Mitt Kongsvinger
6 minutter lesetid

Johan møtte veggen – da kom de kreative sidene i ham frem

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Da Johan Hammarström til slutt møtte veggen i fotballen, lot han de mer kreative sidene komme frem. Nå er han både travelt opptatt med å skrive låter og male.

Johan Hammarström er et navn alle med interesse for fotball i Kongsvinger kjenner. Hammarström kom til KIL Toppfotball i 1997, men la skoene på hylla etter en stygg skade.

Bygutten fra Stockholm har likevel blitt igjen i Kongsvinger helt frem til i dag. Det siste engasjementet han hadde var som daglig leder i KIL Fotball frem til høsten 2019. Nå er det nok lenge til Hammarström blir like aktiv i fotballen igjen.

Da jobben til slutt ble for mye, gikk Hammarström en annen vei. Ved siden av assistentjobben på Langeland skole, er det de mer kreative sidene hans som har fått slippe fri siden den gang. Han har sluppet to låter i Spotify, og har mer i vente. Maleriene hoper seg også opp.

– Hadde toppkarakter i kunstfag

Det kanskje ikke så mange vet, er at Johan alltid har hatt det kunstneriske i seg. På skolen hadde har toppkarakter i kunstfag.

– Jeg har hatt en artist i meg siden jeg var liten, egentlig. Det har jeg alltid likt. Fotballen hadde jeg også stor interesse for, men at det ble fotball kjennes litt ut som en tilfeldighet. Det kunne like gjerne ha blitt rockeband på meg. Det var en så sterk følelse jeg hadde for musikken. Hadde jeg hatt andre venner som hadde dratt meg inn i musikken, skal du ikke se bort ifra at det aldri ville blitt noe av fotballen, sier Hammarström.

Nå er det gitaren og maleriene som opptar ham. Han forteller at dette ikke er ment for å selge ut til verden, men for hans egen del. Hjemme ligger det masse ferdige og uferdige malerier. Noe skal fortelle, mens meningen bak andre malerier blir holdt mer i skjul. Andre malerier igjen får en ny mening etter hvert som Johan ser noe nytt.

– Når det kommer til maling, er det noe jeg akkurat har begynt med. Sånn sett vil jeg ikke kalle meg for noen kunstner ennå, men jeg har veldig lyst til å lære. Jeg har alltid vært flink med farger og tegninger, men aldri begynt å male. Det har aldri vært tid for det. Det var etter jeg møtte veggen at jeg tenkte at det var tid for å prøve seg. Det var moro med en gang.

Saken fortsetter etter annonsen

Mett på fotball

Fotballen er han blitt ganske mett på de siste årene. Lenge var det bare forbundet med en masse arbeid. Hjemme er det også mindre grønn skjerm på tven nå.

– Nå er jeg ikke engang trener for sønnen min. Det hadde jeg aldri trodd at jeg ikke kom til å gjøre, men jeg måtte en gang fortelle at jeg ikke orket mer, og måtte hente meg inn igjen.

– Er du blitt mindre fotballinteressert oppe i det hele?

– Det tror jeg man blir etter hvert som man blir eldre. Jeg har fått min dose av fotball. Jeg har drevet med det siden jeg var sju år, og var på toppnivå i mange år. Når du har vært trener og sportssjef på NTG, i tillegg til daglig leder i KIL Fotball, ser jeg ikke så mye fotball på tv heller. I fjor så jeg ikke ett minutt av KIL Toppfotball. Ikke engang på tv, sier Hammarström.

I fred med valget

Han husker hvordan fotballen gikk rett og til hodet, og at stress gikk over til angst. På det verste orket ikke Johan å se sønnen sin spille fotball på Gjemselund engang. Også om natten opptok jobben ham.

Saken fortsetter etter annonsen

– Det var en tung periode, og jeg er veldig glad den er over. Jeg måtte tenke annerledes, og tok en jobb som ikke er like godt betalt. Det visste jeg, men mye heller det og at jeg trives i hverdagen. Da spiller det ikke så stor rolle hvor mye som kommer inn på konto.

Han beskriver det som ikke noe reelt valg, men han er veldig i fred med valget likevel. Nå er det også mye lettere å sove om natten.

– Når du våkner opp om natten for å gå på do, og det første du tenker på er jobben, så er det et veldig dårlig tegn, sier Hammarström.

Gitaren kan sluke mange timer av dagen. Fotball går det langt mindre i nå for Johan Hammarström.
Gitaren kan sluke mange timer av dagen. Fotball går det langt mindre i nå for Johan Hammarström. — Foto: Øystein Engh