Hvor enig er du i at «Emma» har skylden?

Anny Hesbøl (24) fra Kongsvinger undersøker holdninger rundt deling av intime bilder uten samtykke. Samtidig pågår en debatt i Norge om begrepet «hevnporno», men det finnes ingen lov mot uretten.

Meldingen tikker inn: «Er dette deg?». De intime bildene som var ment for kjæresten er kommet på avveie og spredd på nett. Konsekvensene er store. I tillegg møter man på en moraliserende holdning fra omverdenen.

Dette er et tenkt scenario, men en vond virkelighet som trolig rammer mange.

— Hevnporno som det ofte kalles, altså deling av intime bilder uten samtykke, kan ses på som et økende problem. Det er noe jeg ønsker å undersøke nærmere, sier Anny Chaisaen Hesbøl (24) fra Kongsvinger.

Som en del av mastergraden ved universitetet i Derby i England, har hun laget en spørreundersøkelse på nett om holdninger rundt deling av intime bilder uten samtykke.

— At undersøkelsen er nettbasert gjør det enklere å nå ut til folk. Jeg ønsker så mange deltagere som mulig, slik at det blir representativt for samfunnet.

Undersøkelsen kan du delta i ved å trykke her. Prosjektet har mottatt etisk godkjenning gjennom Universitet i Derby. Mitt Kongsvinger har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Et dårlig begrep

Til nå har omkring 250 personer svart i undersøkelsen, som også tidligere er blitt delt i Mitt Kongsvingers Facebook-gruppe. Anny Hesbøl står bak undersøkelsen alene, men har med seg en veileder fra universitetet, Dr Dean Fido. Han har gitt ut forskning på temaet tidligere.

Hesbøl forklarer at undersøkelsen er formet som en vignett. Det er en fiktiv situasjon med et kjærestepar, «Emma» og «Jacob», som har sendt intime bilder til hverandre. Så opplever «Emma» at bildene hennes er blitt spredd på nett.

Deltagerne får presentert noen uttalelser som skal rangeres etter hvor enig eller uenig de er. Blant annet «Hvor enig er du i at Emma har skylden?»

— Hevnporno er et begrep som har satt seg og brukes, men det er et dårlig begrep. Ofrene påføres frykt og skam, handlingen kan sammenlignes med et overgrep, sier Hesbøl.

I Danmark brukes begrepet «digital seksuell krenkelse». Strafferammen økte i 2017 fra seks måneder til to år. Debatten rundt begrepsbruken, som også er med på skape holdninger, har blusset opp igjen i Norge den siste tiden.

Forrige uke var Ketil Haukaas, assisterende sjef Kripos, gjest i Dagsnytt 18 for å diskutere nettopp dette. I en video fra 2018, som ble publisert på Kripos’ Facebook-side på nytt i februar i år, sier Haukaas følgende:

— Hevn betyr å gjengjelde en urett. Hva slags urett har unge jenter og gutter som får spredd sine intime bilder, begått.

Hesbøl påpeker at det er en ganske tydelig kjønnet form for overgrep.

— Det er flest kvinner som blir utsatt for deling av intime bilder uten samtykke. Ofte opplever de også å føle på skyld for å ha sendt bildene. Men det er ikke ulovlig å sende bilder til noen man stoler på. Det er også et poeng her, at det er bilder som er delt i god tro.

I undersøkelsen skal man også vurdere hvorvidt man mener at det å lekke intime bilder er en kriminell og straffbar handling, om det kan ha skapt psykiske plager hos «Emma».

Tilstedeværelse av lov

Ni av ti ofre er kvinner, ifølge en undersøkelse gjort av Cyber Civil Rights Initiative. Materialet spres ofte av ekskjærester eller tidligere ektefeller, men kan også spres av hackere og andre.

— Norge har ingen lov som omhandler deling av intime bilder uten samtykke. Jeg vil se på om det er andre holdninger i England, hvor det siden 2015 har vært ulovlig å dele intime bilder uten samtykke, sier Anny.

— Jeg undersøker også aspekter ved alder og kjønn, men tilstedeværelsen av loven er hovedpoenget.

Kriminalpsykologi-studenten mener at det er viktig å ha en lov som omhandler problemet, at det kan ha en signaleffekt. Spesielt om det viser seg at mye av problemet handler om holdninger. Senest i 2018 ble en ny lov nedstemt på Stortinget.

Det er eksempler i rettspraksis på personer som er straffedømt med hjemmel i straffeloven for å laste ned og/eller dele intime bilder. Også åndsverkloven beskytter den avbildede.

Høyesterett påpeker i en dom fra 2017 at «spredning av bilder og filmer med krenkende innhold på Internett og i sosiale media synes å være et betydelig problem, ikke minst i ungdomsmiljøer». Høyesterett har lagt vekt på at det er vanskelig å få slettet bilder fra nett og med den manglende kontrollen med hvor bildene kan befinne seg. Det kan gjøre dette til en nærmest livslang krenkelse for de berørte.

— Undersøkelsen er i startsfasen, men målet er å få publisert og utgitt forskningen, og da til politiansatte i England hvor de kan bruke det i utøvelse av loven. Mer forskning rundt tema kan bidra til mer oppmerksomhet, håper Hesbøl.