Fra vann til lys og varme – Et besøk i Kongsvingers største kraftverk

Som trafikant på fylkesvei 298, eller fra brua på E16 kan man se Kongsvinger kraftverk ligge som en brems for Glomma der den bukter seg nedover mot Fredrikstad og havet.

Mitt Kongsvinger har fått bli med de tre Hafslund Eco-medarbeiderne Leo Sørbye, kraftverksjef Innlandet, Vegar Kjos Andersen vedlikeholdsleder for Sør-Østerdal og Ragnhild Abrante, kommunikasjonssjef, på omvisning inne i det som er kommunens største kraftverk.

Eidsiva Vannkraft og Hafslund Eco fusjonerte i 2019 og er nå Norges nest største kraftprodusent med 80 vannkraftverk rundt om i innlandet, Viken og i Sogn og Fjordane.

I Kongsvinger kommune eier selskapet de fire kraftverkene Kongsvinger kraftverk, Brødbølfoss ved Brødbøl på Austmarka samt Bedafors og Varalden inne på Varaldskogen.

Vannfallet er avgjørende

Kongsvinger kraftverk ble bygget i 1975 ved Svartfossen. Her er det et naturlig fall på 10 meter som utnyttes for å få fart på vannet som driver turbinene.

Verket ble opprinnelig bygget med ett aggregat og en turbin for produksjon av strøm. Men i perioden 2008 til 2011 ble omfattende ombygging igangsatt for å øke kraftproduksjonen til nesten det dobbelte.

I dag har verket to aggregat og to turbiner som til sammen produserer strøm nok til ca 10.000 husstander.

Mye søppel i elva

Elvedemningen har fem enorme flomluker som brukes til å regulere vannet, hver av lukene er 10 meter høye og inntil 20 meter brede. Under storflommen i 1995 rant det 3 millioner liter vann gjennom disse lukene hvert eneste sekund.

Ved normal vannføring går det meste av vannet gjennom et inntaksrør som leder vannet gjennom to turbiner. Foran inntaksrøret er det montert en rist som fanger opp kvist og søppel som måtte flyte nedover elva.

Kraftverket samler årlig opp cirka 75 tonn med rask som sorteres og sendes til gjenvinning. I 2019 ble også 250 av KIL sine gule badeender fra det årlige anderacet samlet sammen etter å ha seilt hele veien fra sentrum og ned til Svartfossen.

Fiskene har sin egen vei

Også fisken har sin egen vei forbi kraftverket. På Kongsvinger er det nylig gjort oppgraderinger av fisketrappa, og en automatisk fisketeller som identifiser de ulike fiskeartene er installert.

Jevnlig observeres stor ørret på 50 cm eller større på vei oppover til gyteplasser lenger opp i vassdraget. Fra tid til annen sees også storørretene på oppimot en meter i trappa. Selv om det er mest vanlig at såkalte «strømsterke» fiskearter vandrer, så sees også Brasme, Abbor, Vederbuk og Stam regelmessig på vei forbi verket.

Beskjedent ytre, stort indre

På nedsiden av demningen ligger selve maskinhallen med turbiner og aggregat. På utsiden kan bygget se nesten litt beskjedent ut, men på innsiden forstår man at det er store dimensjoner.

Fra øverst under taket i maskinhallen og ned til turbinene og inntaksrørene er det nesten 30 meter. Langt der nede kan man faktisk gå under Glomma som fosser gjennom inntaksrøret og gjennom de to turbinene.

I selve maskinhallen er det god plass, og det trengs. Det meste av maskineriet befinner seg i etasjene under selve hallen, men ved større vedlikehold har man muligheter for å løfte ut store deler ved hjelp av en stor skinnegående kran oppunder taket.

Enorme mengder vann

Vannet som strømmer gjennom inntaksrørene sørger for at hver av de to turbinene på 5,5 meter i diameter drives rundt og omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi.

Ved normal drift kan hver av turbinene sluke hele 220.000 liter vann i sekundet.

Man skulle tro at mest mulig vann er optimalt for vannkraftproduksjon, men slik er det ikke. Ved større flommer vil mengden vann på nedsiden av fallet stå såpass høyt, at vannet som kommer gjennom turbinene fra oversiden ikke få samme fallet som normalt og det vil da være mindre energi å hente, og dermed vil produksjonen synke.

Automatisering

Den daglige driften av verket styres fra en kontrollsentral på Lillehammer, men alt kan også styres og kontrolleres lokalt fra et kontrollrom på Svartfossen.

I dette rommet har mannskapene full oversikt over vanntilførsel, strømproduksjon, trykk på diverse kjølepumper og mange andre ting som kreves for å drifte et slik kraftverk. Her er det store tavler med lamper og målere som lyser og blinker i tillegg til flere data-skjermer med alt av informasjon.

Kraftverket i Kongsvinger har en total bemanning på fem ansatte som også har tilsyn med de tre andre verkene Hafslund Eco eier i Kongsvinger. Etter hvert som verkene blir mer og mer automatiserte brukes mannskapenes kompetanse også på andre Hafslund-verk rundt om i Norge.