Reisen startet på festningen

Kongsvinger-mannen Sverre Skaar er administrerende direktør for den polske bussprodusenten Solaris sitt norske datterselskap. Men veien fram til jobben som administrerende direktør for et selskap som de siste årene har omsatt for mellom 60 og 300 millioner årlig, avhengig av anbud, startet på Kongsvinger festning.

Nå om dagen handler det meste om å levere et best mulig anbud på over 200 elektriske busser for trafikk i Oslo. Konkurransen er tøff, og oppdragsgiveren skal fatte beslutning senere i år.

Sverre Skaar var tre år gammel da han flyttet til Kongsvinger, og regner seg selv som Kongsvinger-mann god som noen.

– Min far Helge Skaar arbeidet i forsvaret, og vi bodde på Voss da han ble tilbudt stillingen som festningskommandant på Kongsvinger. Fra 1982 til 1988 bodde vi i kommandantboligen på festningen. Tiden på festningen ser han tilbake på som privilegert.

— Det å få vokse opp på et sted som har en så stor historisk betydning er noe spesielt. Det er vel en av få, hvis ikke den eneste norske festningen, som aldri ble inntatt av svenskene, og det er en historie vi må formidle og også være stolte av, forteller Sverre.

Det er viktig og ikke glemme hva festningen ble bygget for, det ble bygget som et forsvarsverk. Det at en del kulturarrangement er lagt til festningen, synes han er bra for å skape liv og røre og fremheve det sosiale.

– Samtidig, for en kar som er oppvokst der, så er jeg naturlig nok en smule betenkt over utviklingen med kommersialisering av festningen fortsetter han, og innrømmer at det føles spesielt og litt merkelig da vi møtes i kommandantens hage over en kopp kaffe. På 1980-tallet var dette familiens private hage og hjem, i dag er det restaurant og uteservering.

Spennende barndom på festningen

Barndommen på festningen var preget av mye spenning og moro, spesielt godt husker han at barnebursdager hjemme hos han var stas.

— Det var masser av plass vi kunne boltre oss på, forteller han.

Videre så husker han til dels festningens 300 års jubileum i 1982.

– Kong Olav kom på besøk og jeg skulle gi han blomster, jeg var sjenert og turte først ikke å levere blomsterbuketten, sier Sverre. Det kan også hende det var under det besøket den gryende interessen for biler ble lagt. I en artikkel i Glåmdalen fra konge-besøket forteller den gang tre år gamle Sverre at han var spent på hva slags bil kongen ville komme med.

– Det skulle vise seg at kongens bil, en Cadillac, var for stor for å komme opp på selve festningen, og en mindre bil måtte skaffes til veie, erindrer Sverre.

Ellers tilbragte han mye tid med mange av de ansatte og de som tjenestegjorde på festningen, noen av de har han fortsatt god kontakt med i dag.

Startet som bilselger på Kongsvinger

Etter tiden på festningen flyttet familien til den andre siden av Glomma og slo seg ned på Lensmannstomta. I ungdomstiden var han engasjert i politikken og jobbet samtidig på en av de lokale nærradioene som programleder og tekniker.

– Etter videregående var jeg usikker på hva jeg ville, jeg hadde fått meg jobb hos Rolv Snare her i byen, men startet samtidig på bilselgerskolen i Oslo, dit jeg pendlet tre kvelder i uka. Bilinteressen og utdanningen førte til en jobb som bilselger ved Vinger Bilsenter. Bilsenteret ble i løpet av denne perioden solgt til Stenshagen, og da jeg flyttet til Oslo for å studere videre fikk jeg jobb ved Stenshagen på Sjølyst, hvor jeg arbeidet ved siden av studiene, forteller Sverre.

Etter ett års opphold hvor han fikk lov til å bygge opp en konkurrerende bilkjede i Asker, ble han igjen kontaktet av nevnte Stenshagen, som ønsket at han skulle bli daglig leder for deres nye bilforretning på Lillestrøm, og som 25-åring ble Sverre landets yngste daglige leder i BMW og Honda-regi i en av Stenshagens bilforretninger.

Fra bil til buss

— Jeg har alltid drømt om å jobbe på importørsiden innen bilbransjen, og nå ble det ikke med biler, men med busser sier Sverre.

Historien om hvordan Sverre skulle få den jobben er ganske spesiell.

