To års fengsel for samboervold

Kongsvingermannen som i 2015 ble dømt til flere års fengsel for mangeårig mishandling av sin samboer, er på nytt dømt for vold mot den samme kvinnen. Denne gang til fengsel i to år.

Paret fra Kongsvinger, som begge er i 60-årsalderen, bodde fortsatt sammen da de sist uke møtte som tiltalt og fornærmet i Glåmdal tingrett. Mannen tilbakeviste alle påstander om at han skal ha mishandlet samboeren.

Det samme gjorde kvinnen. På tross av at hun hevder at mannen ikke har vært voldelig, valgte påtalemyndigheten tidligere i år å ta ut tiltale mot ham.

I tiltalebeslutningen påstås det at kongsvingermannen gjentatte ganger mishandlet samboeren fra juni til desember i 2019, blant annet med slag mot hodet og/eller spark mot andre kroppsdeler. I dommen slår retten fast at mishandlingen ble utført minst hver måned, og at det også skal være fremsatt drapstrusler.

– Tiltaltes handlingsmønster og voldsutøvelse hadde et slikt omfang og alvor at dette utgjør mishandling i lovens forstand, og bar preg av å være et «regime» hvor fornærmede stadig fryktet neste voldsepisode. Det vises særlig til karakteren av handlingen og at tiltalte etter rettens vurdering har vært, og fortsatt er, fysisk og psykisk overlegen sammenlignet med fornærmede. Fornærmede er beskrevet å være ved dårlig fysisk helse, og hjelpetrengende til enkle oppgaver som å gå på toalettet, heter det i dommen.

Bakgrunnen for at politiet startet etterforskning av det som foregikk i nevnte halvår, var hovedsakelig bekymringsmeldinger fra familiemedlemmer. Det er også i forbindelse med politiutrykninger til paret kommet opplysninger fra kvinnen, som da har vært beruset, om at samboeren er voldelig mot henne.

Kvinnen ikke trodd

I dommen går det frem at Glåmdal tingrett tar påtalemyndighetens bevisførsel tilfølge.

Den ble lagt frem av politiadvokat Helge A. Eidsvaag, som aktorerte saken gjennom nesten tre fulle rettsdager.

Også forklaringene fra samtlige vitner som støtter påtalemyndighetens oppfatning av saken, er i all vesentlig blitt trodd av dommerne. Flere av disse fortalte at kvinnen har ringt til dem og opplyst at mannen skal ha vært voldelig.

– Retten kan ikke se at det er noen grunn til å tvile på det vitnene har forklart om kontakt med fornærmede og gjengivelsen av det fornærmede har fortalt til dem om voldsutøvelse fra tiltalte. Vitnene i fornærmedes familie har i all hovedsak forklart seg likt som i avhør, og ga etter rettens vurdering troverdige forklaringer om sine opplevelser og det fornærmede har formidlet til dem. Retten kan ikke se at det er noen holdepunkter for at vitnene skal finne på eller overdrive ut fra en økonomisk eller sosial motivasjon, heter det i dommen.

Forklaringene som kom frem under hovedforhandlingen om at kvinnens blåmerker skyldes fall som følge av dårlig balanse, velger retten å se helt bort fra.

Dermed har tingretten i liten grad vektlagt den fornærmede kvinnens, og mannens, vitneforklaringer:

Under hovedforhandlingen fortalte kvinnen blant annet at samboerparet aldri har hatt det så bra som etter at de flyttet sammen i februar i 2019. Dette var i forbindelse med at mannen var ferdig med å sone en tidligere dom for vold mot henne.

Straffen den gang ble fengsel i fire år og tre måneder. Da slo retten fast at voldsutøvelsen hadde pågått i mer enn 20 år. I tillegg til fengselsstraffen den gang, ble han også dømt til å betale samboeren 150.000 kroner i erstatning og hvert av husstandens barn 50.000 kroner.

Skjerpende

I straffeutmålingen for mishandlingen som den nåværende saken omhandler, har Glåmdal tingrett – i straffeskjerpende retning – lagt vekt på den tidligere dommen; blant annet at mishandlingen er gjentatt, og at offeret er samme person.

