Pole dance – hard fysisk trening gir stor personlig utvikling

Kita Rannekleiv (36) sitter foran meg i den knallrøde sofaen i lokalene til Vinger pole fitness. Utover i det lyse og åpne lokalet er det montert seks pole stenger som ruver 3,5 meter fra golv til tak.

Kita åpnet pole dance studioet i august 2019, og beskriver veien dit som lang.

– Jeg hadde lenge vært fascinert av pole dance, fordi jeg syntes det så så kult ut. Det var nok fascinert av blandingen av å være sterk og atletisk, samtidig som det er flott og feminint å se på. Jeg startet på kurs hos Herdis Jenssen som eier studioet «HJ polerebels» på Oppstad i Sør-Odal for over fem år siden. Herdis er min instruktør den dag i dag, og jeg lærer så mye av henne. Jeg kjøpte meg stang og brukte mye tid på å trene hjemme. Jeg gjorde jo selvsagt den vanlige nybegynnerfeilen ved å finne en video på instagram og prøvde å kopiere det, da ble det også feilbelastninger, feil teknikk og vondter, ler hun.

Kita er kledd i rød thights og topp, hun lyser opp hele rommet med sitt smittende smil og energiske vesen.

– Det ble flere kurs, og etter hvert tok jeg instruktørutdanning. Jeg tenkte først «nei, jeg er ikke flink nok til å klare det», men fikk feedback fra miljøet på at jeg burde prøve. Å gjett om jeg stortrives med å instruere! Men i begynnelsen var det også uvant, man skal tross alt stå der med lite tøy og har alles øyne på seg. Å være instruktør betyr å øve mye, finpusse teknikker og bli trygg nok til å kunne lære andre. Å være i studio gir meg mye energi, og da jeg kommer inn dørene til studioet mitt føler jeg at jeg endelig er på rett plass, sier hun med et smil.

Å eie og drive eget studio krever mye tid med administrasjon og kontakt med elever, booking av kurs og planlegge kursene som er på timeplanen. I tillegg driver Kita nettbutikken «poleshop.no» med alt utstyr som er pole relatert, fra tøy til diverse utstyr. Studioet ligger midt i Kongsvinger sentrum rett ved togstasjonen, med god takhøyde for å kunne klatre høyt i stanga, noe man gjør på nivå 2 og 3.

Det er mest lokale elever som trener i studioet og det leies inn instruktører fra andre steder som kommer for å holde ulike workshops, blant annet instruktører som konkurrerer internasjonalt. Etter covid-19 sitt inntog har det også blitt mye digitale kurs, og dessverre perioder med stengt lokale.

– Jeg hadde ikke klart det uten støtte fra samboeren min, sier Kita. At han hjelper til og driver nettbutikken sammen med meg betyr at jeg kunne ta muligheten om å åpne eget studio, sier hun.

En vanskelig forhistorie

Men «det gamle livet» har ikke alltid vært enkelt, og Kita forteller at hun har gjort svært store endringer i livet sitt.

– Mennesker som møter meg i dag hadde nok ikke kjent meg igjen fra da jeg var i 23-24 års alder, en alder hvor mennesker generelt kanskje skal være på sitt beste. Men det var definitivt ikke jeg. I denne perioden var jeg småbarnsmor, og veide omkring 110-120 kg. Med min høyde på 1,60 ble dette rimelig kompakt. Jeg hadde nattvakts stilling på denne tiden, og forbant all kos med mat. God mat var det samme som noe usunt med lassevis av fett og raske karbohydrater. I tillegg røyket jeg som en skorstein.

Kita trekker pusten, og blir stille noen sekunder, før hun fortsetter;

– Ved å ha den livsstilen hvor man er tung, spiser usunt og røyker så blir kroppen sliten. Veldig sliten. Alt ble et ork. Å begynne å trene var et kjempe tiltak, og å trene når man er så tung er ekstremt slitsomt. Men på denne tiden trøstet jeg meg med at «jeg trente tross alt ved å gå opp trappene til leiligheten min som lå i 4 etasje», og trodde oppriktig på at dette var bra nok trening for meg.

