Kvinnene styrer i Kongsvinger
Med kvinnelig ordfører, varaordfører og gruppeleder for det største partiet, er det kvinnene som har styringen i Kongsvinger. Kommunen har fostret kvinnelige politikere, inkludert den nåværende eldste innvalgte på Stortinget.
Forskere tror likevel at kvinner gir seg tidligere i politikken enn menn. De neste fem årene skal professor Ragnhild Muriaas ved Institutt for sammenliknende politikk finne ut om kjønn spiller en sentral rolle for hvor lenge folk blir værende i politikken.
— Vi må ikke bare identifisere barrierer, vi må også finne ut hva politikere gjør for å stå i det og komme seg videre, sier Muriaas.
I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen deler ordfører Margrethe Haarr (Sp), varaordfører Eli Wathne (H) og opposisjonsleder Elin Såheim Bjørkli (Ap) sine erfaringer fra politikken, og det å stå i den.
Det var ikke før i 2019 at Kongsvinger fikk sin første valgte kvinnelige ordfører ved et ordinært kommunevalg. Høyres Johanne Wetterhus var ordfører i noen måneder i 1995, etter at sittende ordfører døde.
Til gjengjeld hadde seks av elleve partier i kommunen en kvinne som førstekandidat i valget 2019:
Arbeiderpartiet: Elin Såheim Bjørkli
Høyre: Eli Wathne
Venstre: Inger Noer
Senterpartiet: Margrethe Haarr
Sosialistisk Venstreparti: Anne Margrethe Bolneset
Rødt: Torunn Arnesen
Selvsagt skulle det bli en kvinne
Sjansene for at det skulle bli en kvinnelig ordfører i Kongsvinger var stor, nesten uansett hvilket parti som ble valgets vinner. Til slutt ble Senterpartiet og Margrethe Haarr nettopp det.
— Det er veldig hyggelig å være Kongsvinger første valgte kvinnelige ordfører, sier hun.
— Feministen i meg sier at det var en selvfølge at en kvinnelig ordfører nå skulle bli valgt. Det var på tide. Balansen i inneværende periode er en gledelig utvikling.
Etter valget i 2019 endte andelen kvinner i kommunestyret på 39,4 prosent og 44, 4 prosent for formannskapet. Men ordføreren frykter en større utskifting blant sine kvinnelige politiker-kollegaer. Haarr mener det fortsatt er vanskeligere for kvinner å prioritere politikken.
— Risikoen er der for at kvinner er innom lokalpolitikken for en kortere stund, det er ønskelig å få kvinnene med en lengre periode. Samtidig går det med mye tid som folkevalgt, der er det hovedsakelig fritiden som brukes. Det kan være krevende over tid, om man i tillegg opplever å for eksempel bli hengt ut i sosiale medier.
Varaordfører Eli Wathne (H) tror at hersketeknikker og nedlatende sjargong mot kvinner på nett kan hindre flere, og spesielt yngre, i å bli med i politikken.
Wathne ledet i 2013-2015 Høyres kvinneforum i Hedmark Høyre. Både hun og Elin Såheim Bjørkli løfter frem kvinnepolitiske nettverk som en god inngang til politikken, og noe som gjør det lettere å stå i den over tid.
Under kommunevalget 2019 hadde Wathne og Bjørkli blitt enige om å stå sammen.
— Vi snakket om at vi måtte stå opp for hverandre på nettet. Vi kan være så uenige som helst i politikken, men man skal ha en anstendig debatt hvor man diskuterer sak og ikke tar person, og heller ikke person ut fra kjønn, sier Eli Wathne.
I 2019 ble også «Valgløftet» lansert. Alle landets ordførere gikk ut med et felles budskap før valgkampen om at politikere skulle behandle hverandre med respekt og gjensidig tillit. Det er noe Margrethe, Eli og Elin alle sier at de opplever i Kongsvinger, uavhengig av kjønn eller parti de tilhører.
Kvinnekamp alle dager i året
De har alle tre ulik inngang til og fartstid i politikken. Margrethe har vært med i snart tjue år, Eli i ti og Elin i seks år.
— Jeg har opplevd å bli godt ivaretatt i politikken, helt siden jeg kom inn som vararepresentant som 18-åring. Jeg har følelsen av at politikerne her er villige til å dele med seg av kunnskap. Personlig har jeg opplevd lite bruk av hersketeknikker mot meg fra andre folkevalgte i kommunestyret, sier Margrethe Haarr.
Hvorfor noen kvinner føler seg mer utsatt for bruk av hersketeknikker enn andre, er blant det som har engasjert forskerne i Bergen.
— Studier av kjønn og politikk peker gjerne på hvordan kvinner er «outsidere» i politikken. Det har vært mindre fokus på hva som gjør at mange kvinner får innpass og ikke føler at de blir motarbeidet. Her må vi rett og slett finne ut mer, sier Ragnhild Muriaas.
Eli Wathne kom inn i Høyre til kommunevalget i 2011. I 2018 ble hun kastet inn i rikspolitikken og møtte som vararepresentant for Kristian Tonning Riise på Stortinget, etter MeToo-varsler mot den tidligere Unge Høyre-lederen.
Eli forteller at hun før politikken alltid har vært samfunnsengasjert, særlig mens hun drev med teater og frivillig scenekunst.
