Hver tredje dag rykker de ut på unødig alarm – se oversikten her
Brannvesenet er godt vant med utrykninger som en følge av alarmer som går. Ofte er de også unødige.
Brannvesenet i Glåmdal IKS hadde i fjor i underkant av 500 uttrykninger. I deres arbeid handler det om langt mer enn å redde hus fra å brenne ned.
Dette fører brannvesenet statistikk over, med vedlagt tabell lenger ned i saken. Her er det også en del av hverdagen for brannvesenet å rykke ut på det som viser seg ikke å være farlig, nemlig unødig alarm.
I brannvesenets faktaboks er det tilsynelatende ingen statistikk ført for unødige alarmer siden 2016, men det er det. De to seksjonene ABA Bedrift og ABA Privat er gjeldene fra 2017.
Det var nærmere bestemt 119 unødige uttrykninger for brannvesenet i fjor, enten til bedrift eller privatpersoner. Det vil si at brannvesenet er ute på unødig alarm nesten hver tredje dag, riktignok innenfor mer enn bare Kongsvinger kommune. Glåmdal IKS rykker også ut i Grue og Eidskog.
Ikke gratis
Uten å gå i detaljer har det opp gjennom årene vært enkelte steder som har vært godt representert på statistikken. Med tiden har brannvesenet sett seg nødt til å pålegge gebyrer for unødige uttrykninger.
De forskjellige kommunene fakturerer ulikt, men prisen ligger på rundt 5000 kroner. Noe som skal være atskillelig mindre enn hva en utrykning faktisk koster.
– Hver utrykning koster penger for oss. Ikke minst går hver unødige alarm ut over annen beredskap, sier beredskapsleder i Glåmdal IKS, Arnfinn Strømstad.
Bedrifter er mer representert enn private. Av den naturlige årsaken at det er mer trafikk hos en bedrift i løpet av dagen, forklarer Strømstad.
– Ofte handler det om feilplassering av melderen. Den kan være plassert rett på utsiden av en baderomsdør eller på et kjøkken, for nærme komfyren. Når det svir seg da, går alarmen.
– Her er det til en viss grad rom for bedring, men det er mye som spiller inn.
Heller en gang for mye
Strømstad legger uansett til at brannvesenet mye heller rykker ut en gang for mye enn for lite.
Hva gjelder kunstig intelligens, skal det godt gjøres å skille ut all ufarlig røyk.
– Det er hele tiden utvikling på markedet, men det er ikke bare å bytte ut et anlegg på en bedrift. Det koster masse penger også.
Unødige alarmer er en del av hverdagen brannvesenet har vendt seg til.
– Det blir nok ikke enkelt å skille røyk som kommer av matlaging og røyk som kommer av brann, forteller Strømstad.




