Lærere krever avtale om «koronalønn»

Pandemien har ført til mye ekstraarbeid for lærerne som de ikke får betalt for. Nå vil de ha på plass en nasjonal kompensasjonsordning.

Lærerne har som mange andre yrkesgrupper hatt en tøff omstilling under koronapandemien.

Halve klassen er i karantene og må ha hjemmeundervisning. Fra den ene dagen til den neste går skolen fra gult til rødt nivå, og alle undervisningsoppleggene må gjøres om på. Koronaåret har tæret hardt på lærerne.

– Vi er ganske fortvilte. Dette går på helsa løs, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen til NTB.

En heftig strid mellom KS på den ene siden og Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund på den andre er nå under oppseiling, om kompensasjon for ekstraarbeidet.

Ifølge lærerorganisasjonene er problemet at dagens arbeidstidsavtale ikke favner situasjonen som har oppstått under koronakrisen.

– Kritikkverdig

Bjørg Anita Murud, som er leder i Norsk Lektorlag på Sentrum videregående, forteller i likhet med Helgesen at situasjonen er krevende.

– Vi har et læreplanverk som vi skal forholde oss til, men når den stadig endrer seg er det kritikkverdig at vi ikke har fått noe ubekvemstillegg. Her på Kongsvinger har det ikke endret seg like mye som for eksempel på Romerike, hvor det stenger og åpner om hverandre. Men for hver gang dette skjer må man lage nye planer på veldig kort varsel, og jeg tror det er mange lærere som synes dette er belastende, og at dette rett og slett går på helsa løs, sier hun.

– Jeg synes det er veldig bra at vi klarer å opprettholde skolen i en pandemi, men jeg tror det er skiftningene som er mest krevende. Det er ingen som kan planlegge dem. Ledelsen gjør så godt de kan, og de statlige gjør så godt de kan, men det er vi lærere som må gjøre jobben. Det er fortsatt vi som må levere det beste for elevene. Innimellom er det veldig utfordrende, med tanke på de rammene og læreplanverket vi må forholde oss til.

Både elever og lærere er slitene nå. Lærere som forkaster årsplaner og periodeplaner, og elever som sliter med motivasjonen, forteller Murud.

Skiftningene er de verste.

– Når vi går fra fjernundervisning, til hybrid, og over til klasserom, viskes også skillet mellom fritid og jobb mer og mer ut. Selv om skolen er ferdig klokken 15.40, er det også flere henvendelser som kommer på kveldstid. Langt mer enn før.

Ber om 10.000 kroner

Leder for Lektorlaget i Innlandet, Thomas Sanger-Elnæs, sier mer spesifikt til Mitt Kongsvinger at summen burde være på 10.000 kroner.

– Jeg synes at alt av undervisningspersonale i Innlandet, i videregående, ungdomsskolen og barneskolen, burde få 10.000 kroner som honnør for innsatsen som er lagt ned under koronapandemien, sier han.

Han sier at lærere tross alt er privilegerte som har fått gjøre en forskjell i pandemien, mens mange andre har mistet jobbene sine. De er uansett mange som forventer en lønnsøkning etter et år med unntakstilstand i skolen, forteller han.

Problemet er at penger ikke bare kommer dalene ned helt uten videre, og at det ikke finnes noen signaler på at det skal skje heller.

– Vi er 4000 ansatte i fylkeskommunen som har sittet på hjemmekontor. Om fylkeskommunen skulle delt ut 10.000 til hver, blir det 40 millioner kroner. Det er jo penger som ikke finnes. Fylket har ikke de pengene, så det må komme øremerket fra staten.

– Jeg har forståelse for at fylket ikke sitter på disse pengene, men det må også være et rimelig krav, når jeg ser hvilken innsats som er lagt ned.

Ikke alle ber om en sum

I tillegg til dette er det enda flere lærere i grunnskolen med kommunen som arbeidsgiver. På landsbasis igjen blir dette et ganske stort regnestykke.

