Norges største hjemmebrentsak

Dødsfall, trusler og rene mafiatilstander på Rustadmoen. Mor og tre sønner fra 18 til 22 år stod tiltalt da landets største hjemmebrentsak gikk for herredsretten i Kongsvinger. Far hadde tilstått, og datteren på 15 måtte være hjemme og passe småsøsknene.

Selv om brennevinsforbudet i Norge ble opphevet i 1927 var det nok dyrt med «kjøpebrennevin» i de harde 30-årene. Det var nok en av årsakene til den store hjemmebrentproduksjonen på Rustadmoen nord for Kongsvinger. Gårdbruker Kristian Rustad hadde tilstått. Nå stod hans kone Gunda og fire av deres 13 barn tiltalt i herredsretten. Gunda påberopte sig mannens arbeidsledighet og likegyldighet overfor sin familie som hovedårsak til ulykken. Hun hadde tre år tidligere fått 150 kroner i bot, og de tre sønnene var også bøtlagt fra før. Omsetningen hadde åpenbart holdt på en god stund.

Statspolitibetjent Jackwitz fortalte Aftenposten at dette var den mest omfattende hjemmebrentsaken han har hatt befatning med. Totalt ble det omsatt flere tusen flasker til fire kroner per flaske. Det var en alvorlig anklage. Særlig siden myndighetene nå ville slå ned på ulovlig hjemmebrenning.

Brennevinets svøpe

Alkohol var et stort samfunnsproblem for snart 100 år siden. I januar 1933 etablerte Finansdepartementet, Justisdepartementet og Sosialdepartementet et samarbeid med Riksaksjonen mot Hjemmebrenning, Smugling og Gauking. Det ble kartlagt utstrekning og arten av «rusdrikkovertredelser». I Hedmark var det til dels mye hjemmebrenning og rapporten kan fortelle om «meget hjemmebrenning i Vinger og Odalen, i Nord-Odal dog litt mindre enn før». Tilstanden var den samme i Solør. Når noen ble arrestert kom nye til.

I desember 1933 ble statspolitibetjent Konrad Jackwitz stasjonert på Kongsvinger for å lede kampen mot hjemmebrennerne i Solør-Odal, etter et ønske fra distriktets politimestere. Dette var en mann med høy anseelse i etaten og som hadde utmerket seg i denne typen saker tidligere. Resultatene lot ikke vente på seg.

Tøffe forhold

Det var neppe en stor hemmelighet at det foregikk omfattende hjemmebrenning på Rustadmoen. Under rettsaken var det kalt inn 41 vitner, så mange kjente til omsetningen. Som oftest holdt de voksne seg unna når kundene kom, slik at de kunne gå fri fra lovens lange arm. Hjemmebrenten ble overlevert av guttunger som så vidt var i skolealder. Enkelte kunder hadde kjøpt 10-12 flasker.

Brødrene Reidar, Helge og Ragnar ble varetektsfengslet på grunn av frykt for at de ville påvirke og true de mange vitnene. Det var tøffe tak på bygda den gangen. Datteren Ingrid (15) måtte være hjemme med de yngste søsknene.

– Enkelte av kjøperne møtte op til 2 mil fra «samlaget,» skrev Aftenposten 28. mai og la til at folk som har smak på brygget mente familien var gode hjemmebrennere»

Aktor var politimester Johannesen i Kongsvinger.

– Et par av de unge guttene var løslatt for en tid siden og friheten benyttet de til å true flere vitner med juling hvis de ikke holdt munn, forteller Johannesen til Aftenpostens reporter.

– Vi har forferdelig meget hjemmebrenneri her, flere hundre saker om året. Men De vil selv forstå hvor vanskelig det er å arbeide i et distrikt som utgjør 150 kilometer, legger han til.

To dødelige ulykker

Lensmannen i Vinger fortalte villig om skadevirkningene av hjemmebrenten og knyttet to dødsfall til omsetningen.

– Den ene som døde hørte til her i Vinger. Det var for omtrent to år siden. Han ble kjørt i hjel på Roverudveien av en bil etter at han hadde vært innom Rustadmoen og fått hjemmebrent. Det andre dødsfallet er en skredder fra Brandval som druknet.

Han forteller om omfattende hjemmebrenning, spesielt ute i skogene om sommeren.

– Den familien det gjelder er den verste. Der er hele familien med på trafikken, fra faren og moren til småguttene.

Aftenposten har også intervjuet lensmannen i nabobygda Brandval. Han mener det ikke brenner mer i sin bygd enn andre steder på disse kanter. Det spørs vel hva du er vant til.

Fengsel og bøter

De to eldste barna til ekteparet Rustad hadde flyttet ut og etablert seg andre steder. Det var Reidar Rustad på 22 år og sjåfør av yrke som måtte svare aktor mest under avhørene. Han sleit med dårlig hukommelse, og mente han ikke hadde solgt brennevin siden han fikk en dom 19. januar samme år. Han mente en rekke navngitte personer på Roverud, Brandval og Finnskogen nok holdt på verre enn ham.

Atten år gamle Ragnar ble konfrontert med trusler, og fortalte at det var mulig han hadde nevnt juling men at han ikke mente så mye med det. Helge på 20 år fremholdt at han heller ikke hadde solgt noe i 1934, men at han hadde spleist på en flaske med to kamerater og drukken den på Helgeby.

Forsvarerne mente det var nedbrytende og ødeleggende å idømme unge gutter lange straffer, og at det var meningsløst å dømme Gunda til fengsel. Hvorledes skulle det da gå med hjemmet og de mange barna? Det hele endte med strenge straffer: Gunda fikk 90 dagers fengsel, Kristian og de tre sønnene 70 dager hver. Saken mot Ingrid ble utsatt på grunn av den unge alderen.

Enden på visa

To år senere kom igjen Rustad-brødrene i avisene landet over, etter det grove ranet av Karen Haug på Brandval. Tre menn tvang seg inn på gården Østre Haug og mishandlet Karen og tjenestepiken Olea Lunder på det grøvste og stjal 53 000 kroner Karen hadde arvet etter moren. Hun hadde sloss som en helt, men de tre mennene hadde slått henne helseløs og stukket avgårde.

Statspolitibetjent Jackwitz og flere lensmenn tok opp etterforskningen og gjerningsmennene ble raskt arrestert. Det viste seg å være Reidar og Ragnar Rustad sammen med en Lidvald Moen. Reidar Rustad og Lidvald fikk fire års fengsel, mens Ragnar slapp med 3,5 år.

Hele historien om Rustadbrødrene får en riktig trist slutt. Våren 1944 ble Reidar, Ragnar og lillebroren Kåre arrestert av tyskerne og satt inn på Grini. I september skulle de fraktes til Tyskland med skipet «Westfalen», som forliste utenfor Pater Noster-skjæret i Bohuslen etter at det ble rammet av torpedoer. Hele 45 mann omkom, inkludert de tre Rustad-brødrene.