Karen og Allegra-Corine deltar i Skandinavias største språkkonkurranse

De synes fremmedspråk er gøy, og i april deltar Karen (16) og Allegra-Corine (15) i landsfinalen i International Language Competition. Fransklæreren deres Tone etterlyser større språk-satsing i regionen.

Alle landets ungdomsskoler og videregående skoler inviteres til å konkurrere i språkene engelsk, spansk, tysk og fransk, i det som er Skandinavias største språk- og kulturkonkurranse.

I år har Kongsvinger ungdomsskole og elevene Karen Arnesen (16) og Allegra-Corine Uwineza (15) kvalifisert seg til landsfinalen i fransk. Det var Glåmdalen som først omtalte dette.

Karen, Allegra-Corine og fransklæreren deres Tone Fredheim er svært fornøyd med å ha tatt seg gjennom de innledende rundene og regionsfinalen, som var på tirsdag.

Så gjenstår det å se om de når helt til topps. Den nasjonale, digitale finalen gjennomføres via Zoom 16. april. Målet med konkurransen er blant annet å oppmuntre ungdommer til videre språkstudier. Det er lærer Tone helt tydelig på at er det viktigste.

— Konkurransen skal være lystbetont. Her er det viktigst å delta, det faktum at Karen og Allegra-Corine har tatt seg helt til finalen viser at de kan veldig mye, sier Tone.

Fra Kongsvinger ungdomsskole deltok i år klassene i tysk og fransk.

Også for elevene selv, er det viktigst at de har det gøy med å lære språk. Karen og Allegra-Corine sier at de ikke har noen store forhåpninger om å vinne. Sistnevnte forteller at hun først var usikker på om hun i det hele tatt ville delta, men ble med nettopp fordi det er ment som noe gøy.

Det er ikke bare språk elevene testes i, men også kulturelle aspekter, historie og generelle relevante sosiale forhold i de landene hvor målspråket snakkes.

Karen forteller at de så langt i konkurransen har fått spørsmål blant annet om hvem «Solkongen» var, hvor mange land Frankrike grenser til og hvilket år Eiffeltårnet ble bygd.

— Alt foregår på fransk, her får man virkelig testet forståelsen sin. I tillegg er det språket, hvor jeg vil understreke at de testes helt på mikronivå, helt ned på apostrofbruk, sier læreren.

Jentene sier selv at de har en flink lærer som motiverer dem, og at de frem mot finalen vil fortsette som før, å jobbe jevnt og trutt. To timer i uken har de undervisning i fransk, men også fritiden. For dem handler det om en interesse for å lære språk:

— Språk er første steget mot kunnskap, mener Karen.

Fransk står i fare

Til høsten begynner Karen og Allegra-Corine på videregående og studieforberedende utdanningsprogram. Begge ønsker å fortsette på fransk nivå 2, men har fått beskjed om at undervisningen i fransk står i fare.

Dette er noe som bekymrer lærer Tone Fredheim.

— Også i år kom beskjeden om at det kanskje ikke blir noen undervisning i fransk 2. I tillegg er det ingen av de videregående skolene rundt oss som per nå tilbyr fransk som begynnerspråk. Det betyr at dersom eleven for eksempel hadde tysk på ungdomsskolen, men ikke syntes at det var så kult, kan ikke vedkommende bytte til fransk på videregående.

Tone forteller at hun opplever at mange elever velger spansk fordi de tror det er lettere. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser også at spansk i løpet av de siste årene har vokst fra å være et lite fremmedspråk til å bli det flest elever velger.

— Elevene må innse at det å lære fremmedspråk er vanskelig uansett. Spansk har kanskje lettere uttale enn fransk, men har et vanskeligere verbystem. Tysk er lettere å forstå fordi det ligner mer på norsk, men kasus og adjektivbøyninger er også vanskelig.

Tone forteller at det er en liten franskklasse i år på Kongsvinger ungdomsskole med 11 elever, hvor 3 har sagt at de vil fortsette med fransk på videregående.

— Jeg skjønner at det er dyrt å sette i gang et tilbud med få elever, men her kan man ikke bare tenke fra år til år. Det trengs en strategi for hvordan vi skal opprettholde språktilbudet i vår region.

Tone sitter i et nettverk for fremmedspråk 2, som består av lærere fra ungdomsskole og videregående skole i regionen. Hun forteller at flere språklærere uttrykker bekymring.

— Skal vi som region akseptere at vi kanskje ikke gir et fullverdig tilbud til våre elever, eller skal vi være en region som forbereder elevene til å bli vinnere i en globalisert verden, spør hun seg.

Regjeringen sier eksplisitt at fransk og tysk er de viktigste fremmedspråkene, fordi landene er viktige handels- og samarbeidspartnere for Norge.

Generelt etterlyser hun et løft for Kongsvingerregionen på språktilbud.

— Jeg tror dette handler om hvordan vi markedsfører språkopplæringen overfor potensielle lærere. Jeg tenker at det finnes andre løsninger og organiseringer enn de vi har i dag. Koronatiden har bevist at vi kan gjøre ting på nett, kanskje kunne man testet ut en sentralisert språkundervisning for flere skoler. Man kunne også utvidet språktilbudet ved at man benytter seg av personer som snakker ulike språk i regionen, som kan lære bort det grunnleggende.

Tone forteller at sentralt har fransklærer-foreningen uttrykt bekymring for manglende tilbud også på fransk nivå 3, for de som vil gå videre med studier i fransk etter videregående.

— Jeg pleier å bruke fransk-klassen fra da jeg gikk på videregående selv i Oslo, Hartvig Nissen, som eksempel. Vi var bare syv elever på fransk nivå 3, men fem av oss er fransklærere i dag. Det vil jeg si er ganske lønnsomt.