GIV lærer innvandrere smittevern

Viruset bekjempes ikke bare av intensivsykepleiere, kommuneoverleger og helsetopper. Kampen handler også om bokstaver på et ark.

På oppslagstavlen i andre etasje på Vekstsenteret i Kongsvinger henger ark med informasjon om korona på flere ulike språk. Her holder Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring, GIV, til.

Her når de ut til noen av gruppene som bekymrer helsemyndighetene mest.

Pandemien har rammet norske innvandrermiljøer hardt. Da koronasmitten brøt ut i Kongsvinger, var det to utbrudd knyttet til en moske og videregående skole, skriver kommunen i en evaluering til Statsforvalteren. Siden har 22. november vært datoen det vises til når det oppdateres om nye tilfeller.

Utbruddene fikk også konsekvenser for kommunens helsetjenester. En sånn situasjon vil man ikke tilbake til.

Så langt har 162 personer i Kongsvinger fått påvist koronasmitte siden 22. november 2020. Smittesituasjonen er en annen i Kongsvinger nå og vaksineringen er i gang. Man ser fremover, men står samtidig over nye utfordringer med mer smittsomme virusmutasjoner og vaksineskepsis er den neste.

Språkbarrierer, sosiale forventninger og manglende tillit til myndighetene kan stå i veien for smittekampen.

Underviser om smittevern

GIV er en viktig arena for nyankomne innvandrere. På skolen går 120 deltakere for å lære norsk, både flyktninger og personer som er kommet for familiegjenforening. De er ukjent med det norske samfunnet, i en hverdag som er ukjent for alle.

— Det er naturlig at flyktninger har lav tillit til myndigheter. De har flyktet fra hjemlandet fordi myndighetene ikke beskyttet dem, sier Gry Høgberg, daglig leder ved GIV.

Under pandemien har GIV fått tett dialog med kommuneoverlegen. De har bistått i rutiner for tolking under smittevernarbeidet i kommunen.

Sammen med kommunikasjonsavdelingen har de bidratt til å gjøre informasjon om smittevern på ulike språk tilgjengelig for innvandrere. Men arbeidet stopper ikke der, innholdet må også forstås.

— Vi tar smittevern inn i undervisningen, går gjennom informasjon om smittevern og viser hvor de kan finne informasjonen på sitt språk. Det undervises om smittevern generelt og om spesielle utfordringer for innvandrere. Vi jobber med å forstå sentrale ord og begreper, for eksempel forskjellen på karantene og isolasjon, og hva reglene betyr i praksis.

Lærerne som brobyggere

Når helseminister Bent Høie demonstrerer «meteren» på pressekonferanse eller helsedirektør Espen Nakstad forklarer at de neste månedene blir vanskelige, er dette lite tilgjengelig for innvandrere på grunn av språkbarrierer. Mange foretrekker å se på nyheter på TV fra eget hjemland, og det kan se ut til som mange fester mer lit til nyheter derfra enn fra norske medier.

Folkehelseinstituttene råder kommunene til å bruke brobyggere, ressurspersoner som har kunnskap og kjennskap til kulturene og miljøene. Å etablere god kommunikasjon og tillit er avgjørende i kampen mot smitte.

Ved GIV er 20 lærere ansatt. Kvalifiserte, engasjerte og dedikerte, beskriver Gry Høgberg lærergruppen som. De brenner for målgruppen, feltet og samfunnsoppdraget. Deres grunnleggende kjerneverdier sitter i veggene. De skal møte alle med respekt, ydmykhet, raushet og tillit.

— Det tror jeg er helt avgjørende for at vi skal kunne møte innvandrergruppen på en måte som gjør at de føler seg ivaretatt. Lærerne har en god og tillitsbasert relasjon til deltakerne. Mange stoler på informasjonen som læreren gir, sier Høgberg.

— Et utsagn vi har hørt her, er i forbindelse med at kommunen sendte ut brev til alle innbyggerne om massevaksinering. Kommunen oppfordrer innbyggerne til å registrere seg digitalt: «Når kommunene ser våre navn, vil vi som innvandrere få de dårlige vaksinene», ble det sagt da.

— Det er viktig at elevene er trygge på å lufte sånne tanker med lærerne. De kan forsikre dem om at ikke noen får god og noen får dårlig vaksine. Det viktigste bidraget vårt er å få elevene med i refleksjonsrunder og imøtekomme skepsisen.

I tillegg får de et nytt sosialt miljø på voksenopplæringen om de utsettes for sosialt press. Høgberg forteller videre:

— Noen deltakere har blitt invitert til venner i andre kommuner med høyt smittetrykk. De vet at de ikke skal reise på besøk til denne kommunen, men dersom de ikke takker ja til invitasjonen, vil de støte den som inviterte og ikke få invitasjon igjen.

36 forskjellige språk

Deltakerne på voksenopplæringen har ulike kulturer. De kommer fra Thailand, Filippinene, Sør-Amerika, Syria Iran, Irak og Afghanistan. I sum snakkes det 36 ulike språk. All opplæring ved skolen skjer med utgangspunkt i norsk, men skolen har både en arabisktalende lærer og en farsitalende. Noen deltakere kan engelsk, mange kan litt arabisk. Dette brukes i tillegg til kroppsspråk for å kommunisere med hverandre.

— Miksen av ulike kulturer gir en bedre forståelse og en utveksling av erfaringer som jeg har veldig tro på. Det er en positiv gruppedynamikk, sier Høgberg.