— Jeg var aktiv i interessepolitikken, og var vel på noen politikere i forbindelse med teateret i byen. Så ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å stå på liste for Kongsvinger Høyre. Jeg hadde tidligere stemt på Høyre, men ikke vært medlem. Plutselig var jeg den kvinnen som sto lengst opp på listen, Høyre kom i posisjon etter valget og i min første periode ble jeg komiteleder for oppvekst. Jeg hadde også en gruppeleder, Odd Henning (Dypvik, journ. anm.), som fant frem lederprogrammet til Høyre og sa “her skal du melde deg på!”
— Det å satse på folk, uavhengig av kjønn, men å gi folk et nettverk og ha tro på og bygge de opp, tror jeg er nøkkelen til å få flere inn i politikken og at flere blir værende.
Elin Såheim Bjørkli kom inn i politikken i 2015.
— Da jeg kom inn i kommunestyret, helt fersk og uerfaren, og attpåtil ble valgt av Arbeiderpartigruppa til å være gruppeleder, formannskapsmedlem og planutvalgsleder, var læringskurven bratt. Jeg var så heldig at jeg i 2017 fikk bli med i Arbeiderpartiets «Kvinner på topp». Det gjorde meg tryggere i rollen som politiker og det var nok også noe av det som gjorde at jeg ble sikker i mitt valg om å si ja til å bli ordførerkandidat til kommunevalget i 2019.
Hun har bakgrunn fra fagbevegelsen og forteller at kvinnesak naturligvis står henne nært.
Med koronapandemien ønsker Såheim Bjørkli særlig å løfte frem kvinnedominerte yrker som samfunnets bærebjelker til den internasjonale kvinnedagen. Ordføreren, varaordføreren og opposisjonslederen er enige om at 8. mars er en viktig markering, men at jobben skjer alle dager i året.
Og man er ikke i mål ennå.
— Med tanke på at kvinner utgjør halvparten av befolkningen, er det i alle rom hvor det styres og bestemmes plass til flere kvinner. Det er flere grep som kan gjøres, blant annet hvordan man setter opp lister til valg. Det er bra at det er kvinner i de mest sentrale posisjonene i Kongsvinger, men det er ikke et mål i seg selv at det kun skal være kvinner. Viktigere er sammensetningen av kommunestyret, hvor man også skal sette sammen komiteer med ulike krav om kjønnsbalanse. Det er problematisk om det er for få kvinner med og om belastningen som følge av det blir større for kvinnene, sier Elin Såheim Bjørkli.
Fra Marie Aamodt til Karin Andersen
Selv om Kongsvinger har kvinnelig ordfører, er kvinner jevnt over underrepresentert i statistikken. Etter kommunevalget i 2019 er 35 prosent av landets ordførere kvinner.
Før høstens Stortingsvalg er 44 prosent kvinnelige listetopper, viser en kartlegging NRK har gjort. Det er ny rekord.
Karin Andersen (68) topper SVs stortingsliste til Hedmark valgdistrikt. Hun omtaler Kongsvinger kommune som banebrytende for kvinnelige politikere. I 1910 ble Marie Aamodt den første kvinnen valgt inn i formannskapet i Kongsvinger.
Også Andersen startet sin politiske karriere i Kongsvinger, i kommunestyret i 1983.
— Det var nærmest sjokkartet, jeg trodde ikke at jeg skulle komme inn, sier hun.
Andersen ble valgt inn i fire perioder, men søkte fritak den siste.
— Jeg hadde ikke planer om å bli politiker, men vokste opp med en far i fagbevegelsen og mor i saniteten. Jeg fant fort ut at jeg trivdes i politikken, hvor jeg kunne jeg bruke engasjementet mitt. Det kan være tøft å være politiker i dag, men det var ingen søndagsskole den gang jeg begynte heller.
Livet som politiker kaller hun slitsomt og rart, og samtidig som det er veldig privilegert. I inneværende periode har Andersen snart sittet 24 år på Stortinget og er den eldste innvalgte kvinnen på Stortinget i inneværende periode.
— Ser man på Norges befolkning, blir vi stadig eldre. Mange politikere slutter nok når de nærmer seg 70 år, men jeg tenker at det må være med noen “gamle kjerringer” også. Jeg har viktige erfaringer som kvinne som få andre i politikken har.
Selv betegner hun seg som en person som tåler en god del, men sier hun har forståelse for at kvinnelige politikere synes det kan være tungt å stå i politikken.
— Jeg tror jeg har klart meg mye på grunn av humoren min og fordi jeg tør å bli sint.
Men hun tar som regel ting med et smil, også når hun snakker om hvordan hun har “norgesrekord i utjevningsmandat”. Fire ganger har Andersen kjempet om utjevningsmandat i Hedmark. Hun kan også sies å ha rekord i taletid: “Jeg er ikke valgt inn for å holde kjeft – jeg bruker stemmen for de som har lite, for klima og for fellesskapet”.
— Jeg har en plakat hengende på veggen hjemme på Hamar, fra utstillingen Kvinnemuseet hadde på kvinner i politikken. Den viser en dame med lenke rundt foten som er løsnet, bak står mannen. Med dette maleriet hører det til et brev som Marie Aamodt skrev, fritt gjenfortalt lyder det: “Har vært i formannskapet, det forenes dårlig med ekteskapet. Abraham er bitter når Sara er ute av teltet”. Jeg synes det så god viser humoren og alvoret. Jeg tror kvinner i politikken har måtte ha en god dose med humor og selvironi, men også evnen til å kunne se litt stort på ting, for å holde ut.
Det var en selvfølge at en kvinnelig ordfører nå skulle bli valgt. Det var på tide
