Gatenavn forteller historie

Hva har en soldat i Napoleons hær, en operasangerinne og en sykkelfabrikkgründer til felles? De er vegvisere i Kongsvinger. De har alle vært med på å gi identitet til byen. Dukker du ned i historien til personene bak gatenavnene våre, vil du høyst sannsynlig føle en voksende stolthet over alt det fantastiske dette stedet har vært med på.

Dette er andre del av i alt fem artikler om gatenavn i Kongsvinger, hvordan de ble til og historiene bak en del av navnene:

* GATELANGS MELLOM BUKKENE BRUSE OG DYRENE PÅ RASTA

* GATENAVN FORTELLER HISTORIE

* KONGSVINGER – BYEN MED FLEST KVINNER SOM VEIVISERE

* HVEM VAR DE – DE UKJENTE SOM FIKK EVIG LIV SOM VEIVISERE?

* HVORDAN BLIR MAN SKILT I KONGSVINGER?

Kongsvinger har gater som er oppkalt etter både kjente og mindre kjente personer. Noen er kjent fra historieboka, mens kjennskap til de øvrige avhenger av hvor mye du vet om byens historie og hvor lenge du har bodd her. Og – selv om du har bodd her lenge, er trolig flere av navnene fremmed for deg. For, hvor ofte stopper man egentlig opp og reflekterer over et personnavn på et vegskilt? Sikkert er det imidlertid, at gatenavnene bærer med seg kunnskap om folk, kultur og byutvikling. En kilde til styrket identitetsfølelse og stolthet over den lille byen vi bor i. En del av gatenavnene er gruppert tematisk og samlet i bydelsområder, andre har gått sin egen veg, for å si det slik. Mange representerer epoker i byens historie, noen forteller om pionervirksomhet innen industri og næringsliv, kunstnerkarrierer eller viktige høydepunkt i Kongsvingers utvikling. Blant de mange nøyer vi oss med et begrenset, men forhåpentligvis spennende utvalg.

«Grunnleggeren»

Vi gjør vårt første stopp i Tommelstads gate, som går fra Brugata forbi bedehuset og politistasjonen opp til Eidems gate. Et naturlig sted å begynne siden gaten er oppkalt etter postmester Ole Johansen Tommelstad, som er det nærmeste vi kommer en grunnlegger av byen. Postmesterens arbeid for å gi stedet kjøpstadsrettigheter endte med tildeling av bystatus i mars 1854.

«Helten fra Lier og Matrand»

Kongsvinger største militærhistoriske «kjendis» er uten tvil Oberst Krebs, eller Andreas Samuel Krebs som var hans fulle navn. Krebs har figurert som hovedperson i de mange ulike utgavene av «Festningsspillet» som har vært vist i byen de siste tiårene. Senest i publikumssuksessen «Oberst Krebs og festningssverdet» som hadde premiere sommeren 2021. Krebs ledet de norske troppene som slo svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i august 1814. Gaten hans er en sidegate til Nygata i Øvrebyen.

«Napoleons hær…»

Sisseners gate strekker seg på tvers av Øvrebyen. Fra Rynnings gate over Georg Stangs gate til Storgata. Der gjør den et hopp og fortsetter på andre siden av Festningsgata og ender ved Lavettvegen. Til tross for at gatenavnet har en beskjeden klang for mange Kongsvingerfolk er historien til William Sissener vel verdt å kjenne til. Født i Belgia i 1779. 20 år gammel ble han soldat i det som senere skulle bli Napoleons hær. Etter en periode i fangenskap i Russland, klarte han å rømme til København. Der ble han tatt opp i den Kongelige Danske Livgarde, og derfra var turen kort til Norge – men ikke til Vinger i første omgang, men til en militærkarriere i Trondheim. Så ville tilfeldighetene ha det til at en annen av Napoleons soldater, Jean Baptiste Bernadotte, ble tronarving til Sverige og senere Norge, under navnet Karl Johan. Den nye svenske prinsen så mange fordeler med å ha et nært forhold til en tidligere kollega i revolusjonshæren, og Sissener steg i de militære gradene. i 1837 ble han kommandant på Kongsvinger festning. Sissener og hustru, Maren Hals, fikk 11 barn. Skuespilleren Einar Sissener var en av etterkommerne, kjent blant annet fra filmer som «Den store barnedåpen» (1931) og «Fjols til fjells» (1957). Aksjemegler Jan Petter Sissener (1955 – ) er også en kjent person og medlem av den tallrike Sissener-slekta.

