Med hjerte for folk og dyr
Krogsrud Gård er for mange mest kjent som rideskole. Her er imidlertid langt flere dyrearter representert, og eier og drifter Line Brodahl kan fortelle om et bredspektret tilbud til stor glede for både to- og firbeinte.
Den landlige idyllen er til å ta og føle på langs vestsiden av Sigernessjøen. På Krogsrud Gård og Hestesenter bor flere hunder, katter, minigriser, kaniner, høner, kalkuner, sauer, geiter, en lama og over 50 hester. Ja, og eier Line Brodahl sammen med samboer og sønn, men det er ingen tvil om at det er dyra som står i sentrum.
På gården med utsikt over vannet er de fleste av dyrene – og alle hestene – omplassert. De er kommet til Line og familien enten som følge av omsorgssvikt, eller fysiske og psykiske skader. Andre simpelthen for å nyte pensjonstilværelsen.
Dyrevelferd og mennesketerapi hånd i hånd
Krogsrud Gård skriver på sine facebooksider at den bakenforliggende filosofien er å ta imot dyrene, rehabilitere dem og å gi dem et livslangt hjem. Med rehabiliteringen tar de også sikte på å bruke dyrene som virkemiddel for å utvikle empati, samhørighet og mestring hos mennesker i alle aldre.
Brodahl forklarer at omsorg for dyr er noe hun har kjent på siden hun var liten.
– Jeg var hun som gråt når mamma slo i hjel husfluer på kjøkkenet. Kanskje er jeg blitt litt mer realistisk med årene, men kjærligheten til dyrene er minst like sterk.
Lines familie var ikke spesielt hesteinteresserte da hun var liten, men hadde periodevis andre dyr, forteller hun.
– Mamma måtte til slutt gi etter, og som åtteåring fikk jeg min første hest.
På ungdomsskolen holdt Line rideskole hjemme for 20 kroner timen. Når Krogsrud ble til salgs for over ti år siden, med nærhet til byen og mulighet for den utviklingen Line så for seg, bestemte hun seg for å prøve å få det til.
Det har hun gjort, og selv om skalaen kanskje er større i dag, er det nøyaktig det samme som ligger til grunn. Nemlig interessen og beundringen for hvordan hester og andre dyr i tillitsfullt samspill med mennesker, viser en særegen og helt uforbeholden kjærlighet.
– Vi har jo i utgangspunktet et helt annet kroppsspråk og instinkt enn hesten, så det å få en relasjon til det som i bunn og grunn er et fluktdyr er helt spesielt, forteller Brodahl.
Fokus på bredde
Line hadde ikke trodd hun skulle drive i den størrelsesordenen hun gjør i dag.
– Folk sier jo at hest er den sikreste veien til konkurs, humrer hun.
For å unngå nettopp det, er hun klar på viktigheten av å bruke hele gården. I tillegg til tilbudene som går på hest og hestesport, driver hun derfor for eksempel salg av egg.
– Jeg vil selvfølgelig drive med, vise frem og videreformidle kunnskap om hest, men like viktig er gården i seg selv og de andre dyrene. For å si det sånn, folk har godt av å vite hvor eggene i kjøleskapet kommer fra.
Med stor tro på naturlig dyrehold og det organiske forholdet mellom natur, dyr og folk, tar de på Krogsrud daglig imot besøk av mennesker som bruker dyrene som en viktig del av sin terapi – gjennom trening eller bare samvær.
– Under utviklingen av den virksomheten jeg driver i dag, la jeg til grunn det jeg vet stemmer med mennesker. At når vi ikke får til noe, og dette får negativt utløp enten fysisk, psykisk eller resulterer i skader, så har vi godt av å komme oss opp og ut.
Vil være motvekt til bruk og kast
Det er en vedtatt sannhet at vi i større grad enn før er et bruk-og-kast-samfunn. Line ser med bekymring på at denne utviklingen synes å ha gjort seg gjeldende også når det kommer til folks dyrehold.
– Mye går på mote og det man kan tyne ut av dyrene i form av merverdi. Jeg er opptatt av at dyrene, det være seg hest eller andre, har en egenverdi.
Hun peker videre på at tålmodighet er helt sentralt når man skal holde dyr – og særlig hest.
– Ofte trenger en hest to år på seg bare for å lande. Så kan man begynne å ta tak i spesifikke områder eller bedømme hvordan den er eller ikke er.
Line trekker paralleller mellom dyr og menneskers psykiske helse.
