Fra Skansgården til Youngstorget

I 1834 var kjøpmann Jørgen Young den største skatteyteren i Kristiania. Den driftige stortingsrepresentanten var en av byens elite, men det hadde vært en kronglete vei fra oppveksten som foreldreløs i Vinger til det glade liv i hovedstaden. De færreste vet at Youngstorget er oppkalt etter Vinger-karen.

Jørgen Young ble født på Skansgården i Vinger og døpt 17. april 1781. Foreldrene var Elisabeth Kristine Jørgensdatter og den svenske gårdbrukeren Ole Jong, som rask skiftet navn til Young. Den unge gutten ble oppkalt etter morfaren Jørgen Poulsen Skansgården, som stammet fra Kongshaug-slekten i Grue. Samme dag som gutten ble døpt forlovet foreldrene seg, så det gikk kjapt i svingene.

Skjebnen ga ikke Jørgen noen god start på livet. I april 1785 døde lillesøster Maren Margaretha, bare ett og ett halv år gammel. Moren Elisabeth Kristine og lillebror Poul døde med få dagers mellomrom i oktober samme år. Mor var 21 år gammel og Poul knapt fire uker. Sykdom tok dem begge. Bare 32 år gammel fulgte Ole Young sin kone tre år senere, og året etter gikk morfar Jørgen Poulsen ut av tiden.

Arvet ingenting

Det var neppe bare enkelt å vokse opp på en storgård som til stadighet var i vanskeligheter på grunn av bestefarens mange krumspring. De første til stadig økt gjeld og søksmål, men unge Jørgen må ha fått med seg litt om forretningsdrift. Morfaren hadde store planer om å utvide tømmerhandelen, men fikk ikke orden på forretningene og døde sliten og med mye gjeld.

I 1785 er Ole Young bordskriver for Bernt Anker, som eier Nor Vestre. Det finnes en god del korrespondanse der Anker oppgir hva han er villig til å betale for tømmer fra distriktet. Vi vet ikke hvem som oppdro Jørgen, men sannsynligvis var det morens familie. Siden moren var død før morfaren var det onklene til Jørgen som arvet henholdsvis Skansgården og Skinnarbøl, med Skalfuruberget og Benterud.

Grosserervirksomhet

Det var en rekke kremmere og kjøpmenn i familien til Jørgen Young. Oldemoren hans, Kristine Haagensdatter, giftet seg med kjøpmann Hans Kjørboe da oldefaren Poul Jørgensen Skansgården gikk bort. Bestefarens bror, Bastian Poulsen, var dessuten landkremmer i Kongsvinger leir, og hans kone Ellen Sofie giftet seg på nytt med landkremmer Jonas Albrechtson.

Jørgen Young reiste inn til Kristiania, og i folketellingen 1801 er han oppført som krambodsdreng hos kjøpmann Johan Christensen i Storgata. I juli året etter fikk han borgerskap i byen og noen måneder senere giftet han seg med Johanne Torgersen, datter av Niels Torgersen som eide byens skipskran. Den velstående svigerfamilien hjalp nok det unge paret på vei, og i papirene ved vielsen er Jørgen oppført som «Kiøbmand».

Fra Fjerdingen til Storgata

Da datteren Elisabeth Magdalena ble født i august 1803, bodde ekteparet i Fjerdingen, et område nord for Vaterland mellom Storgata og Akerselva. Hovedgaten var Fjerdingens Gade, som i dag heter Christian Krohgs gate. Litt hjelp fikk han hjemmefra, da onkelen Hans Paulsen, som hadde overtatt Skansgården, kausjonerte for huskjøpet.

Kremmeren fra Vinger bygget stein på stein i sitt forretningsimperium, og da en brann raserte Bjørvika i 1819 banet det vei for en ny klasse kjøpmenn. Jørgen Young satset for fullt i trelastbransjen, i den andre enden av næringskjeden fra der bestefaren hadde hogd tømmer i skogene rundt Vingersjøen.

Et nytt husmannsvesen

Den nye industrien trakk bygdefolk inn til Kristiania, med håp om bedre tider enn ute på landet. Mange bygde seg små hytter, til borgerskapets forargelse. Young trengte arbeidskraft og hadde i 1815 kjøpt området Enerhaugen. Nå bygget han arbeiderboliger, som han delte ut og krevde festeavgift i form av arbeid. Prisen på en tomt var et gitt antall arbeidsdager avhengig av tomtens størrelse. I tillegg krevde Young at de skulle arbeide for ham, og han kunne si opp avtalen hvis de tok seg jobb hos andre. Det fungerte med andre ord som et regulært husmannsvesen.

