Hvordan blir man skilt i Kongsvinger?

Går du med en hemmelig drøm om å få oppkalt en gate etter deg? Hvordan kan du gjøre deg fortjent til en slik ære? Det er slett ikke usannsynlig, men skulle det skje er det et lite skår i gleden – det vil ikke skje i din egen levetid!

Dette er siste del av i alt fem artikler om gatenavn i Kongsvinger, hvordan de ble til og historiene bak en del av navnene:

* GATELANGS MELLOM BUKKENE BRUSE OG DYRENE PÅ RASTA

* GATENAVN FORTELLER HISTORIE

* KONGSVINGER – BYEN MED FLEST KVINNER SOM VEIVISERE

* HVEM VAR DE – DE UKJENTE SOM FIKK EVIG LIV SOM VEIVISERE?

* HVORDAN BLIR MAN SKILT I KONGSVINGER?

Kan du se for deg et nytt gatenavntema i et nytt boligfelt i byen? Fisk! Der har vi noe! Tenk på Glommas mange fiskearter. Lakes veg, Gjeddas veg, Abborvegen, Harrs veg. Hva med de såkalte «originalene» byen vår huset i gamle dager, «Hyplans veg», «Pis veg», «Tostens veg». Idrettsprofiler fra Kongsvinger, «Henry Nilsens veg», «Olav Nysæters veg», Kongsvingers eneste kvinnelige polfarer «Monica Kristensens veg». Kulturpersonligheter, «Håvard Gimses veg», «Levi Henriksens veg», «Øivind Roos’ veg»? Det er fortsatt mange muligheter, men hvordan er prosessen med å velge navn på nye gater?

Alf Mathias Lilleengen er rådgiver for kultur og idrett i kommunen, og den som styrer arbeidet med å tildele nye gatenavn. Han forteller om en nøye beskrevet og lovregulert prosess. Ny adresse er alltid utgangspunktet for navnevalgene, med mindre det er snakk om en navneendring slik tilfellet var da «Traverstumpen» byttet navn til «R.M Olsens veg».

Prosessen

· Et område skal bygges ut og nye boliger skal føres opp, og disse må ha en adresse.

· Adressenavnkoder opprettes for å sette vegnavn. En adressenavnkode er en fire – eller femsifret kode som kommunen tildeler hver gate / vei evt område.

· Vegnavn skal kartfestes og dette gjøres gjennom å knytte adressenavnkoder til veg – og gatenavn. Det er ofte entreprenører eller grunneiere som foreslår veg- og gatenavn.

· Kommunen sender situasjonskart og beskrivelse av tiltaket til høringsparter. Det kan være museum, historielag, grunneiere osv. Utbygger eller eiendomsutvikler er normalt ikke formell høringspart, men kan komme med innspill. Høringsfristen er normalt tre uker, men kan være lenger.

· Etter høringsfristen vurderer kommunen høringsinnspillene og begrunnelsen for forslagene til vegnavn i henhold til Stadsnavnlova og Språkrådets anbefalinger.

· Kommunen legger deretter frem en sak med delegert vedtak for politikerne, hvilket betyr at vedtaket er foretatt i henhold til Stedsnavnloven..

Veg eller vei? Etter Stedsnavnloven er det altså kommunene som gjør vedtak om navn på gater og veger, mens Språkrådet gir en navnefaglig tilråding om blant annet skrivemåten av navnet. Kommunene har ofte bestemt seg for å velge -gata eller -gaten, -vegen eller veien, så er tilfelle i kommunen vår også. Her heter det -gata som i «Storgata» og -vegen som i «Bæreiavegen».

I tillegg til Stedsnavnloven, som gir regler for hvordan navn skal skrives, finnes navngivingsprinsipper som er til hjelp i adresseringsarbeidet. Språkrådets hjemmesider nevner spesielt sju prinsipper. Vi nøyer oss med å nevne noen av disse.

Navnet bør ikke være støtende eller komisk

Man skal likevel ikke unngå tradisjonelle navn selv om disse kan gi negative assossiasjoner for folk som ikke kjenner bakgrunnen for navnet. Jammerdal utenfor bykjernen er et eksempel på et «tvilsomt» navn som har blitt stående fordi det knytter seg en akseptabel forklaring til navnevalget.

Navnet bør være lett å oppfatte, skrive og uttale

Adressenavnene skal hjelpe oss å finne frem dit vi skal. Derfor må en adresse være lett å oppfatte. En alterert person i telefonsamtale med nødetater, eller en bedugget taxipassasjer på vei hjem kan ha store fordeler av at adressen er lett å uttale.

En bør unngå å bruke navn på nålevende personer i adressenavnene

En ting er at man bør unngå den særlige prestisjen som de aktuelle personene vil få gjennom en slik oppkalling. en annen ting er at omdømme til en person kan endre seg over tid. Det anbefales at det går minst fem til ti år fra en person er død til en eventuelt bruker navnet som gatenavn. Som vi var inne på innledningsvis, uansett hvilke bragder som har gjort deg fortjent til et gatenavn, det skjer ikke i din levetid!

Vannledningsvegen Noen ganger endres gatenavnene, eller en anbefaling trekkes tilbake etter at ny informasjon har kommet til – etter klagefristen. Isak Bogers veg, som ligger i Bogeråsen, var etter historielagets anbefaling planlagt å hete «Vannledningsveien», fordi eldre folk hadde brukt dette navnet i lang tid. Isak Bogers barnebarn kom imidlertid på banen og kunne fortelle om bestefarens innsats blant annet når det gjaldt å etablere skogsbilveier og utmarksveier, ja det faktum at han var opphavsmann til selve veien som til slutt fikk hans navn.

En annen gatenavnkuriositet fra byen vår gjelder vegen som går til Nesteby og de fasjonable boligene ved Vingersjøen. Her ønsket man et vegnavn som var litt mer sofistikert, noe passende for godt bemidlete mennesker. Derfor ble navnet «Nesteby Allè» ønsket. Nå har det seg slik at en «Allè» er en gate hvor det vokser trær på begge sider langs vegen. Dette var ikke tilfelle med nevnte veg. Enden på visa ble at grunneier satte i gang med beplantning for å tilfredsstille betingelsene for et slikt navnevalg, og i dag heter vegen; «Nestebyallèen».

Mange i byen vår hisset seg opp da navnet «Festningsavenyen» ble nevnt i media. «Avenyen» var et ønske fra kommunen om å «markere og forsterke forbindelsen mellom Kongsvinger Sentrum og Kongsvinger Festning både visuelt og funksjonelt», som det heter i beskrivelsen vi finner på hjemmesiden til Norske Landskapsarkitekters Forening. Mange mente at dette navnet ville stride mot gjeldende navnepraksis i byen, og avenyen ble heftig diskutert en periode. Imidlertid viser det seg at vegen bærer dette navnet kun i prosjektet. Hva vegen kommer til å hete når, eller om den kommer, det får vi ikke vite på en stund, ennå.

Gatelangs mellom Bukkene Bruse og dyrene på Rasta

Gatenavn forteller historie

Kongsvinger – byen med flest kvinner som vegvisere

Hvem var de – de ukjente som fikk evig liv som vegvisere?