Travbane eller KOBBL?

«Traverstumpen» het den vesle veistubben som løper fra Tråstadvegen ned til gamle markensplassen ved Europris. Navnet fikk den opprinnelig på grunn av Kongsvinger Travbane som tidligere lå der Storhallen ligger nå. Så, for noen år tilbake, endret man navnet til fordel for «R.M Olsens veg». Reidar Martin Olsen flyttet hit fra Ålesund i 1936. Etter en tid som toller i byen, kom han med i KOBBLs (Kongsvinger og Omegn Boligbyggelag) ledelse like etter krigen. I mer enn 30 år var han en bærende kraft i boligbyggelaget. I disse årene så nye KOBBL-boliger dagens lys på Holtjordet, Digerudfeltet, Tråstad, Winsnesløkka, Skriverskogen, Langeland, Vennersberg og i Lia. I alt ble det bygget 2700 leiligheter for 8000 personer. Reidar Martin Olsen bodde selv i «Traverstumpen», og kom med andre ord «hjem» etter en lengre periode.

Opera i gatene

Siden Hamar har Kirsten Flagstads gate, oppkalt etter vår største operastjerne gjennom tidene, kunne ikke Kongsvinger være noe dårligere. Da nye gater skulle navngis i Marikollen dukket «Borghild Langaards veg» opp som et foretrukket valg. Sammen med Flagstad var sopranen Borghild Bryhn Langaard (1883 – 1939) blant våre ypperste kvinnelige operasangere i første halvdel av 1900-tallet. Hennes tilknytning til Kongsvinger var likevel beskjeden, men hun var født her som datter av bestyreren for brennevinssamlaget. Tre år gammel dro hun med familien til Kristiania. Så, midtveis i karrieren ble hun syk og flyttet tilbake til Kongsvinger for en kortere periode, og ga sangtimer.

Sykkelbyen Kongsvinger

«Sykkelbyen Kongsvinger» har markert seg flere ganger i landets historie. Glåmdal Sykleklubb kan, ifølge klubbens hjemmeside, smykke seg med tittelen landets mestvinnende sykkelklubb i perioden 1980 – 2000. Lenge før det, i 1897, så Norges første sykkelfabrikk dagens lys, – også det i byen vår. Da etablerte nemlig den unge gründeren Ole Westby fra Sør-Odal, «Kongsvinger Velocipedfabrik». Westby hadde utdannet seg i Tyskland og satset på det nyeste innen sykkelteknologi, sykler med like store hjul og pedaler som kunne være i ro selv om hjulene gikk rundt! Restene etter Westbys fabrikk er synlig der Kongssenteret ligger idag, og gaten, «Ole Westbys veg», ligger på industriområdet på Langeland.

SIVA

Vi avslutter denne lille byrunden med et stopp på SIVA. Der finner vi Norvald Strands veg i selskap med Jostein Svendheims veg. SIVA, som er kort for «Selskapet for Industrivekstanlegg» ligger langs Riksveg 175, Galterudvegen utenfor Kongsvinger. Anlegget oppstod i vekstsenterperioden på 60-tallet, og både Strand og Svendheim var sentrale skikkelser i denne perioden. Svendheim, som teknisk sjef for kommunen, Strand som ordfører for den nye storkommunen bestående av Kongsvinger, Vinger og Brandval. Vekstsenterperioden med Strand i spissen medførte opprettelse av rundt flere tusen nye arbeidsplasser, mens folketallet økte fra ca 13000 – 17500. Da Odd Finsrud ble ordfører i 1975, fortsatte Norvald Strand som rådmann.

Gatelangs mellom Bukkene Bruse og dyrene på Rasta