Kita trekker beina oppunder seg i sofaen hun sitter på, og minnes tilbake på tiden med mange følelser.

– Etter hvert var min egen oppfatning av meg selv at «jeg er feit, og det er greit nok, det er sånn jeg er bygd». Jeg slo meg til ro med dette, og ble dermed enda større. Alt var slitsomt og tungt, og jeg gadd ikke gjøre stort. Resultatet var en depresjon.

– Tilslutt kom det en kjempe omveltning hvor jeg fant ut at jeg ikke kunne ha det slik lenger. Det hele startet med en skilsmisse og jeg sa opp jobben min. Jeg husker også at det dumpet med en veldig stor regning i postkassa fra bilverkstedet, som jeg ikke hadde råd tid, og jeg gikk inn i en periode med mye aggresjon i kroppen. Det var da jeg innså at jeg satt alene med alt ansvar fremover, og redselen nærmest sto i øynene mine. Så kom vendepunktet: jeg begynte å løpe for å få ut aggresjonen. Store meg tok på joggeskoa og løp etter nattevaktene. Jeg la om kostholdet og ble vegetarianer, og etter hvert veganer. Og resultatene lot ikke vente på seg. Jeg raste ned i vekt, bestemte meg for å ta utdanning som ambulansearbeider, og plutselig hadde jeg et mål å trene til, nemlig trene for å komme inn på ambulansefag – noe jeg klarte.

Kita retter seg opp i sofaen, ansiktet stråler og hun forteller hvor stolt hun er av at hun gjorde disse viktige endringene.

– Jeg kom inn i et miljø som var opptatt av helse og trening, og fikk et ekstra piff til å trene videre. Dette var starten på et mer aktivt og sunnere liv for meg. Takk og lov!

Personlig utvikling

Kroppsfokus og kroppspositivitet er viktig. «Man starter med det utgangspunktet man har – og pole er en idrett som de aller fleste kan klare. Ved å trene pole dance trener man hele kroppen, fra styrke, utholdenhet, fleksibilitet, både små og store muskelgrupper, balanse og ikke minst det psykiske. Og når sluttresultater er bedret selvfølelse er det jo ikke så verst», avslutter hun.

– Det mest fantastiske med idretten er alle tilbakemeldinger fra elever om at de har fått økt selvfølelse, et bedre forhold til sin egen kropp og en personlig vekst. Det skjer noe på det personlige plan. Jeg ser at elvene til å begynne med er usikre og har store klær på seg. De blir eksponert for egen kropp gjennom speilene i studio. Speilene handler om å se seg selv og se teknikken, og lære. Min erfaring er at kroppsbildet ofte endrer seg, og elevene sier at det er deilig og frigjørende å trene med mange ulike kroppstyper og at alle har mer enn nok med seg selv og teknikkene, fremfor å fokusere på hvordan man ser ut. Den personlige forandringen er den jeg ser tydeligst hos elevene.

Kita forteller om en stor personlig reise, fra å tidligere være ukomfortabel og gå på stranda med store klær, til nå å være trygg i egen kropp.

– Jeg har fortsatt mage, rumpe og strekkmerker, men det spiller ingen rolle lenger.

Lite klær

Pole tøyet er lite, og mange trener med bare topp og truse. At man har lite klær på seg i denne sporten handler om at man er avhengig av hudkontakt på stanga for å få et godt grep med bein, magen, ryggen og på sidene. Det er også viktig at tøyet sitter godt så «ingenting titter frem». Pole klærne er bredere i skrittet slik at man kan gjøre ulike posisjoner i trygghet om at «edlere deler» forblir der de er.

– Mange er usikre på egen kropp, føler man har for mange kilo, strekkmerker osv, og etter hvert som man trener videre må man ha hudkontakt for å ha grep, og da blir også tøyet mindre. Men, med tiden blir dette mer naturlig.

