Utfordrer rettssikkerheten
Advokat Jørn Mejdell Jakobsen mener vi bør ta på alvor at hver tredje påtalejurist vurderer å slutte. – Det utfordrer rettssikkerheten, sier den erfarne advokaten.
Han har med interesse fått med seg bekymringene til Julie Dalsveen, som er politiadvokat og tillitsvalgt for Politijuristene i Innlandet, i kjølvannet av undersøkelsen som fortalte at en av tre påtalejurister vurderer å bytte jobb. Dette er en utvikling Jørn Mejdell Jakobsen har sett komme, og vært bekymret for i lang tid.
– Jeg har over tid sett hva som skjer, og synes det er leit. Jeg har stor sympati med hver enkelt politifullmektig og politiadvokat. De opplever stort arbeidspress og mangel på kontinuitet når erfarne politiadvokater gir seg. Det er en utfordring for progresjonen og effektiviteten deres. Det gjør at rettssikkerheten i mange situasjoner blir utfordret, sier advokaten, som selv har erfaring som politijurist i Kripos og Kongsvinger.
Uheldig situasjon
Av fire påtalejurister ved Kongsvinger politistasjon har en rundt 12 års erfaring. De øvrige ble ansatt i 2019 og 2020, og er per definisjon fortsatt under opplæring. Det mener Mejdell Jakobsen er svært uheldig.
– En fersk fullmektig skal ha sterk ryggrad for å si til en erfaren etterforsker at det du har levert til meg ikke er godt nok. Derfor kan vi oppleve at saker blir avgjort av unge og uerfarne påtalejurister, til tross for manglende bevisinnhenting og etterforskning som burde vært gjort bedre. Dette bidrar til at rettssikkerheten kan stilles i fare for siktede, eller at fornærmede kan oppleve at saker blir henlagt fordi det ikke er gjort godt nok grunnleggende etterforskningsarbeid.
Riksadvokatens ord
Advokaten påpeker også at sakers alder er blitt en utfordring, noe han ser stadig mer av. Fra sin tid i politiet har et foredrag fra tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch brent seg fast i minnet. Busch er den som har hatt riksadvokat-embetet lengst, og han prediket at straff skulle være ferskvare.
– Busch sa at straff skal serveres varmt. Nå opplever vi at straffesaker bringes til bordet halvferdig og avkjølt, noe som ikke er i tråd med den gamle kjempens ord. Vi kan ikke ha det slik at vi irettefører saker i 2021, som omhandler påståtte forhold fra 2012-2014, på grunn av sendrektighet. Da er det gitt på forhånd at vi vil oppleve at reaksjonen blir annerledes enn det lovgiver hadde ment at det skulle være, som igjen undergraver det allmennpreventive ved et bestemt straffbart forhold. For når saker blir liggende ubehandlet i ett år, er det brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), artikkel 6. I 2016 sa Høyesterett at det skal – ikke kan eller bør, men skal – få direkte betydning for straffereaksjonen. Så kan enkelte sikkert si at en straffereduksjon i seg selv vil være positivt for den domfelte. Men belastningen av å vente på en straffereaksjon kan være større enn hva en normal reaksjon ville vært. Samtidig kan det også være en belastning for fornærmede, som vil kunne føle det som et nytt overgrep at gjerningsmannen får lavere straff på grunn av politiets sendrektighet, sier han.
Ikke alltid grønnere
Mejdell Jakobsen er kritisk til hva politireformen har gjort med politijuristene. Han mener det har skapt større avstand mellom ledelsen og de utøvende juristene.
– Jeg tror politijuristene grunnet sentralisering og spesialisering, kan oppleve at det nå er vanskeligere å ha en tett dialog med ledelsen og operative delen av politiet/etterforskere, enn hva det var tidligere, sier han.
Kongsvinger-advokaten har forståelse for at mange politijurister vurderer andre yrker, men han er rask med å påpeke at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden.
– Jeg har sittet ved begge sider av bordet, og kjenner godt fordeler og ulemper. Som privatpraktiserende advokat kan du være din egen lykkes smed. Men du kan også være din egen bøddel, slår han fast.
