialog med ansatte og tillitsvalgte. Vi håper å få tilsatt de stillingene vi har liggende på vent, samt at det er positivt med to covid 19-stillinger og en ny stilling gjennom årets økonomiske tildeling. Ellers har politidistriktet et stramt budsjett og handlingsrommet til å gjøre store grep innen avlønning er ikke til stede akkurat nå.