– En dag kom det en kunde inn i bilforretningen på Lillestrøm som ba om å få snakke med daglig leder. Denne kunden skulle kjøpe bil til sin kone, og kunne fortelle at han alltid likte å handle med daglig leder. Det ble bilhandel, og detaljene ble gjort på e-post. Kundens e-post-adresse gjorde meg litt nysgjerrig og det endte med at jeg spurte om det var dem som sto bak importen av Solaris busser til Norge, og joda det stemte. En stund senere traff jeg denne kunden igjen på et salgsarrangement, og vi ble stående og snakke. I løpet av den samtalen ble jeg spurt om hadde lyst til å ta over denne kundens jobb. Det viste seg nemlig at kunden var administrerende direktør for Solaris Norge, og skulle snart pensjonere seg, forteller Sverre.

Har levert mer enn 600 busser i Norge

I 2011 ble Sverre administrerende direktør for Solaris Norge AS, og etter hvert også styreleder for et selskap med en årlig omsetning på mellom 60 og 300 millioner kroner. Selskapet har cirka 30 ansatte rundt om i Norge, og det norske kontoret ligger i Oslo. Solaris er en polsk bussprodusent med hovedkontor og fabrikk i Poznan i Polen.

– Vi er store på det som kalles lavgulvs-busser, dette er busser med lave gulv for enkel adkomst. Solaris, som ble etablert i 1998, har levert mer enn 25.000 kjøretøy til by og regions-transport i flere hundre europeiske byer, og satser stort på elektrisk mobilitet. I Norge har Solaris levert mer enn 600 busser og trolley-busser over store deler av landet, kan Sverre fortelle.

I tillegg til selve formidling og salg av busser tilbyr de også service og har etablert egne verksteder i flere av områdene de har levert busser.

— Har vi ikke nok kjøretøy til å kunne starte noe eget, så har vi dedikerte partnere som vi har samarbeide med rundt i Norge, sier han.

Som leder er Sverre opptatt av å ta del i hele driften.

— Jeg liker å være ute for å treffe menneskene i organisasjonen, både her i Norge og også i Polen. Jeg mener at personlig kontakt med våre kunder er viktig, og at det må være rom for å kunne være et menneske og ha denne verbale kontakten. Vi blir altfor mye styrt mot digital kommunikasjon, det er bra i en periode, men langt ifra over tid, mener han – og legger til at de to siste årene har vært en spesiell situasjon.

Fikk nok av byliv og betong

Etter 16 år i Oslo fikk Sverre nok av bylivet og betong, som han sier det. Så midt i pandemien solgte han og hans samboer leiligheten i Oslo og kjøpte seg enebolig i Skriverskogen på Kongsvinger.

– Selv om jeg har bodd mange år i Oslo, så har jeg alltid hatt god kontakt med familie og venner på Kongsvinger. Jeg har til og med beholdt både tannlege og fastlege her i byen i alle disse årene. Min samboer, som ikke har noen tilknytning til byen utenom meg, har blant annet falt for byens ro med god tilgang til natur. Foreløpig så pendler hun til arbeid i Sandvika, men med universitetsutdanning og gode erfaringer som kosmetolog, går hun med planer om å etablere seg med eget firma i Kongsvinger. Og det er vel nettopp det byen ønsker, sier Sverre.

Byen må være på tilbudssiden for å vokse

Som lokalpatriot er Skaar svært opptatt av at byen må gjøre mer for å tiltrekke seg flere innflyttere.

– Jeg har hatt med meg venner utenbys fra som aldri har vært i Kongsvinger tidligere, og alle er de veldig positivt overrasket over hvor fin byen er, og hvor gode tilbud vi har. Dette må byen promotere mer, for å vokse så må vi være på tilbudssiden, mener Sverre.

– Men en ting vi må få bukt med, er alle de gode leserinnleggene som postes på sosiale medier, og som igjen skal bli ødelagt av usaklige kommentarer som i mange tilfeller ikke har noe med selve saken å gjøre. Vær glad for at folk har meninger, men ikke ødelegg temaet eller vær flåsete mot dem det gjelder, avslutter han.

E16 må bygges ferdig

En annen ting som opptar Sverre, er viktigheten av godt samferdselstilbud. For en som før pandemien hadde cirka 150 reisedøgn i året, tilbringer Sverre mange timer i bilen, og selv med noe hjemmekontor, reiser han flere ganger i uka inn til kontoret i Oslo.

– Nå må politikerne fatte en beslutning om hvor E16 skal gå, det spiller egentlig ikke så stor rolle hvor den går, bare vi kan få opp farta og få en beslutning slik at vi slipper flaskehalsen gjennom Odalen og Nes. Togforbindelsene til Oslo er også blitt bra. Men vi må kjempe videre for at det også i fremtiden skal være togforbindelse mellom Oslo og Stockholm som går på Kongsvinger-banen. Det er viktig for byen, forteller Sverre Skaar.

– Og selvsagt, en reel bussforbindelse både til Gardermoen og Oslo er på sin plass, avslutter han.