Sju huseiere i Lia risikerer millionutgift

Du kan også bo i et hus der du eier vannledningen. Det kan bli dyrt.

Sju fortvilede eneboligeiere i Utsiktsveien og Bregnevegen kan risikere å sitte igjen med en millionregning for en vann-og kloakkledning ingen vet hvem som eier. Stikkledninger er normalt kanskje ikke det folk interesserer seg mest for. Men nå må politikere pent sette seg inn i problematikken. For i Glåmdal interkommunale vann og avløpsselskap (GIVAS) er de sikre på at mange andre huseiere også sitter på vannledning med uklar eier og ber nå om å få en avklaring av regelverket.

For ekteparet Kari og Jan Mellem er eneboligtomta i Utsiktsvegen nesten blitt et vannmareritt. De kjøpte huset og eiendommen i 1993. Da var vanntilførsel aldri ett tema. Husene ble bygd på 70-tallet på tomter som den gang ble kjøpt av Kongsvinger kommune. Huset Mellem eier har hatt tre eiere før dem.

– Jeg tok kontakt med GIVAS første gang i 2012 om dette. Alle vi sju naboer har tomter der vannet er koblet på en stikkledning som er gravd ned på kommunenes eiendom mellom husene i 150 meters lengde. Der er den koblet på hovedvannledningen som ligger i Bregnevegen. Det finnes ikke et kart eller dokumentasjon på eierskapet. Ifølge kommunen og GIVAS tilhører denne ledningen oss som eiendomsbesittere, og at vi derfor har ansvar for drift og vedlikehold, forteller ekteparet Mellem.

– I 2017 fikk vi første prøvelse på hva dette innebærer da vi oppdaget første vannlekkasjen her. Ingen ville ta på seg ansvaret, og vi måtte ordne med rørlegger, graver og kabelpåvisning. Det var kanskje naivt av oss å punge ut, men lekkasjen måtte jo stoppes. En regning på 30.000 kroner ble derfor delt mellom oss, forteller Mellem.

Ny lekkasje

To år etterpå skjedde det samme igjen og beboerne måtte nok en gang dele på 30.000 kroner i kostnader for å stoppe vannlekkasjen. Fra 2012 har det vært mange brev, møter og forsøk med advokatbistand for å finne en løsning. Foreløpig uten annet resultat enn at det offentlige ikke vedkjenner seg noe ansvar for stikkledningene.

– Da disse husene ble kjøpt var det aldri noe sted nevnt at de hadde med seg eierskap til en vann- og kloakkledning på 150 meter på kommunens grunn. Vi har alle altså kjøpt oss hus med en heftelse. Men en heftelse vi aldri visste noe om. Det er klart vi blir fortvilet. Normalen vil jo være at boligeiere har ansvaret for vannledningen på egen tomt. Jeg har aldri tidligere hørt at noen også eier vannledningen som er lagt på kommunal grunn for å føre vannet til eiendommene, mener Jan Mellem.

Etter to lekkasjer er den betente vannledningen moden for å skiftes ut. Den kostnaden mener huseierne det vil være urimelig skulle pålegges dem:

– Med forhistorien og antatte kostnader på en ny stikkledning vil dette handle om en totalregning som fort kan ende på en million kroner for oss. I tillegg innebærer jo en slik «heftelse» en forringing av verdien på boligene det er snakk om. Alle skjønner at dette er fortvilende og frustrerende, sier ekteparet Mellem.

Ingen papirer

Ekteparet Mellem stiller berettiget spørsmål om tomter i denne byen selges med slike heftelser som dette. Siden dette er eiendommer fra begynnelsen av 70-tallet kan det finnes flere eksempler på det samme, men der kanskje huseierne faktisk ikke selv er klar over problematikken.

– Det som er ille er at det ikke finnes ett eneste form for dokument eller stadfesting av forholdet. Vi har i årevis vært igjennom alle tenkelige muligheter for å finne ut av dette, men har bare møtt veggen. Kommunen har rett og slett ikke et papir å framskaffe. Da blir det liten trøst at de i møter beklager, men det hjelper lite så lenge de står på at denne ledningen tilhører oss. Det føles som den lille mann som møter det store offentlige vesenet og den følelsen er ikke god, sier Jan Mellem.

Fagleder Andreas Uglum i kommunen innrømmer villig at stikkrør-problematikken gir noen vanskelige problemstillinger.

– Derfor mener vi det nå er riktig at politikerne ser på regelverket, og at GIVAS får en nødvendig avklaring, sier Uglum.

– Finnes mange andre

Daglig leder i GIVAS, Hanne Rolsdorph, innrømmer at hun ikke har noen problemer med å forstå at dette er en fortvilet situasjon for de det berører, men at det nå er nødvendig at det lages noen retningslinjer som gir føringer for saken i Lia og andre saker. For de kan komme mener hun:

– Dette handler heller ikke bare om Kongsvinger. Rundt om i landet finnes det mange. Dette skyldes at en tidligere kanskje ikke var like flinke og nøye med å dokumentere og lage klare regler når en bygde. Hos oss finnes det et uklart vedtak fra formannskapet i 1976, men mye papirer har nok forsvunnet med årene. Derfor vil dette til slutt handle om å velge om kostnadene skal tas av de det gjelder, eller om fellesskapet skal stå for det med konsekvens av økte gebyrer.

For det vil koste penger når vannledninger må utbedres, og Rolsdorph tror det finnes mange andre som ikke engang vet at dette angår dem:

– Vi har mange tomter fra 70-tallet. Skriverskogen vil være et annet slik område, sier hun, og hun mener derfor det nå er nødvendig at det politisk gis noen førende signaler rundt dette, samtidig som ingen av sakene er like, sier daglig leder i GIVAS.

Dermed ender saken på bordet til politikerne, som blir nødt til å sette seg inn i stikklednings-problematikken. Når saken kommer til behandling, er uklart. De sju huseieren i Lia er bekymret både for mulige kostnader involvert for dem, men også for politikernes generelle kunnskap om stikkledninger.

– Dette handler om å velge om det skal være likebehandling av huseierne i denne byen, eller om noen av oss må betale vedlikehold i tillegg til vann- og kloakkavgift. Vi ante ingen ting om stikkledninger, men de siste årene har vi på en trist måte måtte lære oss mye om dette. Lærdommen så langt har dessverre vært at det er mye vi ikke finner svar på om kommunal vanntilførsel, sier et fortvilet ektepar Mellem.