Skolen har akkurat startet på gult nivå igjen, som gir litt mindre begrensninger i det fysiske oppmøtet. Løsningen for skolen har vært at de som trenger mest støtte og hjelp, har fått komme på skolen. Små grupper og innenfor smittevernreglene.

— Noen deltakere klarer fint å koble seg opp på og bruke digitale læringsmidler. Men her har lærerne virkelig stått på og kastet seg rundt, som i skolene ellers, og tilpasset seg. Vi har faktisk mindre fravær og flere deltakere har meldt seg på undervisning digitalt. Det har gått bedre enn fryktet. Mange av våre deltakere innehar ikke så gode digitale ferdigheter, vi har jobbet mye med dette de periodene vi har vært på skolen.

Hold opplæringen åpen

Det har ikke vært noe smitte knyttet til skolen, men de har hatt en gruppe i karantene.

Daglig leder Gry Høgberg er mest bekymret over at man stenger voksenopplæringene rundt om i landet, fordi de er voksne og ikke barn og ungdommer.

— Innvandrerne er en sårbar gruppe. I dialog med kommuneoverlegen mener vi at det er klokt å holde norskopplæringen åpen, så lenge smittevern tillater det. Det er viktig at elevene får komme på skolen, ikke bare på grunn av smittevernarbeid. Mange som går her er i en sårbar livssituasjon. Her kan vi i større grad fange opp og få koblet på riktig instans.

— Mange deltakere har gitt uttrykk for at det er godt å komme på skolen igjen, i stedet for å sitte hjemme med vonde tanker for seg selv. Flere har kommet til Norge for kort tid siden, og har ikke noe sosialt nettverk. Derfor er det viktig at man ikke gjør det samme med voksenopplæringen, som man gjorde med høyskoler og universiteter hvor man stengte for fysisk oppmøte og da mister den kontakten med studentene.

Det å holde voksenopplæringene åpne handler også om sivile rettigheter. Det er innvandrernes plikt å gjennomføre norskopplæring og kurs i samfunnskunnskap, påpeker Høgberg. Ellers får de ikke permanent opphold i Norge og norsk statsborgerskap.

Livsmestring til de i livskrise

Gry Høgberg har vært daglig leder siden 2003, da GIV ble omorganisert fra fylkeskommunal til interkommunalt selskap. Bakgrunnen var at norskopplæring for innvandrer tiltok i omfang. GIV er et samarbeid mellom fylkeskommunen og Eidskog, Nord-Odal, Sør-Odal og Kongsvinger. På det meste har skolen hatt 320 deltakere.

— Jeg har vært med fra starten, og det har vært en spennende utvikling. Jobben gir meg mye, men det er også veldig utfordrende. Det er to skritt frem og ett tilbake i inkluderingsarbeid. Men det er et meningsfylt arbeid, både for lærere og deltakere. Jeg får mye igjen for å jobbe med så gode medarbeidere.

Hun forteller at hun er opptatt av fagfeltet, men at hun kobler av på fritiden med gåturer og trening. Turning er også noe som opptar henne og Høgberg er styreleder i KIL Turn.

Hun er ikke redd for å gi beskjed når hun mener noe er håndtert feil. Som når hun opplevde at fritidstilbudet til turnerne og klubbens fremtid sto i fare, etter at hallen skulle brukes til vaksinasjon.

— Samlet sett, så bryr jeg meg om mennesker. Det å kunne hjelpe mennesker her på GIV, bidra til livsmestring for folk som på en eller annen måte er i en livskrise, det føles veldig viktig. Noen har kommet til Norge og mistet alt de har.

Som ung student i Innsbruck kom hun selv tilbake til Norge etter å ha mistet foreldrene i Scandinavian Star-ulykken. Hun overtok barndomshjemmet på Roverud, hvor hun i dag bor med mann, to barn, en hund og to katter. Pandemien for henne har betydd en roligere tilværelse.

— Innvandrerne føler seg ofte ikke inkludert eller ikke nok verdt. Eksemplet med vaksine-utsagnet sier ganske mye om hvorfor smitteverntiltak ikke virker på innvandrere. Jeg fikk en klump i halsen når jeg hørte det, men det er et fint utgangspunkt for å jobbe med holdningsskapende arbeid, sier hun.

Før nyttår satte regjeringen i gang strakstiltak for å få ned smitten blant innvandrere. Flere av tiltakene handler ikke bare om å få ut informasjon, men også tilpasse den. Tiltakene er utarbeidet av en ekspertgruppe som har kartlagt årsaker til overrepresentasjonen av smitte i enkelte innvandrermiljøer.

I rapporten vises det blant annet til utfordringer knyttet til informasjon, sosialt press og manglende tillit til offisiell informasjon eller religiøse overbevisninger stå i veien for effektivt smittevern.

— Innvandrere kommer fra helt andre kulturer, de forstår verden på en annen måte. Vi kan ikke rekke pekefingeren og si at “din måte å forstå verden på er helt feil”. Da vil vi møts med akkurat det samme tilbake. Vi må sette lys på forskjellene, det er hvordan vi snakker om forskjeller som er viktig. Vi må ha respekt for at vi er forskjellige og være åpne for å lytte,

— Få innvandrere kommer i kontakt med etniske nordmenn. De får ikke innsikt i eller erfaring med hvordan vi tenker, for eksempel hvordan nordmenn har stor tiltro til myndighetene. Her har vi alle et ansvar for å inkludere de som kommer til Norge, så de ikke lever i et parallellsamfunn som skaper større avstand og forskjeller. Jeg håper ikke koronapandemien gir grobunn for rasisme.

Når kommunene ser våre navn, vil vi som innvandrere få de dårlige vaksinene