Påstand om lang fengselsstraff

Kongsvingermannen som denne uka møtte som tiltalt for mishandling av samboeren sin, bør ifølge påtalemyndigheten dømmes til fengsel i to år og fire måneder. Det anses som straffeskjerpende at han tidligere er dømt for vold mot samme kvinne.

Etter dagens prosedyrer i Glåmdal tingrett er saken mot kongsvingermannen tatt opp til doms. Tiltalen handler om mishandling av samboeren gjennom siste halvår i 2019.

Mannen, som er i 60-årene, nekter for å ha mishandlet kvinnen. Hun, som også er i 60-årsalderen, støtter ham: Under hele hovedforhandlingen benektet hun at samboeren slo og sparket henne slik han beskyldes for. Blåmerkene hun har hatt hevder hun at i hovedsak kommer fra fall.

Kort oppsummert hevder paret at de har hatt et meget godt og harmonisk samliv siden februar i 2019. Det var tidspunktet da mannen flyttet inn igjen hos henne, etter at han hadde sonet dommen fra forrige gang han møtte som tiltalt. Også den gang for mishandling – av den samme kvinnen. Straffen da ble fengsel i fire år og tre måneder.

I sin prosedyre gjorde forsvarer, advokat Ove Herman Frang, et poeng ut av at begge nekter for at det er utøvet vold. Videre understreket han at det verken under hovedforhandlingen eller i bevismaterialet for øvrig, er fremkommet opplysninger om eventuelle vitner som har sett noen form for voldsutøvelse.

Bortsett fra at det er lagt frem bilder av kvinnen med tydelige blåmerker, mener Frang at tiltalen kun baseres på påstander fra andre.

– Det er ingen motstrid mellom tiltalte og fornærmedes forklaringer. Vi har sett bilder fra parets leilighet, som viser at den er tett møblert. Det er kommet frem opplysninger om at fornærmede har problemer med balansen, at hun har vanskelig for å gå og at hun er avhengig av hjelp nærmest døgnet rundt. Hun har også fortalt at terskelen hennes for å få blåmerker er lav, prosederte Frang.

Han argumenterte med at nevnte helseutfordringer, et omfattende alkoholkonsum og den tett møblerte leiligheten kan forklare at blåmerkene har oppstått ved fall.

Sterkt påvirket

Siste gang politiet rykket ut til paret, som følge av en bekymringsmelding om voldsutøvelse, ble tiltalte pågrepet. Dette var lille julaften i 2019. Da hadde fornærmede en promille på 2,8. Mannen hadde en promille på 2,64. I tiden etterpå satt han varetektsfengslet i tre måneder.

Flere ganger i løpet av halvåret mellom innflytting etter soning og ny varetektsfengsling, mottok politiet bekymringsmeldinger fra kvinnens familiemedlemmer. Disse kom gjerne i etterkant av at de samme familiemedlemmene var blitt oppringt av fornærmede med budskap om at hun var utsatt for vold, og at hun trengte hjelp. Utover disse telefonsamtalene var det liten kontakt mellom fornærmede og den øvrige familie.

– De gangene hun angivelig ringte og fortalte om vold var hun sterkt påvirket av alkohol, sier Frang, og påpeker at opplysningene om hva hun skal ha sagt er gjenfortalt – og at de ikke nødvendigvis representerer den hele og fulle sannhet.

– Ut fra hva som er sagt kan det være mulig at tiltalte har utøvet vold, men holder det som bevis for å dømme ham. Nei, det gjør det ikke. Dere kan ikke utelukke at det som fornærmede og tiltalte forklarer er sant, sier Frang.

Han påsto i sin prosedyre full frifinnelse for kongsvingermannen, subsidiært at han må anses på mildeste måte.

Avhengighetsforhold

Aktor, politiadvokat Helge A. Eidsvaag, viste til rettspraksis da han påsto fengsel i to år og fire måneder som straff for kongsvingermannen. Viktige argumenter for en såpass lang fengselsstraff er blant annet den tidligere dommen fra 2015, at voldsutøvelsen denne gang skal ha skjedd mot samme kvinne som sist og at det er svært kort tid fra forrige dom til forholdene som nåværende sak omfatter.

– Det er meget straffeskjerpende at han tidligere er domfelt for likeartede forhold mot samme fornærmede, sier Eidsvaag.

Påtalemyndigheten la i sin dokumentasjon til tingretten frem en nevropsykologisk rapport basert undersøkelser av fornærmede. Aktoratet mener at denne styrker oppfatningen om at hun er i et fysisk og psykisk avhengighetsforhold til tiltalte – og at dette påvirker hva hun forteller, og ikke forteller, om forholdet til samboeren.

Under vitneførselen onsdag ble det avspilt et avhør gjort av fornærmede samtidig som tiltalte ble pågrepet. I samtalen med en politibetjent fortalte fornærmede at hun var lei av å bli slått av tiltalte.

– Hun har hatt en hverdag preget av frykt, i et regime bestående av usikkerhet og vold. Da tiltalte flyttet hjem etter endt soning sist, ble fornærmede redusert fullstendig, sa Eidsvaag i sin prosedyre.

Tidligere i saken ble den perioden som tiltalte sonet forrige dom beskrevet som en opptur for fornærmede. Da klarte hun ifølge familiemedlemmer å leve et mer normalisert og selvstendig liv. Vitner har beskrevet at dette tok slutt så fort mannen flyttet hjem igjen.

Hvem skal ta vare på henne?

I tillegg til fengselsstraffen påsto Eidsvaag at tiltalte må dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn.

Advokat Siri Brænden er oppnevnt som bistandsadvokat for den fornærmede kvinnen. Det var varslet at hun på vegne av fornærmede ville kreve erstatning fra tiltalte. Dette skjedde ikke da fornærmede ikke kan kreve erstatning for noe hun mener ikke har skjedd.

I sin sluttkommentar gjentok tiltalte at han mener familiemedlemmer har egeninteresse av at samboerparet splittes, og at de derfor lyver om at han utsetter kvinnen for vold.

– Hvis alle andres forklaringer blir hørt, og ikke vår egen, ligger vi dårlig an. Hvem skal ta vare på samboeren min hvis jeg må inn for å sone. Hun er avhengig av hjelp, sa mannen – og forklarte det siste med kvinnens helsetilstand.