Oppfordrer kommunen til å sette seg inn i lysforurensningen
Leder for Vennersberg og Langerudberget vel, Vilni Verner Holst Bloch, sier det fra toppen av berget er mulig å se en glødende kuppel over byen på nattestid. Nå ber han kommunen se på muligheten for å utvikle en lysplan.
I midten av februar sendte vellet et brev til kommunen der de ønsker å ta opp tematikken rundt lysforurensning i Kongsvinger. I brevet skriver de at de opplever at nattemørket har blitt slukt opp av lyset som konstant står på i Kongsvingers befolkede områder. Spesielt peker de på lysanleggene på Gjemselund og festningen som to av de største årsakene til dette.
– Jeg har sett på lyskart, men jeg tror nesten de kanskje underrepresenterer hvor mye lys det faktisk kan bli her. For jeg vet ikke om de bildene satellittene tok ble gjort mens lyset på Gjemselund eller reklameskilt, julebelysing nå på vinteren eller anleggslys er på. Og så er det også snøen som reflekter alt lyset som treffer det oppover igjen når den er her. Du ser jo ballløkka nedenfor her som ikke er blitt brukt på flere år, men som fortsatt har lyset på like fullt, sier Bloch.
Han forteller at han selv har vært fascinert av astronomi siden barndommen, og er aktiv på å ta stjernebilder. Han har lånt Mitt Kongsvinger noen av sine bilder for å illustrere hva lysetforstyrelsen kan ha og si.
– Behovet er jo litt ulikt fra sted til sted i Kongsvinger, men vi ønsker at kommunen i hvert fall skal se på muligheten for å lage en lysplan, og til den grad det er mulig engasjere befolkningen til å tenke litt på hvordan de stiller inn lysene sine, sier Bloch.
Da han og familien flyttet til huset på Langerudberget for tjue år siden var det mulig å se en såpass klar nattehimmel fra eiendommen at til og med melkeveien var synlig. Etter hvert som Kongsvinger med årene vokste dukket det opp flere og flere lamper og lys utendørs, samt at ny teknologiske utviklingen gjorde lyskilder med mindre strømforbruk ble lettere tilgjengelig og mer vanlig. Dette har sørget for at stjernehimmelen over byen har druknet ut av lyset fra bakken.
– Du må langt inn på Finnskogen for å finne steder der stjernehimmelen ikke er er forstyrret av lys, enten fra sentrum eller en av grendene. Jeg tror to tredjedeler av den norske befolkningen ikke kan se melkeveien på grunn av for mye lys rundt seg der de bor.
I brevet til kommunen oppfordrer vellet til at det utarbeides en egen lysplan for Kongsvinger i et forsøk på å begrense det unødvendige lyset som spiser opp nattemørket. Det pekes spesielt på strølys, som er betegnelsen for lys som enten bommer på eller lyser videre forbi det det er rettet mot og da enten uten vilje lyser opp noe annet eller skjærer igjennom nattemørket.
De henviser i brevet til en et veiledende dokument laget av Bevar Mørket, en organisasjon som jobber med å formidle påvirkningene lysforurensning og tapet av nattemørket kan ha.
– Det er jo de som fortsatt snakker med begeistring om den gangen strømmen gikk i Oslo, og du kunne se stjernehimmelen og hele melkeveien fra dypt inne i den tetteste bykjernen. Det er jo et fantastisk skue og setter ting i perspektiv, for vi er ikke bare boende på en planet, vi bor i en galakse med mange hundre milliarder soler og planeter. Det er noen utrolige kontraster og inntrykk som mange går glipp når det blir blokkert av lys nedenfra, sier astronom og kontaktperson i Bevar Mørket, Vegard Lundby Rekaa.
I sin veileder skriver organisasjonen at lysforurensningen påvirker mer enn bare hva vi kan se eller ikke se på himmelen. Det konstante lyset som mange av de som bor i urbane strøk opplever kan også påvirke alt fra fysisk til psykisk helse, da store mengder kunstig belysning kan lede til søvnproblemer og depresjon. Blått lys har spesielt stor påvirkning for søvnhormonet melatonin.
– Det er ikke bare oss mennesker heller. Insekter, fugler og andre dyr blir jo forstyrret og døgnville de også. De tror jo det er dag og begynner gjøre ting til tider de ikke bør, eller så ender de opp med å bli spist av rovdyr de i mørket kunne gjemt seg for. Eller så klarer de ikke finne igjen reirene eller hjemmene sine fordi de bruker unaturlige lys til å navigere etter. Noen planter tror det er sommer på høsten fordi de står i nærheten av sterkt utelys, og ender opp med å prøve å blomstre og dør i kulda. Vi har sett at det er uvanlig adferd i mange deler av økosystemet der vi mennesker har forstyrret det med å sette opp mye lys, forteller Rekaa.
Han sier Bevar Mørket stiller seg bak Vennersberg og Langerudberget vel sitt forslag om en lysplan. Han sier også at organisasjonen gjerne stiller seg til rådighet og bistår i utviklingen av denne planen dersom kommunen ønsker det.
– Dersom det kunne vært aktuelt med en plan er det flere ulike eiere som må se litt på sitt. Kommunen eier nok mesteparten av de store lyskildene her, enten langs veien eller på anlegg. Og så er det vi som bor her som kan få litt veiledning fra planen om demping, skjerming, å slå av lys når vi ikke bruker det eller å sette på sensorer. Enkle tiltak mot både lysforurensing og energisløsing, forklarer Bloch.
