«Etter en sommer hvor vi mistet 43 sauer til ulv og bjørn, forsvant gleden over å drive med dyr»

I snart 30 år har Karin Berg vært leder for samfunnshuset på Lundersæter, og selv om hun blir 78 år senere i år, har hun ingen planer om å trappe ned. I løpet av høsten starter hun og hennes medhjelpere igjen opp med de månedlige søndagsmiddagene på samfunnshuset, og innimellom skal det forberedes til konfirmasjoner og andre arrangement. Tiden flyr av sted for den aktive damen på Lundersæter som i 2020 ble tildelt kommunens frivillighetspris.

Samfunnshuset på Lundersæter er bygdas storstue, og det er her alle store og små begivenheter arrangeres. Lundersæterdagen, de etter hvert godt kjente søndagsmiddagene som tiltrekker seg middagsgjester fra hele distriktet, konfirmasjoner, bryllup og andre festligheter, alle blir de arrangert på samfunnshuset. Og selv om det i dag er et flott og veldrevet samfunnshus, har veien dit vært lang og til dels kronglete.

– For snart tretti år siden ble jeg spurt om å ta over ledervervet for samfunnshuset. Huset var da på konkursens rand, og jeg sa at det kunne jeg gjøre på en betingelse, nemlig at jeg selv fikk velge de jeg ville ha med meg i styret, forteller Karin Berg.

I starten var det så dårlig stilt økonomisk, at man etter en malerdugnad på samfunnshuset satt og rengjorde malerkostene, for så å selge dem til andre i bygda som trengte malerkoster.

– Jeg fikk med meg flere dyktige i styret, og vi fikk reforhandlet gjeld og gått gjennom økonomien, forteller Karin.

Mistet 43 sauer i løpet av en sesong

Karin Berg er født og oppvokst på en gård ved Bruntjennet på Lundersæter. Hun er eldst i en søskenflokk på tre, og egentlig var det hennes bror som skulle ta over gården, men da han tragisk druknet i Bruntjennet ble det Karin som skulle bli gårdbruker. Men først tilbragte hun noen år i Oslo hvor hun jobbet i et forsikringsselskap, før hun returnerte til Lundersæter på 1980 tallet.

– Vi drev blant annet med sauer på gården. Men etter en sommer hvor vi mistet 43 sauer til ulv og bjørn, forsvant gleden over å drive med dyr, forteller hun.

Egentlig skulle hun ønske at hun fortsatt kunne ha sau og forteller at det er trist å se kulturlandskapet gro igjen på bygdene fordi gårdsbruk legges ned, sier hun.

Etter at sauedriften ble avviklet, benyttet hun seg av et kurstilbud bønder i omstilling ble tilbudt. Dette kurset inspirerte til å bygge to hytter på gården som brukes til utleie.

– Først drev vi med korttidsutleie, men fant raskt ut at det var greiere å forholde seg til faste gjester som leier på åremål, sier Karin.

Litt for utålmodig til å være politiker

Ved siden av å være landbruker har Karin også hatt fast jobb på Kongsvinger. I 36 år kjørte hun daglig den tre mil lange veien mellom Lundersæter og Kongsvinger til en jobb på statistikken (SSB).

– Den halvtimes lange bilturen har aldri gjort meg noe, jeg har hatt mange fine opplevelser langs den veien med flott natur og dyreliv, forteller Karin.

Hun har to voksne døtre, som i oppveksten deltok allslags idrett, og det ble mye kjøring både hit og dit med dem, erindrer hun.

En periode i kommunestyret for Arbeiderpartiet har det også blitt tid til.

– Jeg er født arbeiderkvinne, og kommer til å dø som arbeiderkvinne, sier hun.

– Det politiske engasjementet kom da barna gikk på skolen, men jeg er nok for utålmodig som politiker, fortsetter hun.

Med barn som skulle på alle mulige aktiviteter, jobb på Kongsvinger, og politiske møter på kveldstid ble det mye bilkjøring.

– På den tiden kjørte jeg en gammel bil, og jeg ble en gang spurt om ikke jeg var redd for at bilen skulle stoppe. Da svarte jeg bare at så mye som den går, så rekker den jo ikke en gang å bli kald før den skal kjøres igjen, sier Karin og ler.

Tidligere var hun også med på elgjakt, men har selv aldri skutt noen elg. Nå for tiden går det mer i å tilberede elg som andre har skutt.

Bekymret for bygdas framtid

Samfunnshuset på Lundersæter er drevet som et Samvirkeforetak (SA) og eies i dag av Lundersæter vel, Lundersæter sanitetskvinner og av Lundersæter Idrettslag. Og det var gjennom idrettslaget der Karin var sekretær, at hun ble foreslått som leder for samfunnshuset. Nå har det blitt snart tretti år, og som hun selv sier, hun tar ett år om gangen.

– Fokus nå er å få tjent inn det tapte etter snart to år med pandemi. Driften er dyr, og med økte omkostninger ser vi at vi bør ha inn minst 100.000 kroner årlig til driften, forteller hun.

I dag er samfunnshuset gjeldfritt.

I 2020 kunne Karin Berg motta kommunens frivillighetspris for sitt arbeid med Lundersæter samfunnshus.

– Jeg ble helt satt ut da ordføreren ringte og fortalte at jeg var tildelt denne prisen. Jeg trodde hun ringte for å tilby meg jobben som ordfører, sier Karin og ler, før hun legger til:

– En slik pris har aldri vært i mine tanker da jeg har holdt på, forteller hun.

Karin er bekymret for bygdas fremtid.

– Vi må få flere yngre innflyttere som kan bidra med befolkningsvekst. Ellers blir det snart bare pensjonister igjen her, sier hun.

Starter opp igjen med søndagsmiddager

Siste søndag i september står hun og hennes medhjelpere igjen bak grytene på samfunnshuset, da starter man igjen opp med de populære søndagsmiddagene. Ideen om søndagsmiddager dukket opp i hennes datters bryllup. Under bryllupsmiddagen tenkte hun at det måtte gå an å lage middager som andre også ville komme og kjøpe.

Og om du lurer på hva som står på menyen på Lundersæter samfunnshus søndag 26. september, det blir Silpo, ekte Finnskogkost.