En sport for alle

Kita forteller at alle kan trene pole dance, uansett vekt, alder og form. Det er ingen hindring å ha noen kilo for mye. Det er hard trening, så mange vil gå ned i vekt av å trene. Selv om det kan se relativt enkelt ut, så er det hard trening.

– Min eldste elev er i 60 års alderen. Det er flest kvinner på kursene, og til nå har bare en mann vært innom. Gjennomsnittsalderen er ca 30-40 års alder, men det er ellers hele spennet fra 18-60 år.

Kita ønsker flere menn velkommen. «Det er en tøff sport for menn også, de kan gjøre det til en mer macho idrett, det kommer an på hvilket uttrykk og personlighet man har også. På landsbasis blir det flere og flere». Kita forteller at å gi individuell oppfølging er veldig viktig, og da er det viktig å kunne anatomi og fysiologi, og hva som skjer med kroppen ved eksempelvis aldring.

– Det er mye jobb, men verdt det. Det gjelder å hoppe i det og ta noen sjanser. Det er bedre å angre på valgene man tok, enn å angre på de valgene man ikke tok, avslutter damen med det store smilet, den smittende energien, den trillende latteren og det beundringsverdige pågangsmotet.

Fysisk og psykisk helse

Spesialist i klinisk voksenpsykologi, Aino Kathrin Svarverud påpeker at fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsen. «Fysisk aktivitet kan både brukes til å forebygge psykisk uhelse men også som en del av en aktiv behandling opp mot dette.»

– Mange mennesker får en psykisk sykdom i løpet av livet og faktiske tall tyder på at omtrent halvparten av oss kan få behov for behandling for dette i løpet av livet. Alle har en psykisk helse. For mange kan det å finne en fysisk aktivitet som gir mestringsfølelse og samhold oppleve at kontroll gir det berømte vendepunktet som en behøver for å komme seg opp og videre. Vendepunkt kan være det øyeblikket eller den perioden der en får tilbake håpet om en annen tilværelse, slik Kita beskriver i sin historie.

Trening og fysisk aktivitet kan bidra til motivasjon og drivkraft til å finne nye måter til å møte sine problemer på, eller til å ta tilbake makten over sitt eget liv.

– Trening gir mange positive ringvirkninger, men noen av de kan bl.a. være det Kita beskriver som betydningen av å bygge et nettverk, og det å ha meningsfylte aktiviteter sammen med andre, klare å se seg selv med nye øyne, og kanskje også oppdage og utvikle egne iboende egenskaper. Fysisk helse fremmer god helse, det bedrer humøret, gir energi og kan redusere stress. Med andre ord en vinn-vinn situasjon, poengterer Svarverud.

Trening gir ofte en følelse av velvære og overskudd. Kan også føre til at en føler seg mer rustet til å mestre og møte livet som til tider krever mye av oss, og som ofte inneholder en del grå hverdager fylt av obligatoriske gjøremål.

– En treningsform man trives med kan gi økt kroppsbevissthet, på en god måte, som kan føre til bedre selvbilde og selvtillit. Trening kan bedre søvnen og også gi en bedre vektregulering. Mange som forteller om gode treningsopplevelser og mestring relatert til dette forteller også interessante historier på hvordan det å klare å gjennomføre sine mål og delmål knyttet til trening har gitt en enorm mestringsfølelse og en trygghet i forhold til å ha kontroll over eget liv og klarer å gjennomføre det man ønsker. Fysisk aktivitet og trening kan gi kjemiske endringer i hjernen. Disse kan igjen ha en positiv innvirkning på vårt humør. En mulig forklaring på dette kan være at hjernens innhold av serotonin og noradrenalin reduseres ved visse depresjoner, og at intens fysisk aktivitet kan bidra til å øke hjernes innhold av disse stoffene. En del fagpersoner er også inne på innvirkning ved at fysisk aktivitet frigjør endorfiner og at denne forbigående økningen igjen har en psykologisk effekt som føles godt og som en gjerne vil ha mer av, avslutter Svarverud.