Sindre kjemper for åpenhet i samfunnet

Sindre Granly Meldalen (37) er født og oppvokst på Hofoss ved Hokåsen. Ikke akkurat noe Fleet Steet i medieverden, men like fullt er journalisten og juristen blitt sentral i mange saker som angår ytringsfriheten. Som juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund er et av Meldalens viktigste oppgaver å vokte over offentlige etaters iver etter å holde det de bedriver unna offentligheten.

For unge Meldalen ble det tidlig opplagt at journalistikken var målet. Allerede som 16-åring debuterte han som frilanser i en herværende lokalavis. Der fikk han beina innenfor med bistand fra Leif Bangsund som da både var avisdirektør og fotballtrener for Sindre.

– Jeg var tidlig opptatt av aviser, og var en ivrig leser allerede på barneskolen, innrømmer han.

Jus og Dagbladet

Senere ble lokalavis byttet ut med Dagbladet og hovedstaden, der han etterhvert fikk med seg juridikum og ikke lenger var sikker på om han skulle bli jurist eller forbli journalist.

– Da det dukket opp et vikariat i presseforbundet med en kombinasjon av jus og journalistikk tenkte jeg at det var midt i blinken. Jeg har fortsatt permisjon fra Dagbladet, og vikariatet presseforbundet går ut til våren, så da får vi se hva som skjer, forteller han.

Selv om Meldalen er veletablert med familie med tre barn i hovedstanden, har han beholdt nærheten og kontakten til Kongsvinger. Det bidrar ikke minst det nære og intense forholdet til KIL-fotballen til.

– Jeg er mye i byen og innimellom blir det til og med dagstur bare for å få med meg en KIL-kamp, innrømmer han. I tillegg har han en bror som har slått seg ned i Eidskog.

Et åpent samfunn

For Norsk Presseforbund og virksomheten som interesseorgan for hele norsk presse, er forholdet til offentlighet en vesentlig del av hverdagen.

– I det store bilde er det avgjørende at vi har størst mulig åpenhet i samfunnet vårt. Det handler om at vi ønsker og vil ha et demokrati. Dessverre finnes det mange som av ulike grunner vil unngå en offentlighet i ulike saker.

– Vi opplever at mang saker både innenfor rettssystemet og offentlig forvaltning bærer preg av at de involverte ved å unndra saker fra offentlighet er mest opptatt av ønsket om å unngå publisitet av egne hensyn. Mange av disse beslutningstakerne burde tenke over at de ved å hemmeligholde bidrar til å skape spekulasjoner som burde vært unngått.

– Det vil også være gode grunner til at noen saker skal og bør unndras offentlighet og skal være taushetsbelagte. Det kan være rene personalsaker eller saker der politiet av etterforskningshensyn vil ha behov for å arbeide uten offentlighet i en periode, men vi opplever at det er store forskjeller mellom eksempelvis politiadvokatene i håndteringen av offentlighetsloven.

– Hva med kommunene? Vi som lokalavis opplever at mange saker unndras offentlighet i kommunal behandling– er dette en økende trend?

– Også her varierer dette mye fra kommune til kommune. Jeg har i alle fall fått med meg at Kongsvinger kommune har bra orden på sitt forhold til postjournalen og kravene om offentlig tilgjengelighet. Det er det slettes ikke alle som har. Ett eksempel er Nord Odal kommune, som til nå har manglet et system for offentlighet på sin egen postliste og slik kan en ikke ha det i 2021.Vårt råd til all media er at systemene må utfordres på dette feltet og at mediene ved å anke beslutninger om hemmeligholdelse ofte opplever at høyere instanser gir innsynet de bør ha. Dette gjelder både hos Statsforvalteren og i høyere rettsinstanser enn tingretten, mener Granly Meldalen.