Murud på Sentrum videregående er ikke like overbevist om en bestemt sum for alle.

– Noen skoler har vært veldig mye mer belastet enn oss, hvor det har vært lengre nedstengninger, eller at det har skiftet hyppigere. Det er vanskelig å si en sum, men en slags kompensasjon burde bli løftet frem uansett. Også med utgangspunkt i at det ikke gikk så veldig bra med lektorene og andre lærere i forrige lønnsoppgjør, sier Murud.

Tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet på Øvrebyen Videregående Skole, Magne Stolpnessæter, forteller at han er kjent med dialogen som pågår, men at forhandlingene i UDF i langt større grad er mer kollektive enn Lektorlaget sine. Således har han ingen kommentar lokalt.

Strid om kompensasjon

– Vi har dokumentert at i snitt jobber folk nesten én dag i uka ekstra med alle oppgavene som har kommet. Men svært få har fått betalt for dette, sier Helgesen, som viser til en undersøkelse blant 2.000 lærere. Der svarte bare 3,5 prosent at de hadde fått betalt for ekstraarbeidet.

I en annen undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, sier over halvparten av lærerne at de enten har søkt seg bort fra yrket eller vurderer å gjøre det. De aller fleste føler seg både overarbeidet og underbetalt.

Lærere får bare betalt for den overtiden de blir pålagt av skolens ledelse, noe som må avtales på forhånd. Men mange rektorer kvier seg for å pålegge overtid, fordi de er usikre på om de får utgiftene kompensert, hevder Helgesen.

– Så i stedet gjør man det bare, sier hun.

Krever «koronalønn»

Nettopp derfor trengs det en egen koronaavtale, der situasjoner som karantene eller skoler i rødt utløser en viss mengde overtid, mener lærerorganisasjonene. Fredag hadde de et møte med KS om saken, uten å komme til enighet. Et nytt møte er planlagt torsdag.

– Vi trenger klare rammer fra nasjonalt hold. Vi har hatt forventninger om at KS i større grad skulle ta ansvar, men de har hele tiden pekt på lokale løsninger. Men det viser seg ikke å fungere, slår Helgesen fast.

Både Lektorlaget og Utdanningsforbundet mener KS er lite villig til å diskutere realitetene i saken.

KS mener på sin side at man må følge de tariffavtalene som er inngått.

– Vi har ikke laget egne avtaler for noen andre yrkesgrupper, sier avdelingsdirektør Hege Mygland til NTB.

Løftet til regjeringen

Store deler av lærernes ekstraarbeid er direkte konsekvens av regjeringens pålegg, påpeker Aps skolepolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg. I forrige uke sendte han spørsmål til kunnskapsminister Guri Melby (V) om hva hun vil gjøre med saken.

– Dette kommer til å bli en av de store diskusjonene utover våren. Det som bekymrer meg, er at fram til nå har statsråden sagt at «dette må vi løse». Men til nå har det ikke kommer gode løsninger, sier Solberg.

Melby har frist til fredag med å svare. Men overfor NTB står hun fast på at det er opp til arbeidsgivere og arbeidstakere å bli enige om forhold som gjelder arbeidstid og lønn.

– Regjeringen har imidlertid vært tydelig på at overtidsarbeid som følge av pandemien er blant utgiftene som kommunene vil bli kompensert for, og jeg forventer at partene finner en god løsning på dette, sier hun.

Men det er ikke nok, mener Solberg.

– Det er skremmende passivt av Melby å legge dette på partene alene, sier han og varsler at Ap vil ta saken videre til Stortinget om det ikke kommer en løsning på bordet raskt.

– Det er ingen tvil om at en kompensasjonsordning må på plass, sier han.

Helgesen sier at organisasjonene gjentatte ganger har tatt opp saken med Melby.

– Hun er godt orientert om problemene. Men nå peker bare hun og KS på hverandre. Dette er en skikkelig nøtt, som nå har vart i snart ett år.