Bogart skal bli besøkshund

Kongsvinger har alt fra geiter til hest og styrker satsingen på dyreassisterte intervensjoner. Frem til nå har tjenesten i stor grad vært drevet av frivillige og pårørende, men alle kommunens virksomheter skal sikres kontakt med dyr.

Selv om Roverudhjemmet per i dag ikke bruker dyr aktivt i miljøterapi, har de en besøkshund som kommer flere dager i uken sammen med en frivillig ved sykehjemmet.

— Hunden er med på turer og er til stor glede for våre pasienter. Den er også med inn på sykehjemmet. Det blir mye kos og hygge og vekker minner om egne hunder, sier Sissel Sætherskar, som er enhetsleder ved Roverudhjemmet.

Dyr kan skape trivsel og glede for mennesker på institusjoner og hjemme.

De kan ha en positiv effekt på menneskers helse og virke beroligende, men også være grunn til å bevege seg. Eldre kan ha stor nytte av å ha et dyr, både på heltid og som besøksvenn for å redusere ensomhet.

Nå styrker Kongsvinger kommune satsingen på dyreassisterte intervensjoner. Alle kommunens virksomheter skal sikres kontakt med dyr.

Besøksvennen Bogart

Om noen måneder skal Bogart (19 mnd.) begynne opplæringen som besøkshund.

Matmor Else-Marit Sætaberget (56) har ansvar for dyreassisterte intervensjoner (DAI) i Kongsvinger kommune. Hun jobber som rådgiver helse og har fullført videreutdanning i nettopp DAI.

Dette gir grunnlag for hvordan kommunen skal knytte sammen frivillige med besøksdyr og institusjonene. Virksomhetene i Kongsvinger har besøk av alt fra hund, katt, kyllinger, hest og geit.

Ønsker flere besøkshunder

— Kongsvinger er heldig med at vi er en distriktskommune, med mange som driver gårdsbruk med ulike typer dyr. Tjenesten er i stor grad avhengig av frivillighet og pårørende. Nå jobbes det for å få det formalisert og sikre at alle kommunens virksomheter får et godt tilbud med dyreassisterte intervensjoner, sier Else-Marit.

Det betyr ikke at man går bort fra frivillige, de trengs med videre.

For eksempel er behovet større enn det tilbudet er når det gjelder besøkshunder. Else-Marit oppfordrer hundeeiere til å ta opplæring i besøkshund hos Røde Kors, dersom man har en hund som kunne passe til dette.

— Vi er takknemlig for alle pårørende og frivillige som stiller opp med dyrene sine, som er fine å ha på besøk ved virksomhetene, og håper at de vil fortsette med det samtidig som flere vil bidra.

Dyret må være egnet

Det finnes ulike tilbud innen dyreassisterte intervensjoner, blant annet besøksdyr hjemme eller på institusjoner. Noen institusjoner har egne husdyr, på Langelandhjemmet bor også huskatten Miss Molly.

Når dagsenter for demenspasienter i Kongsvinger skal inn i nye lokaler, håper man å få på plass høner og kaniner på hageflekken utenfor.

I demensomsorg har dagaktivitetstilbud på gård vist å kunne bidra til en mer meningsfull hverdag, med aktiviteter som fôring og stell av dyr.

Enhetsleder for Langelandhjemmet og Skyrud demenssenter, Renate Mikkelsen, sier at koronaåret har gitt utfordringer for besøksdyr på institusjonene.

— Vi har hatt besøk av geitebukk på Langelandhjemmet og har dialog angående besøkshund, som vi setter ordentlig i gang med igjen da pandemien roer seg.

— Kattene vi har på demensavdelingene på Langelandhjemmet og Skyrud opplever vi som positivt for pasientene. Vi har stort fokus på aktiviteter på sykehjemmene våre, det å få besøk av dyr bidrar ofte til et samtaleemne om felles opplevelser mellom pasienter, ansatte og besøkende.

En viktig del av dyreassisterte intervensjoner er at dyret er egnet til denne type bruk.

For eksempel har Røde Kors en liste med hva som kreves av en besøkshund: Den bør være rolig, trygg, kontaktsøkende og forutsigbar og eier må ha god kontakt med hunden.

Else-Marit forteller at Bogart fortsatt er i tenåringsstadiet der alt er spennende.

Det er det også i byparken denne formiddagen, men får godbit som belønning fra matmor og er lydig. Bogart er kontaktsøkende og egnet som besøkshund og terapihund.

Hjemme er han vokter av flokken sin, ute er han rolig og sosial, uredd og tålmodig.

— Han kommer til å bli en fin besøkshund, bare hodet har landet, tror matmor.

— Har du sett programmet fra «Bølle til bestevenn»? Han er som hunden Anton når det gjelder det å gå inn bil. Det går helt fint å kjøre bil, og han er ikke redd for biler. Men akkurat den biten med å gå inn i bilen, det trener vi på. Det blir viktig om vi to skal reise rundt på besøk.

Flere hensyn tas

Dyr benyttes i terapisammenheng innen mange områder av helsetjenester. Dyreassisterte intervensjoner har også funnet veien inn i skole, kriminalomsorg og rusomsorg.

Det er litt på eget initiativ at Else-Marit tok videreutdanning i dyreassisterte intervensjoner. Hun er glad i dyr, hjertet banker litt ekstra for hund, forteller hun.

Men det er også på ønske fra kommunen. Det er mange hensyn som skal tas i samspillet mellom dyr og mennesker, faktorer som allergi, redsel, egnethet, dyrevelferd og lovverk.

Kommunalsjef helse og mestring, Cathrine Pedersen, forteller at deres strategi inneholder en rekke tiltak som skal bidra til gode helsetjenester for innbyggerne.

Blant tiltakene, som også er blant livsgledekriteriene, er å legge til rette for kontakt med dyr.

— Derfor har en av våre medarbeidere tatt videreutdanning og skal bidra til at vi får gode planer, rutiner og god rekruttering av frivillige som ønsker å bistå, i tett dialog med alle tjenestene i kommunalområdet. Dersom et sykehjem ønsker å ha høns som trivsels- og aktivitetstiltak, er det avgjørende at tjenesten har rutiner som sikrer også en god dyrevelferd, sier Pedersen.

Med hjerte for folk og dyr