Folk bodde tett, og Wergeland beskrev forholdene på Enerhaugen slik: «Intet bidrager mere til Elendigheten og Fordærvelsen end den slette og overordentlige kostbade Maade, hvorpaa nu den Fattige boer.» Ved en koleraepedemi i 1833 døde hvert niende menneske på Enerhaugen.

Ufred i hjembygda

Mens Jørgen Young slo seg opp som kjøpmann i hovedstaden var Norge midt oppe i et storpolitisk spill som skulle endre landet for alltid. I 1802 begynte Napoleonskrigene, som førte til det store flåteranet i 1807, og den påfølgende krigen mot Sverige i 1808-1809.

Hjemme på Vinger stod svenske styrker inntil Glomma på østsiden av elva i et forsøk på å erobre Kongsvinger festning, og de rekvirerte blant annet havre fra Skansgården. Hans Paulsen eide fortsatt gården, men etter mye frem og tilbake havnet gården hos dannebrogsridder Jacob Nielsen i 1812. To år senere fikk Norge sin egen grunnlov, oberst Krebs slo svenskene gjentatte ganger på Eidskog og landet gikk inn i en union med Sverige.

Politisk karriere

Alle transaksjonene rundt Skansgården angikk neppe Jørgen Young, som tross sin svenske far var ivrig patriot. Høsten 1820 ble han valgt inn som stortingsmann for «Christiania-opposisjonen», det vil si de som ikke tilhørte kretsen som var tro mot kong Karl Johan. Sammen med Markus Pløen bidro Young til at opposisjonen opptrådte samlet. Dette er bare noen få år etter krigen i 1814.

Blant sakene Stortinget behandlet på denne tiden var flere kontroversielle, som gjeldsoppgjøret med Danmark etter 1814, det norske flagget (vedtatt av Stortinget i 1821) og adelsloven. Svenskekongen ønsket å beholde adelen, men Young og hans meningsfeller var mot. En historie fra tiden forteller at Stattholder Grev Sandel hadde tilbudt en stortingbonde en anseelig sum for å stemme for adelsloven, og da lovet Young det dobbelte hvis han stemte mot.

Norges første bryggeri

I 1821 flyttet familien Young til Storgata 3 ved Kirkeristen, i et hus han kjøpte av faren til Waldemar Thrane. Til gården hørte både tobakkspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri. Young fikk murt opp et fjøs med plass til 100 kyr, som gikk på beite i området som ble kjent som Youngsløkken. Det strakte seg opp til Møllergata og bort til Hausmannsgate.

Hovedstaden var en relativt liten by på denne tiden med under 15 000 innbyggere og med liten eller ingen industri. I 1824 søkte Young om tillatelse til å føre frem vann til sitt maltgjæreri, som han hadde etablert da han flyttet til Storgata. Året etter skrev Drammens Tidende om «det i alle henseender fortræffelige øl, som den driftige Hr. Kjøbmand Young i Christiania leverer fra sit nyligen oprettede bryggeri». Bryggeriet ble en suksess, og da Young gikk bort var det Christian Julius Schou som kjøpte det for 9500 speciedaler. I dag eies Schous av Ringnes og Carlsberg-konsernet.

Borgerskapets løyer

Det tok ikke lang tid før Jørgen Young var blant byens rikeste og mektigste menn. Han hadde en rekke verv i ulike sammenhenger. I Storgaten 3 holdt han et gjestfritt hus, der politiske allierte gjerne måtte stikke innom for et slag biljard selv om herren i huset var ute. Han arrangerte store fester og hadde sju tjenestejenter og åtte tjenestegutter i arbeid. Da adelsloven ble innført ble det feiret durabelig i Storgaten 3, og de mange sammenkomstene hadde også politisk betydning.

I 1833-1834 var Jørgen Young den største skatteyteren i Kristiania og eide store områder i den voksende byen. Han gikk bort i 1837, bare 56 år gammel. Sønnen hans Niels O. Young ga kommunen grunne som ble til Nytorvet, og i 1951 skiftet det navn til Yongstorget – et minne om bondesønnen fra Vinger som ble Kristianias rikeste mann.