Her forskes det på Kongsvinger-dosene
Pfizer-dosene som ble oppbevart feil i nesten ett døgn i Kongsvinger, har bevist at vaksinen har bedre stabilitet enn de strenge kravene som følger med den skulle tilsi. Nå skal resultatene deles med resten av verden.
Eline Benno Vaage (22) er forskerlinjestudent ved Oslo universitetssykehus. Vi møter medisinstudenten ved Rikshospitalet.
Her forskes det blant annet på det som kalles for «Kongsvinger-dosene».
Dette betegner de 161 Pfizer-dosene som etter en lagringstabbe i kommunen først ble besluttes at måtte destrueres og kastes, før vaksinene i tolvte time ble reddet:
128 doser er satt «off label» på frivillige ved Oslo universitetssykehus. Dette er bruk utenfor preparatomtalen, som vaksineprodusenten ikke garanterer, men som kan forskrives med spesielle hensyn til og ansvar for bruken.
På Ullevål sykehus og laboratoriet på Rikshospitalet har avdelingen i samarbeid med Mikrobiologisk avdeling etablert en egen stasjon for mottak av prøver og en avansert analyseplattform for serologisk SARS-CoV-2 testing. Denne benyttes også til å teste prøver fra Folkehelseinstittutet og andre samarbeidspartnere.
Nå skal funnene som er gjort på Kongsvinger-dosene publiseres, slik at andre kan dra nytte av resultatet.
Ser på antistoffrespons
Forskergruppa ledes av Fridthjof Lund-Johansen. Han har vært med på å utvikle serologisk SARS-CoV-2 testing, eller antistofftesting.
Her måles antistoffrespons, og etter en vaksinering kan man undersøke om vaksinene har hatt forventet effekt.
De forskjellige koronavaksinene er basert på ulike metoder. Blant annet baserer Pfizer-vaksinen fra BioNTech seg på mRNA-teknologien, som er en heller ny vaksineteknologi. Denne innebærer at kroppen får en «oppskrift» ved hjelp av budbringer-RNA (mRNA), en genetisk kode som kroppen bruker for å lage proteiner.
Pfizer-vaksinen inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset/SARS-CoV-2-viruset. Vaksinen er kun en «budbringer» den kan ikke bli en del av menneskets DNA, og kan heller ikke forårsake covid-19.
— Når man får Pfizer-vaksinen vil mRNA som er oppskriften på spike-proteinet på covid-19-viruset, tas opp i cellene våre, forklarer Vaage.
Vaksinen lærer kroppen hvordan den selv skal bygge disse proteinene, som ved en eventuell infeksjon vil bli gjenkjent av kroppens immunforsvar. mRNA blir raskt brutt ned av kroppen og er borte bare noen dager etter vaksinasjonen.
Men jobben er gjort: Immunforsvaret husker den genetiske koden og kan gå raskt til verks med å ødelegge viruset og infiserte celler før en infeksjon får fotfeste.
— Ved en infeksjon vil da våre immunceller gjenkjenne spike-proteinet som ukjent eller fremmed, ettersom vi ikke har noe lignende protein i kroppen som lages naturlig av oss. Dermed startes en immunrespons mot virusproteinet som lager antistoffer. Det er dette vi analyserer for.
Gode resultater
— Poenget med antistoffer er at når man får SARS-CoV-2-virus inn i kroppen, vil antistoffene binde seg til spike som er uttrykt på viruset og nøytralisere det. Da vil ikke viruset kunne infisere våre celler.
Vaage deler fremgangsmåten for deres arbeid: Hvordan de fester spike-proteinet på plastkuler og deretter tilsetter serum. Hvis det er dannet antistoffer etter vaksinering, eller etter å ha vært smittet med viruset, vil antistoffene i serum binde seg til spike som er festet på kulene.
I neste trinn i prosessen tilsettes et nytt antistoff som binder seg til antistoffene som har bundet spike. Disse kalles «sekundær-antistoffer».
— Vi kan påvise binding av sekundær-antistoffet, og dermed også binding til spike, ved hjelp av et fluorescerende fargestoff. Dette måles i et flow-cytometer. Det gir et ganske klart svar på om vaksinene er effektive, dette er en ganske sensitiv undersøkelse.
Men hvor god respons har Kongsvinger-dosene?
I antistofftester kan det blant annet måles hvor mye antistoff som er bundet. Forskergruppen har også et kontrollpanel å sammenligne med, blodprøver fra personer som har blitt vaksinert med Pfizer som er behandlet etter rutinen.
— Det vi ser når vi har målt effekten, to uker etter vaksinasjon, er at det er en del spredning: Noen har fått kjempegod respons, andre har ikke fått like mye. Sammenlignet med kontrollpanelet og første dose med Pfizer-vaksinen, ser man at det er samme spredning der. Vi har dermed kunne konkludere med at Kongsvinger-vaksinen har fungert som den skal.
Pfizer-vaksinen krever imidlertid to doser for å få full effekt: Effekten etter to doser oppgis å være 95 prosent.
— Det tas blodprøver etter at de som er vaksinert med Kongsvinger-dosene i første dose, har fått dose to. Vi påser at vaksinen har hatt god respons hos alle etter dose to og at alle kommer opp i den responsen de skal ha.
Saken fortsetter
Nye rutiner i Kongsvinger
Pfizer-vaksinen krever ultrakjøling ved lagring over tid: Vaksinen lagres ved -75 °C før den sendes til kommunene.
Tiden begynner å løpe idet vaksinene tas ut av sentralt lager. Når vaksinen er opptint, har den en holdbarhet på 5 døgn ved 2-8 °C, og i tillegg inntil 2 timer ved romtemperatur (inntil 30 °C), fremkommer det av preparatomtalen.
Mitt Kongsvinger har fått innsyn i dialogen mellom Statsforvalteren Innlandet og Kongsvinger kommune. Der kommer det frem at vaksinene ble levert til et av byens legekontorer, for så å bli stående i romtemperatur over natten. Dette ble oppdaget morgenen torsdag 25. mars. Vaksinene hadde da blitt feil oppbevart i 19 timer.
Overlege ved Legemiddelverket, Sigurd Hortemo, påpeker at også vaksineprodusent Pfizer gjennomfører omfattende studier for å undersøke om vaksinen holder seg også når vaksinen oppbevares ved mindre rigide oppbevaringsbetingelser enn minus 70 grader.
— Dette kan føre til at råd om oppbevaring kan endres.
Med en gang rutinebruddet i Kongsvinger ble oppdaget ble det meldt fra om slik at lignende avvik kan forhindres, også i andre kommuner.
— Når dette først skjedde, så er det utrolig gode nyheter at resultatene tilsynelatende viser god effekt. Det er godt å vite at 161 vaksinedoser på ingen måter ble bortkastet. Dette kan være viktig informasjon til i fremtidige situasjoner, med tanke på logistikkplanlegging og vaksinehåndtering både nasjonalt og internasjonalt, sier rådmann Lars Andreas Uglem.
Kommunen har tatt fullt ansvar og flere ganger beklaget hendelsen, samt gått gjennom sine rutiner og innført nye prosedyrer.
Det skal påses at vaksinen settes til oppbevaring som er etter rutinen, for:
— Det er positivt at forskergruppa ved OUS benyttet anledningen til å skaffe lærdom av dette uhellet. Det bidrar til mer kunnskap om oppbevaring av denne typen vaksiner. Inntil videre må vi likevel følge reglene for oppbevaring og ta sikte på at slike uhell ikke skjer igjen, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.
