KUSK-lærerne om koronaskolen: — Det er mye jobb

Lærere opplever å være overarbeidet under koronapandemien, viser en ny undersøkelse. Tone Fredheim (52) og Marius Ellingsen (28), begge lærere ved Kongsvinger ungdomsskole, forteller om sin hverdag med koronaskolen.

Denne skoledagen starter med presentasjoner i engelsk. Lærer Tone Fredheim ved Kongsvinger ungdomsskole krysser fingrene for at alt det tekniske fungerer. Presentasjonene holdes på Teams, hennes klasse er hjemme denne dagen.

KRLE og samfunnsfag står på planen videre. Det ledige hullet i timeplanen fylles med fagsamtaler med elevene.

VG skrev mandag om undersøkelsen Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet. I undersøkelsen oppgir 85 prosent av lærerne å ha jobbet mye mer (50 prosent) eller mer (35 prosent) enn vanlig i månedene etter skolestengningen den 12. mars i fjor – og frem til sommerferien.

— Det er rart å sitte foran en skjerm og undervise for en haug med «ikoner». Ikke vet man om elevene er våkne, når man ikke ser ansikter er det vanskelig å vite om de har forstått det du har forklart. Elevene stiller også i mindre grad spørsmål over nett, sier Tone som er kontaktlærer for 10. klasse.

Det merker også hennes kollega og kontaktlærer på 8. trinn, Marius Ellingsen. De har begge jobbet på KUSK siden 2018 da ungdomsskolene i Kongsvinger sentrum ble slått sammen. Tone kom som lærer fra Holt og Marius var lærer på Tråstad.

Veksler mellom fysisk og digitalt

På spørsmål om hvordan hverdagen er under koronaskolen, er lyden fra Teams-samtalen nesten unison:

— Det er mye jobb.

KUSK-lærerne Tone og Marius mener at det mest krevende vekslingen mellom de smitteforebyggende tiltakene, hvor man på skolene nivåinndeler tiltakene i en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå.

Rett før lærerne og elevene skulle komme tilbake fra juleferie, kom beskjeden om at alle landets ungdomsskoler og videregående skoler startet opp på rødt nivå.

— Man må nesten planlegge undervisning dobbelt, i tilfelle det endrer seg. Noe egner seg dårlig som fjernundervisning, men legger du kun opp til vanlig undervisning risikerer du at du ikke kan gjennomføre undervisningen. Det er et utrolig puslespill å få dette til å gå opp, sier Tone.

Fra neste uke går ungdomsskolen over til gult nivå.

— Forskjellen på de ulike nivåene går på hvor mange elever som kan være på skolen. På rødt nivå er elevene delt i små grupper, som lærer må man da nærmest løpe frem og tilbake mellom klasserom, i tillegg til å veksle mellom å digital og fysisk undervisning, sier Marius.

Tone, som blant annet underviser i fransk, forteller at det særlig er utfordringer knyttet til fag med elever fra flere klasser, men som ikke er i kohort.

— Når underviser i franskklassen sitter elevene i ulike rom, og noen har kanskje undervisning hjemmefra. På skolen sitter også elevene i rom sammen med elever som har andre språk, samtidig som jeg skal rundt i klasserommet og hjelpe franskelevene. Så ørepropper blir hyppig brukt, og elevene må øve seg ved å hviske franske gloser.

Gjør det for elevene

Under prøver og innleveringer er det vanskeligere å kontrollere om det jukses, når elevene sitter hjemme. Lærerne forteller hvordan det under koronaskolen også er vanskeligere å skaffe vurderingsgrunnlag for elevene.

Marius underviser blant annet i valgfaget fysisk aktivitet og helse ved KUSK.

— Det å sette elevene i gang med en fysisk oppgave hjemme og at de må dokumentere denne, er en ting, men også fysisk aktivitet på skolen har vært vanskelig å gjennomføre. Når det er rødt nivå får vi ikke brukt gymsalen.

Både Tone og Marius sier at de er tilgjengelig for elevene fra morgen til kveld.

— Det er elevene vi gjør dette for. Tilbakemeldingene er at KUSK som skole har klart seg bra og at det gis et godt tilbud til elevene, til tross for situasjonen.

— Så er det ingen tvil om at situasjonen er en belastning for alle, og et spørsmål hvor langt det skal gå før belastningen blir for stor, sier Marius.

— Lærerne er ikke utømmelige for energi. Det er heller ikke alle som føler at de mestrer det tekniske, noen synes det er vanskelig å snakke for en skjerm. Men vi har godt arbeidsmiljø og støtter hverandre, sier Tone.

I undersøkelsen svarer mer enn halvparten av lærerne at de i løpet av de to siste årene har søkt jobb (11 prosent) eller vurderer å sende inn jobbsøknad (42 prosent) til stillinger utenfor skolen. Selv har verken Tone eller Marius tenkt tanken, men de forteller at det ikke er et ukjent samtaleemne for praten i gangen.

Leder Brit Lorgen i Utdanningsforbundet Kongsvinger sier at de frykter å miste lærerne.

— Det er allerede mangel på lærere i Norge og vi trenger dem alle. Mange lærere er slitne av raske endringer og stadige nye opplegg og strukturer, og at det er mye å passe på med tanke på smittevern. Noen er redde for å bli smittet på jobb selv fordi de har underliggende sykdommer, sier Lorgen.

Digital kompetanseheving

For Kongsvinger ungdomsskole sin del, ble det i fjor kun med det ene tilfellet. KUSK måtte stenge etter at to smittetilfeller ble påvist ved skolen. Takket være gode smitteverntiltak ble det ikke noe utbrudd, tror lærerne.

Tone og Marius påpeker at det er en viktig del av skolehverdagen å minne elevene om «meteren» og desinfisere pulter.

Nye arbeidsoppgaver er det blitt for lærerne, og det er ikke lett å telle antall timer de legger ned. I den ferske undersøkelsen svarer 96 prosent av lærerne i norske ungdomsskoler at de ikke har fått overtidsbetalt i det hele tatt.

— Vi får betalt for vikartimer. Men mange lærere har investert ganske mye tid, for eksempel med å sette seg inn i det tekniske og undersøke digitale læringsverktøy på egen hånd. Det er en vanvittig kompetanseheving i det norske skoleverket, og det helt gratis for arbeidsgiveren, sier Tone.

Det er også blandede reaksjoner og tilbakemeldinger på hjemmeskole fra elevene. Lærerne sier at de får hele skalaen av reaksjoner.

— En ting er å være lærer under koronapandemien, men vi tenker jo på elevene som har mistet så enormt mye dette året, og ikke bare undervisning. På 10. trinn har de gått glipp av utplassering og besøk på videregående, som de søker seg til i disse dager og kun basert på det de har lest om på nettet. De har gått glipp av tur til Tyskland og halve kullet fikk ikke hatt arbeidsuke. Alle andre prosjekter og sosiale ting har måtte utgått. Det er de som er de mest uheldige av alle, og man får ikke igjen det året man er tiendeklassing.