Kom til Kongsvinger fra Afghanistan som analfabet – nå har Elyas fått jobb som ingeniør

Elyas Johansen (30) er på Kongsvinger bedre kjent som Zaman. Det var navnet hans på den tiden han kom til Kongsvinger som asylsøker. Med han har det gått bra, men det som skjer i hjemlandet skremmer.

Da Zaman, nå Elyas Johansen, kom til Norge, kunne han verken norsk eller engelsk. Han kunne heller ikke lese og skrive.

I det området Elyas bodde, hadde Taliban god kontroll på hvem som reiste fra a til b. Det å komme seg fra Afghanistan til Norge, gjennom først Iran og så Hellas og Sverige, var med andre ord ingen enkel oppgave.

Om det ikke var for et tilfeldig møte med en annen afghansk mann som var på vei til å bli tvangsreturnert, ville Elyas ha endt opp i Italia. Møtet fikk ham til å endre planene. Dette var tilbake i 2008, og Elyas hadde ingen forkunnskaper om Norge.

Grep tak i livet

På en annen side var han fortsatt bare en tenåring den gang. Som en mindreårig asylsøker på Kongsvinger hadde han en mulighet til å lære seg språket, og gå på skole fortsatt tidlig i livet.

Det var han også innstilt å på å få mest mulig ut av. Som asylsøker har han vært heldig, husker han.

– Fra dag én hadde jeg bestemt meg for å lære meg norsk, men uten å kunne engelsk, så kunne jeg jo ikke kommunisere med noen. Det var en stor utfordring da jeg verken kunne lese eller skrive, men jeg kom i kontakt med andre afghanere i Kongsvinger, som var veldig behjelpelige.

Som asylsøker var tilgangen på norskkurs begrenset, men også på mottaket lærte Elyas fort.

– Jeg husker jeg hele tiden spurte «hva betyr det, hva betyr det?». Hver eneste dag skulle jeg lære meg 10 til 15 nye ord på norsk, minnes han.

Norsk familie og norsk navn

Etter hvert som tiden gikk, fikk Elyas oppholdstillatelse i 2009. En dame som skulle vise seg å bli viktig, var også Liv Dagny Mælum, som Elyas kaller for sin norske mor. Hennes familie er blitt hans familie.

– Vi ble kjent etter en dugnad da vi malte mottaket. Begynte å sendte meldinger til hverandre, og da jeg spurte om jeg kunne kalle henne min norske mor, syntes hun det var veldig hyggelig, forteller han.

Elyas snakker i dag god norsk, men i skolesystemet har det vist seg at det ikke er språk som interesserer ham mest. Johansen er en teoretiker. Han gikk ut av Øvrebyen videregående skole i 2015, og er i dag ferdig utdannet ingeniør. Den utdanningen tok han på Universitetet i Agder.

Denne uken har han også hatt sin første arbeidsdag i ny jobb i Bodø kommune. Jobben er å være prosjektleder for vann og avløp. Det nye livet i Bodø er ifølge Elyas helt fantastisk, mem han er ikke i tvil om hvor han føler seg hjemme.

Elyas har også en sønn på 8 år, som bor med moren sin i Kongsvinger.

– Kongsvinger er min hjemby. Her i Kongsvinger kaller alle meg fortsatt for Zaman, men i Bodø heter jeg Elyas. Jeg skiftet navn mens jeg gikk på universitet, for å bli mer attraktiv på jobbmarkedet, forteller han.

Taliban tilbake

Johansen kunne ikke ha bedt om stort mer, om han ser tilbake på utgangspunktet som analfabet og asylsøker.

Han husker tiden i Afghanistan som vanskelig også tilbake i 2008. I dag er det blitt enda verre.

– Jeg har fortsatt kontakt med familie i Afghanistan. Moren min bort fortsatt der. Det er kaos, og Taliban har vært hjemme på besøk. Jeg er veldig bekymret for det som skjer der, sier Johansen.

Johansen er veldig takknemlig for alt han har fått i Norge, men holder seg så oppdatert som mulig.

– Det er mye som ikke kommer frem i mediene også. De går fra hus til hus, og hvis man ikke åpner døra, blir den slått inn. Unge jenter fra 12 år og oppover og enker blir tvangsgiftet med Taliban. Fra min gamle landsby er det seks jenter som er blitt bortført på den måten.

– Ingen hadde trodd at dette skulle skje. Men min mor er over 70 år, så henne er det ingen som vil gifte seg med, sier Johansen, litt lettet over det faktum.