Rita var Kongsvingers første koronatilfelle

27. mars 2020 var pandemien et faktum i Kongsvinger. — Jeg tok en for laget da jeg ble det første koronatilfellet her, sier Rita Bergli på årsdagen for pandemien som i stor grad skyldes uflaks.

I disse dager undersøker forskere hvordan koronapandemien oppsto, og amerikanske forskere mener å ha funnet ut at det er tilfeldigheter som førte til virusets spredning fra menneske til menneske over hele kloden.

Men la oss holde det lokalt. 27. mars markerer datoen Kongsvinger fikk sitt første koronatilfelle. Også det beror på en god dose uflaks.

— Nå har det gått ett år, så jeg har fått det litt på avstand, sier Rita Bergli (47) som ønsker å dele sin opplevelse med koronasykdom.

Bergli var i Spania uken før Norge stengte og 13. mars kom hun hjem til et nedstengt Norge. Følelsen av å lande på Gardermoen denne dagen sammenligner hun med det dystopiske dramaet «The Handmaid’s Tale».

— Det var en helt merkelig følelse, nesten helt tomt men med synlige vakter på Gardermoen. Utover det tenkte vel ikke vi i turfølget noe særlig over pandemien vi faktisk sto overfor.

Etter Spania-turen ble hun satt i 14 dagers karantene. Tre dager etter hjemkomsten kjente hun på det hun beskriver som litt «gruff». Men tanken på at det kunne være koronasykdom, slo henne ikke med det første.

— Jeg tenkte at dette var det typiske litt sår hals av air conditioning etter ferie. Men så fikk jeg en ilende følelse i brystet, som skilte seg ut fra vanlig forkjølelse. Noen dager senere ble jeg tett i nesten og fikk sår hals som ikke gikk over.

Smittet sannsynligvis ikke flere

Karanteneperioden gikk mot slutten og symptomene ble klarere. Rita skulle jobbe helgen 27. mars 2020 og bestemte seg for å ringe koronatelefonen i forkant og spørre om hun burde testes.

— Jeg sa at jeg hadde symptomer og at jeg ville testes før jeg skulle jobbe. Men jeg følte meg ikke spesielt dårlig.

Dagen etter fikk hun svaret. Koronatesten var positiv.

— Heldigvis hadde jeg vært i karantene, jeg hadde vært litt i selv-isolasjon frivillig, og oppført meg som om jeg skulle vært smittsom. Jeg hadde allerede fått tilbud fra venner og naboer som handlet for meg, slik at jeg slapp å gå inn i butikken.

— Det synes jeg er spesielt godt å tenke på i ettertid. Beskjeden jeg har fått fra kommuneoverlegen er at jeg gjorde alt riktig og mest sannsynlig ikke smittet andre. Det er en god følelse i ettertid, for man vet ikke hvordan man reagerer på sykdommen.

Ett år senere ser hun tilbake på det hun selv betegner som et mildt sykdomsforløp med korona. Hun mangler fortsatt lukte- og smakssansen. En norsk studie om senvirkninger etter koronasykdom viser at 60 prosent av dem som blir syke, sliter med senvirkninger. Kvinner rammes oftest.

— Jeg var sliten og hadde feber, men hadde ikke den tungpusten, hosten eller pusteproblemer i så måte. En veldig tøff influensa er vel det jeg kan sammenligne det med.

Sykdomsforløpet var slik at hun gradvis ble i dårligere form. Totalt åtte uker satt hun isolert, før hun ble friskmeldt 1. mai.

— Det er ingenting i forhold til mange andre som blir koronasyke. Jeg anser at jeg har vært uheldig, men likevel heldig oppe i det hele. Dette var rett og slett uflaks, det kunne like gjerne vært noen som taklet det dårligere enn meg. Jeg tok en for laget da jeg ble det første koronatilfellet i Kongsvinger, sier hun lattermildt.

Eneste i turfølget som ble syk

Fra litt spøk til alvor er hun takknemlig for at det ikke var hennes far eller onkel, som begge er i risikogruppen og var med på turen, som ble smittet. Totalt var de fem familiemedlemmer på tur til Calpe. Ingen av de andre familiemedlemmene ble smittet av korona.

— Det antas at det var på flyet jeg ble smittet. Kusinen min satt bak meg på flyet og hun ble ikke smittet.

Det var ingen registrerte tilfeller i Calpe på dette tidspunktet, men noen få kilometer sørvest ligger Solgården. Ferie- og helsesenteret i Spania har vært hardt rammet av koronapandemien med flere dødsfall.

— Jeg oppfører meg fortsatt som at jeg kan bli smittet igjen, det har jeg gjort helt siden jeg ble friskmeldt. Jeg har aldri tenkt at jeg var immun, selv om jeg har fått påvist antistoffer. Det holder med at det er en som ikke følger anbefalingene, og det kan gjøre at mange blir syke.

Rita ønsker å påpeke at dette gjelder særlig i dag.

— Skal vi bli kvitt dette, så må vi følge anbefalinger og påbud. Etter ett år med koronapandemi så er samfunnet vendt seg mer til å begrense fysisk kontakt. Butikker tilbyr hjemkjøring, man holder kontakt med venner og familie over Snapchat, Zoom og Skype.

Hun ser likevel frem til «den kjedelige, normale hverdagen igjen» og de små tingene: Familiemiddag og å gå ut for å ta et glass vin, uten å måtte bekymre seg om smitte og avstand. Og det er ikke snakk om at familien ikke reiser tilbake til Spania.

— Jeg elsker å reise og ser frem til at samfunnet åpner igjen og vi kan reise.

Ettersom hun jobber i helsevesenet har hun også fått første dose med vaksine:

— Med AstraZeneca, og det gikk helt fint for meg. Litt leddsmerter og feber på natten, men det varte bare en dag. I forhold til seks uker koronasykdom var det ingen ting, sier hun.