Tusen færre barn og unge på 35 år
Innbyggere over 80 år nesten fordoblet
Kongsvinger er i ferd med å få en betydelig eldre befolkning. Samtidig går antall barn og unge ned.
Popgruppa a-ha hadde eventyrlig, internasjonal suksess, og ble hedret med de gjeveste Spellemannsprisene her hjemme. Den svenske statsministeren Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm. 14 gjester omkom under katastrofebrannen på hotell Caledonien i Kristiansand. 16 soldater omkom i snøskred i Vassdalen i Sør-Troms. USAs president Ronald Reagan var på ukelangt privat besøk hos partileder Mikhail Gorbatsjov i Moskva. Diego Maradona førte Argentina til VM-gull i fotball ved blant annet hjelp av «Guds hånd» mot England i kvartfinalen. Gro Harlem Brundtland overtok som statsminister etter Kåre Willoch og dannet sin «kvinneregjering» – med Kongsvinger-kvinnen Tove Strand Gerhardsen som sosialminister. Og i Kongsvinger bodde det 4.712 personer under 20 år.
Året var 1986. 35 år seinere bor det 3.633 personer under 20 år i Kongsvinger. Med andre ord er det blitt 1.079 færre barn og unge her i kommunen, hvor av 993 under 18 år. Færre barn fødes, mens mange i slutten av tenårene flytter ut for å studere eller avtjene militærtjeneste – en del av dem uten noen gang å flytte tilbake.
Eldre erstatter yngre
På de samme 35 årene har blant annet dette skjedd:
· Det er blitt 1.582 flere innbyggere over 67 år, fra 2.302 til 3.884, en økning på hele 68 prosent.
· Antall Kongsvinger-folk over 80 år er nesten fordoblet, fra 528 til 984.
· Innbyggere som er 90 år og eldre er tredoblet, fra 53 i 1986 til 164 i år.
I 1986 var innbyggertallet her 17.492. På 35 år er det ikke blitt mer enn 359 flere innbyggere i Kongsvinger, en gjennomsnittlig befolkningsøkning på beskjedne 10 personer per år.
Nedgang uten innvandring
Økningen tilskrives innvandring, og noe økt levealder. Uten tilflytting fra andre land ville befolkningstallet gått nedover. Bare i sjuårsperioden 2013 – 2019 var nettoinnvandringen i vår kommune 616 personer. Noen innvandrerkvinner føder dessuten flere barn enn norske.
Én av fire over 67 år i 2035
Den såkalte eldrebølgen vil forsterkes i årene framover. En fersk aldersframskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsier blant annet dette:
· Om 15 år vil mer enn hver fjerde innbygger i Kongsvinger (26,9 prosent) være 67 år og eldre.
· Hver tiende innbygger vil være over 80 år om 15 år, og antallet fordobles fra 984 i år til 1.861 i løpet av 30 år, det vil si til 2050.
· Mer enn en tredobling av innbyggere 90 år og eldre i løpet av de neste 30 årene, fra 164 i år til 552 i 2050.
· Antall innbyggere 67 år og eldre øker fra 3.884 i år via 4.869 i 2035 til 5.446 i 2050, en økning på 1.562 (40 prosent!) på 30 år.
· De neste 15 årene vil antall Kongsvinger-beboere under 18 år reduseres fra dagens 3.198 til 2.867, en nedgang på 321, eller i snitt 18 færre barn/unge for hvert årskull.
Færre i arbeidsfør alder
Det vil si at det om tre tiår blir nesten to og en halv gang så mange innbyggere over 80 år som i dag – forutsatt at SSBs beregninger slår til. I samme periode blir det 842 færre innbyggere (9,2 prosent) i arbeidsfør alder (18-66 år). Også dette iht SSBs beregninger, som da legger til grunn at dagens innbyggertall på 17.851 vil ha økt til 18.092 i 2035 og 18.345 i 2050.
SSB «spår» nedgang i befolkningstallet i alle aldersgrupper under 67 år, og bare en liten økning i aldersgruppa 67-79 år, fram til 2050.
Flere får demens
På landsbasis tilsier framskrivingene at det vil bli flere innbyggere i alderen 65 år og eldre enn barn og unge under 20 år i 2030. Den situasjonen har allerede inntrådt i Innlandet, og som blant annet medfører at det er en høyere andel demente her: 2,4 prosent mot 1,88 på landsbasis. I Kongsvinger er prosentandelen 2,43, mens i den «aldrende» nabokommunen Grue er den hele 3,36 prosent. Med økt levealder blir det også flere som får en demenssykdom.
Alle disse framskrivingene av folkemengde gjelder det såkalte hovedalternativet til SSB, det vil si at byrået baserer seg på middels nivå på fruktbarhet, innvandring og levealderutvikling. Samtidig er det grunn til å påpeke at det er knyttet flere usikkerhetsfaktorer til slike framskrivinger.

Hvor flytter folk til og fra, hvorfor flytter de og hvilke konsekvenser får det hvor folk i Norge velger å bo?
Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK. Mitt Kongsvinger deltar i prosjektet.



