Lokalskolene lever fortsatt farlig
Arbeidsgruppe anbefaler fortsatt å legge ned skolene på Brandval og Austmarka.
Onsdag får formannskapet presentert en oppdatert rapport fra arbeidsgruppa som har utredet framtidas skolebehov i kommunen. Selv etter et politisk vedtak om en utvidet evaluering er arbeidsgruppa klar i sin mening. Framtida for skolene både på Austmarka og Brandval er fortsatt høyst usikker om arbeidsgruppas syn får politisk tilslutning.
Framtidige skolebehov skaper voldsomt engasjement mange steder. Kongsvingers framtidige skolestruktur vil garantert gjøre det samme. Innholdet i planen fra den nedsatte arbeidsgruppa viser med tydelighet at politikerne i Kongsvinger vil stå ovenfor noen tøffe og omstridte valg framover. En trøst for mange som vil kunne berøres er at ingen skolenedleggelser vil skje i inneværende kommunestyreperiode. Men hva som skjer etterpå virker høyst usikkert, og det kan bli et spesielt lokalvalg om to år med skolesituasjonen som bakteppe og stridsspørsmål.
Nye momenter
Arbeidsgruppa som har utredet framtidas skolestruktur består av kommunalsjef for oppvekst og læring, Jon Egil Pettersen, leder av arbeidsgruppa er Jørgen Bo Gundersen, rektor ved KUSK, samt utvalgsmedlemmene Arne Nøkling, rektor Marikollen, Øystein Skoglund, enhetsleder Brandval, Eirin Tone Hestnes Elfmark, rektor Roverud Stab, Kari Gunnarsrud, økonomiavdelingen, og tillitsvalgt Lars Solbu fra Utdanningsforbundet.
Politikerne fikk i november i fjor utvalgets første rapport på bordet. Det resulterte den gang i et vedtak i formannskapet der det blant annet het:
«Kongsvinger kommune skal ikke gjøre endringer i barneskolestrukturen i inneværende kommunestyreperiode. Ungdomsskolen på Austmarka skal opprettholdes forutsatt at det er skolefaglig forsvarlig. Rådmannen bes om å jobbe videre med planen slik at det samfunnsmessige og økonomiske perspektivet får en plass på lik linje med det pedagogiske og organisatoriske perspektivet. I den fremlagte planen er ikke disse perspektivene godt nok utredet. Det er blant annet viktig at reisetid, skolens betydning for lokalsamfunnet og kvalitative aspekter utenom det skolefaglige belyses. Hva de forskjellige alternativene skolemodellene som foreslås betyr økonomisk for kommunen må også synliggjøres i planen.»
Utvalget har etter dette pålegget sett og vurdert de pålagte tilleggene fra politikerne, men skriver likevel dette i sin reviderte innstilling:
«Grunnskolen i Kongsvinger kommune må tilpasse driften til en lavere økonomisk ramme, uansett strukturelle endringer. Dette må gjøres ved å redusere bemanning i skolene. Med utgangspunkt i lærernormen er det ikke mulig å redusere dette innenfor lærerårsverk og ledelsesårsverk alene. På bakgrunn av dette stiller arbeidsgruppa spørsmålet om størrelsene i dagens skolestruktur er hensiktsmessige.»
Arbeidsgruppa har i sitt arbeid studert både skolestruktur og forskning på konsekvensene av endrede skolekretser i lokalmiljøet. I en av sine konklusjoner sier utvalget:
«På samme måte er kunnskapsgrunnlaget lite entydig og vanskeliggjør en forutsigelse om konsekvensene for videre utvikling av lokalsamfunnene, dermed også Kongsvinger kommune dersom skoler slås sammen. I denne sammenheng gjelder dette med tanke på en eventuell framtidig skolestrukturendring, men også ved opprettholdelse av skolestruktur som i dag. Kort oppsummert er det vanskelig å finne entydig teori, forskning eller erfaringer i forhold til hvorvidt skolens lokasjon i lokalsamfunnet er særlig positiv eller negativ for elevene. Det kan se ut til at lokalsamfunnet er av størst betydning for de minst mobile, dvs de yngste og de eldste i lokalsamfunnets befolkning. Det samme gjelder skolens betydning for lokalsamfunnet i nåtid, som avhenger av skolens reelle posisjon i og interaksjon med lokalsamfunnet. På samme måte er kunnskapsgrunnlaget lite entydig og vanskeliggjør en forutsigelse om konsekvensene for videre utvikling av lokalsamfunnene, dermed også Kongsvinger kommune dersom skoler slås sammen. I denne sammenheng gjelder dette med tanke på en eventuell framtidig skolestrukturendring, men også ved opprettholdelse av skolestruktur som i dag.»
Preges av økonomi
Arbeidsgruppa har i sin omfattende utredning naturlig lagt stor vekt på de økonomiske konsekvensene ved endringer av framtidas skolestruktur. Her er det ikke mye oppløftende lesning for de som skal kjempe for å bevare grendeskolene framover. Virkningen av elevnedgang og dermed reduserte rammetilskudd vil kunne prege den politiske debatten også i Kongsvinger. Her sier arbeidsgruppa blant annet:
«Nedgangen i aldersgruppen gjør at kommunen kan forvente å få 30 mill. kr mindre i rammetilskudd i 2030 sammenlignet med 2021, sett kun i forhold til dette kriteriet. Dette er midler som må hentes inn fra andre områder i kommunebudsjettet hvis dagens skolestruktur skal bestå. Kongsvinger ligger høyere på kostnader til grunnskole enn de vi sammenligner oss med. Noe av forklaringen til dette er at Kongsvinger har en kostnadskrevende skolestruktur. Kun snittet i Innlandet ligger høyere enn Kongsvinger. Hvis utgiftsnivået opprettholdes og elevtallet går nedover så vil utgiften pr elev stige. For å kunne møte lavere statlige overføringer i framtiden, må derfor utgiftsnivået reduseres betraktelig. Kongsvinger kommune bruker mer på grunnskole pr innbygger enn de man sammenligner seg med», heter det i utvalgets innstilling.
Ny måned med innspill
Da den opprinnelige skolebehovsplanen ble lagt ut til høring var det som forventet stort engasjement med innspill i høringsrunden. Tilsammen kom det den gang inn 31 høringsuttalelser til planen. Disse innspillene følger den videre behandlingen av saken, samt at rådmannen nå inviterer til en ny høringsrunde om innholdet i den kontroversielle planen. Fristen for dette vil være en måned fra 1.september.
