Kongsvinger-mann døde i politiarresten: – Sønnen vår fikk ikke behandlingen han fortjente

En Kongsvinger-mann døde i fjor høst etter åtte og en halv time i politiets varetekt. Foreldrene er kritiske til at sønnen aldri fikk legetilsyn slik han ba om, og de håper nå at politiet tar lærdom av det som skjedde.

– Alle som sitter i politiets varetekt må tas på alvor, uansett hva som er årsaken til at de havnet der. Dette handler om menneskeverd og respekt for andre. Vi opplever ikke at sønnen vår fikk den behandlingen han fortjente, sier mannens foreldre.

De får aldri får sønnen sin tilbake, men forteller hans historie i håp om at den kan bidra til forbedringer. Målet er at andre skal slippe å oppleve det samme som sønnen.

Foreldrenes uttalelser er gitt til Mitt Kongsvinger gjennom advokat Siri Brænden. Hun bistår dem i forbindelse med sønnens dødsfall i sentralarresten i Oslo.

Henlagt

– Foreldrenes oppfatning av lydopptakene fra cella er at sønnen ba om legehjelp, men at arrestforvareren snakket ham bort fra det ved å argumentere med kapasitetsproblemer. Det på tross av at han fortalte om sitt faste medisinbehov, hjerteproblemer og nylige utfordringer med stadige besvimelser. Både foreldrene og jeg er undrende til at arrestforvarere har kompetanse til å overprøve innsattes behov og ønske om legehjelp. Han ble avvist med forklaring om at det var for tid- og ressurskrevende å få tak i lege, sier Brænden.

Celle-dødsfallet er, etter påtaleinstruksen, obligatorisk etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Der er saken henlagt som «intet straffbart forhold anses bevist». Brænden har, på vegne av foreldrene, klaget avgjørelsen inn for Riksadvokaten.

Riksadvokaten har anerkjent spesialenhetens henleggelse, og saken er derfor endelig avgjort.

– Foreldrene er opptatt av at politiet må ta lærdom av det som skjedde, slik at de i fremtiden tar arrestantenes behov mer på alvor enn de gjorde i tilfellet med sønnen deres, sier Brænden.

Kritiserer ikke arrestasjonen

Bakgrunnen for at Oslo-politiet fattet interesse for Kongsvinger-mannen da han besøkte hovedstaden i fjor høst, var at påkledningen hans lignet signalementet de hadde på en etterlyst mann. Han viste seg å ikke være den de lette etter, men funn av narkotika og en kniv gjorde at politiet pågrep ham.

– Foreldrene kritiserer ikke politiet for pågripelsen eller innsettelsen i sentralarresten. Det de reagerer på er behandlingen han fikk, eller rettere sagt ikke fikk, fra arrestforvarerens side, sier Brænden. Hun viser i den forbindelse til forskrift om bruk av politiarrest:

I den står det blant annet at politiet, før innsettelse og under oppholdet i arresten, skal vurdere arrestantens behov for helsehjelp og sørge for nødvendig fremstilling for lege. Der går det også frem at innsatte skal gis rett til å ta kontakt med lege for nødvendig helsehjelp. Foreldrene oppfatter spesialenhetens henleggelse som om de har sett helt bort for dette.

– Ut fra avdødes argumentasjon, som tydelig kommer frem i lydopptaket, er det vanskelig å forstå at en arrestforvarer kan overprøve ønsket om og behovet for å snakke med en lege. Slik foreldrene ser saken, konfererte arrestforvareren verken med kolleger eller overordnede om dette ønsket. Vi kan heller ikke se at det eksisterer noen loggføring om at han ba om legetilsyn, sier Brænden.

– Slik opptaket fremstår for foreldrene, så nektes ikke sønnen legetilsyn i klartekst. Derimot opplever de en dialog mellom sønnen og arrestforvareren der sistnevnte overbeviser sønnen om at helseproblemene ikke er større enn at de kan vente til påfølgende dag. Dette begrunnes med knapphet på tid og ressurser, og at det ville ta veldig lang tid før en lege kunne komme, legger hun til.

Fremsto ikke påvirket

Brænden sier at foreldrene har mange ubesvarte spørsmål. Blant annet om hvilke forutsetninger en arrestforvarer har for å ta medisinske beslutninger på vegne av andre.

– Sønnen delte helseopplysninger med arrestforvareren. Disse handlet om medisinbehov, hjerteproblemer og besvimelser. Vi får aldri svar på om arrestforvareren hadde faglig forutsetning for å vurdere opplysningene med tanke på legetilsyn eller ikke. Det kan også tenkes at sønnen hadde et behov for å snakke med helsepersonell, uten at han ønsket å blottlegge dette for arrestforvareren. Foreldrenes uvisshet er stor. Hadde han fått innvilget legetilsyn ville det ikke vært grunnlag for spekulasjon slik det er i dag, sier Brænden – og legger til:

– Etter at han forsto at det ikke lot seg gjøre å få legetilsyn, sa han til arrestforvareren at det kanskje ville være like greit om han ikke våknet opp igjen. Heller ikke dette var et signal som endret arrestforvarerens holdning.