– Selv om tidligere domfellelse ikke kan si noe direkte om hva som har skjedd mellom tiltalte og fornærmede i perioden fra juni til desember 2019, finner retten likevel at tidligere dom gir relevant informasjon om tiltaltes reaksjonsmønster og dynamikken mellom han og fornærmede, heter det i rettens bevisvurdering.

Videre legger retten til grunn at fornærmede etter inntak av alkohol kan ha vært deltakende i verbal krangling, men finner ikke at dette får betydning for skyldspørsmålet eller vurderingen av det handlingsmønsteret tiltaltes voldshandlinger utgjorde.

– Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at fornærmede har levd under konstant frykt for nye krenkelser og vold, i en hverdag preget av stort alkoholinntak, krangling og voldsutøvelse fra tiltalte, står det i dommen, hvor det videre er funnet bevist at tiltalte har vært klar over at han utøvde vold og opptrådte rettsstridig ovenfor fornærmede, samt at det ikke er tvil om tilregnelighet.

– Den psykologiske bindingen mellom tiltalte og fornærmede vurderes som uvanlig sterk, og viser at fornærmede i edru tilstand har benektet all form for voldsutøvelse. Den opplevde avhengigheten fornærmede har til tiltalte er etter rettens syn avgjørende for at hun benekter vold og ikke ønsker involvering fra noen instanser, heter det i dommen.

Psykologisk utredet

Under etterforskningen av saken er kvinnen psykologisk utredet. Den sakkyndige bak utredningen beskriver kvinnen som «selvhandikappet» ved at hun ikke lenger har noen tro på at hun kan få til selv den minste ting, og også vurderes til å gjøre seg mer hjelpeløs enn hun faktisk er for å få hjelp av tiltalte.

I dommen siteres blant annet følgende fra erklæringen: En er derfor tilbøyelig til å mene at det er selve relasjonen som er skadelig for fornærmede. «Noen par fremmer det verste i hverandre, slik kan det være her. Men det sikre er at fornærmede er den svake part rent fysisk, noe som bidrar til opplevelse av hjelpeløshet etter opplevd fysisk vold». Videre opplyses det som «lite trolig at det er den antatte volden i seg selv som har ført til hennes nåværende tilstand, men snarere at hun velger siktede fremfor familien som da bryter kontakten med henne, paret blir isolert og de fortsetter et destruktivt samspill hvor alkoholmisbruket er en viktig faktor».

Retten ser det som svær alvorlig at volden er utført i fornærmedes eget hjem hvor hun skal kunne føle seg trygg. Det ses også som alvorlig at mannen gjenopptok kontakten med samboeren etter prøveløslatelsen. I den forbindelse har mannen erkjent brudd på vilkårene. Forholdene han nå er dømt for startet kun to år etter prøveløslatelsen.

Kontaktforbud

Det er i straffeutmålingen tatt et lite formildende hensyn for at politiets arbeid med saken, etter rettens syn, tok litt for lang tid før den ble oversendt til pådømmelse.

Mannen har væt varetektsfengslet i 78 dager og får den tiden i fradrag på straffen som er satt til to års fengsel. Han må dessuten betale 10.000 kroner i saksomkostninger til det offentlige.

Retten bemerker for øvrig at påtalemyndigheten ikke la ned påstand om kontaktforbud:

– Etter rettens vurdering synes vilkårene for kontaktforbud å være til stede. Dersom tiltalte tar kontakt med fornærmede etter endt soning, bør påtalemyndigheten vurdere besøksforbud, heter det til slutt i den enstemmige dommen.

Politiadvokat Helge A. Eidsvaag sier at han tar dommen til etterretning.

Advokat Ove Herman Frang ønsker foreløpig ikke å kommentere dommen da han foreløpig ikke har snakket med domfelte.

Den fornærmede kvinnen bistås av advokat Siri Brænden. I og med at fornærmede hevder å ikke ha blitt utsatt for vold, ble det naturlig nok ikke lagt ned påstand om erstatning. Bistandsadvokaten ønsker ikke å kommentere dommen.