– Verken folk eller dyr trenger å være topptrente eller å hevde seg for å være verdt noe. Det er blitt en gjengs oppfatning om at man alltid må satse og strekke seg mot toppen. Det holder å ha det gøy med aktivitet, bedyrer hun.
– Man trenger ikke sikte mot OL for å kunne ta seg en skitur, heller.
På Krogsrud er alle hestene omplasseringshester. Noen er for gamle til å fortsatt kunne hevde seg i sport på samme måte som før, andre har opplevd å bli skadet, mens noen aldri har gått i konkurranse eller blitt særlig håndtert i det hele tatt. For disse kunne utfallet blitt et helt annet dersom ikke Line og andre som henne hadde tatt de inn for rehabilitering, og gjort nytte av dem på annet vis.
Hun er tydelig stolt over hestene sine, som hun anser for å være kollegaer på lik linje med de på to bein.
– De er terapeuter, treningspartnere og kamerater for så mange mennesker, fremhever hun.
– Hestene er fullt brukbare, om enn på et litt lavere nivå enn det som var tiltenkt der de kom fra. Hos oss gjør hestene en utrolig viktig jobb i breddeidretten.
Samtidig er hun klar på at ikke alle kan rehabiliteres.
– Man skal ikke holde på en hest som kanskje er syk eller gammel for enhver pris, men av 100 dyr som blir tatt av dage, kunne kanskje 50 av dem ha fått et godt liv på steder som dette.
Rambo er en av disse. Han var dressurhest, men fikk forkalkninger i beina. Etter flere år på Krogsrud fant de kreftceller i det venstre øyet hans. Med gode prognoser og etter å ha prøvd seg frem for å finne ut hvordan han ville reagere på å bare se med det ene øyet, falt valget på operasjon.
– Jeg spurte dyrlegen om det var forsvarlig å operere han. Jeg fikk til svar at det var det, men at jeg måtte være veldig glad i hest, og litt mindre glad i penger, ler hun.
Full aktivitet
Alt av tilbud på Krogsrud påvirkes, som så mye annet, i større eller mindre grad av koronapandemien. Dette legger naturlig nok begrensninger på tilbudet, men mye består – selv i disse dager.
– Vi har blant annet 160 elever i uka til rideundervisning. Disse deltar på kurs, enten i gruppe eller privat. Utenom pandemien har vi ofte besøk av barnehager, skoler og andre grupper.
I den forbindelse, trekker Line frem at slike besøk på gården skal gi uttelling selv om man ikke er det ivrigste hestemennesket, eller har de beste forutsetninger. Er du 60 år og ønsker å ta opp ridning? Eller funksjonsnedsatt, men med et brennende ønske om å drive med hest? Det er bare å kjøre på, ifølge Line, som også arrangerer handicapridning.
– Vi matcher hest med person, og er folk skeptiske eller ikke har mulighet til å ri, er det mye annet spennende å finne på.
På sommeren arrangerer Krogsrud rideleir, ofte med mer enn 150 personer. På vinteren brukes hestene til kanefart (lystkjøring med hest og slede, journ. anm.).
– Vi samarbeider også med ulike aktører og arrangerer aktivitetsdager og turridning. I tillegg fungerer vi som besøkshjem for barnevernstjenesten.
Før jul ble en stor del av tilbudet stengt ned. Da måtte Line og gjengen snu på flisa for å holde aktiviteten ved gården oppe. De bestemte seg for å lage en digital julekalender der både to- og firbeinte fikk spille en aktiv rolle.
– Det ble kjempepopulært, og er noe vi har lyst til å fortsette med – uavhengig av korona.
Variert arbeidsstokk
Enda så viktig de firbeinte kollegene er for Line, er det de på to bein som må stå for det økonomiske, samt stell og diverse andre gjøremål. Til dette får hun hjelp fra over 30 medeiere i andelshester, som til gjengjeld lar hestene bli brukt til undervisning. I perioder har hun også folk til arbeidstrening på gården gjennom skole og tiltaksbedrifter, samt fem faste instruktører.
Line er utvilsomt driftig, men er glad for all hjelp hun kan få av både familie, venner og andre støttespillere. Og ikke minst treåringen – sistnevnte er tobeint og Lines egen…
– Jeg har en ordentlig god støtte i de rundt meg.
På Krogsrud har Line klart å bygge seg opp et eget lite samfunn for heste-, dyre- og naturelskere. Hun har helt klart mange jern i ilden, og ønsker å fortsette satsingen på den driftsformen som er i dag, og å utvide besøkstilbudet.
– Men først må vi håpe på litt bedre tider, avslutter hun.