Det går frem av spesialenhetens påtalevedtak at avdøde ikke ble oppfattet som ruset da han ankom sentralarresten. Han beskrives ifølge Brænden som svært medgjørlig, og det går frem av etterforskningsmaterialet at han oppførte seg så ordentlig at en av polititjenestemennene takket ham for samarbeidet i forbindelse med innbringelsen.

I obduksjonsrapporten går det frem at Kongsvinger-mannen sannsynligvis døde av forgiftning med rusmidler og legemidler. Han ble funnet død under en inspeksjon cirka klokka 7.30 på morgenen. Innbringelsen skjedde klokka 22.19 kvelden før.

– Bilder fra sikkerhetskameraene viser at han døde cirka klokka 06.50. De bekrefter også at han ble inspisert gjennom hele natta slik instruksen tilsier. Det er ingen grunn til å kritisere de ansatte i sentralarresten for annet enn den manglende respekten for at han ønsket legetilsyn, sier Brænden.

Uten faglige forutsetninger

Foreldrenes klage handler derfor ikke om noe annet enn at sønnen ikke fikk tilstrekkelig oppfølging og legehjelp.

– Skuffelsen er stor over at saken er henlagt. Det har aldri vært foreldrenes ønske at enkeltpersoner skal straffes, men de håpet at Oslo politidistrikt ville bli ilagt en form for foretaksstraff. Det mener de at ville økt muligheten for at politiet i fremtiden viser større respekt for sine innsatte, sier Siri Brænden.

– Alle mennesker må tas på alvor, og arrestforvarerne må ikke ta avgjørelser uten at de har faglige forutsetninger for å gjøre det. Vi har forståelse for at det er travelt i sentralarresten i Oslo, men det må ikke gå på bekostning av folks helse og rettigheter, sier foreldrene.

– I dette tilfelle tar en arrestforvarer ansvaret for den innsattes liv basert på en samtale der sistnevnte – etter vårt syn – innstendig ber om helsehjelp. Vår opplevelse er at denne saken viser at terskelen for legetilsyn er altfor høy. Jeg støtter foreldrene i at det må være den største selvfølgelighet at enhver innsatt må innvilges helsehjelp hvis vedkommende ber om det. I dette tilfellet ble det til og med opplyst om faste medikamenter, hjerteproblemer og besvimelser, uten at arrestforvareren tilkalte lege. Det fremstår for øvrig helt utrolig at sentralarresten i Oslo ikke har eget helsepersonell tilgjengelig, sier Siri Brænden.

600 legebesøk i fjor

Sentralarresten i Oslo hadde i fjor 600 legebesøk. I tillegg blir en rekke av de innsatte fremstilt for lege på veien mellom pågripelse og arresten.

– Hos oss er det ingen terskel for å ringe lege. Hvis en innsatt ber om det, kontakter vi den kommunale legevakta slik kravet i instruksen tilsier.

Det sier seksjonsleder Frank Halse. Han leder sentralarresten i Oslo.

– Men, det er en forutsetning at den innsatte er tydelig på hva han eller hun har behov for. Når det gjelder dødsfallet i oktober, mener vi at det aldri kom klart frem at han ønsket et umiddelbart legebesøk. Han var aktiv og kontaktsøkende gjennom natta, men ikke tydelig på at han hadde behov for lege der og da. All dialog med våre innsatte blir dokumentert med kontinuerlige lyd- og bildeopptak, sier Halse.

I påtalevedtaket fra spesialenheten kommer det frem at avdøde tidlig på natta fortalte om problemer med hjerte- og ryggproblemer, samt besvimelser. Det refereres til at han ga uttrykk for at han burde få snakke med en lege.

Det vises videre til at Kongsvinger-mannen på et tidspunkt har sagt at han ikke har bruk for medisinene sine før dagen etter, og at arrestforvareren skal ha oppfattet at ønsket om legetilsyn handlet om behov for sovemedisin. Arrestforvareren har dessuten, ifølge spesialenheten, forklart at avdøde etterpå skal ha sagt at «dersom legetilsyn ikke var mulig, så var det heller ikke så farlig».

– Det er etter spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at de ansattes tilsyn med, eller håndtering av den innsatte, har sammenheng med dødsfallet, heter det i påtalevedtaket.

Frank Halse understreker at saken fikk et tragisk utfall for alle parter, og at han har stor medlidenhet med de etterlatte. Oslo politidistrikt gjennomgår kontinuerlig rutinene i sentralarresten for å forebygge uønskede hendelser.

Halse får støtte fra sjefen sin, Egil Jørgen Brekke. Han er enhetsleder for Felles kriminalenhet i Oslo politidistrikt.

– Slik situasjonen er i dag må vi, som alle andre i Oslo, forholde oss til Oslo kommunale legevakt. Det innebærer at det kan ta mange timer før en lege kommer dersom ikke behovet er akutt, sier Brekke.

Han legger ikke skjul på at Oslo politidistrikt ønsker seg en permanent tilstedeværelse av lege i sentralarresten. Dette er de i dialog med Oslo kommune om. Spørsmålet er blant annet hvordan en slik løsning kan organiseres og hvem som skal betale.

– Det er Oslo kommune som er ansvarlig for legevakt i Oslo. Derfor bør de administrere en permanent løsning med lege i sentralarresten, men vi er innstilt på å måtte bidra økonomisk, sier Brekke.